Papers by Kåre Sigvald Fuglseth
Gorgias Press eBooks, Dec 31, 2005
Gorgias Press eBooks, Dec 31, 2005
Gorgias Press eBooks, Dec 31, 2005
Prismet, Apr 7, 2020
Sammendrag: Artikkelen presenterer og drøftar m-laering i lys av danningsdidaktiske teoriar for å... more Sammendrag: Artikkelen presenterer og drøftar m-laering i lys av danningsdidaktiske teoriar for å utvikle kunnskap om laerarens profesjonsfaglege digitale kompetanse. M-laering er laering med mobile einingar som mobiltelefon og nettbrett. Artikkelen byggjer på resultat frå eit prosjekt gjennomført blant RLE-laerarstudentar om digitale laeringsressursar i filosofi-og etikkundervisning. I utgangspunktet starta prosjektet med ei skeptisk haldning, men vi vart positivt overraska. Terskelen for bruken er saers låg, og dei teknologiske løysingane er stabile, enkle og intuitive. Saerleg dei kreative og aktiviserande verktøy som ligg i desse, gjev nyttig danningspotensiale. Artikkelen viser òg til ei rad klassiske danningsdidaktiske problemstillingar som i møte med digital teknologi får ny aktualitet, og som er til god hjelp for laeraren. Det er lett å gløyme at innhaldselementet i undervisninga legg premiss for undervisningsmetoden. Danningsteorien om undervisning som «peiking» frå den tyske pedagogen Klaus Prange blir ei saerleg god hjelp til å forstå det som skjer i m-laering.
Springer eBooks, 2015
Phenomenology as a proto-language in educational empirical research. Some principles and a case-s... more Phenomenology as a proto-language in educational empirical research. Some principles and a case-study from video-analysis of e-teaching and e-learning
Kirke og kultur, Oct 12, 2010
Gorgias Press eBooks, Dec 31, 2005
Kirke og kultur, Mar 1, 2006
Kan vi arbeide med metodar i skulen utan å trekkje inn innhald og mål? Kva kan digital teknologi ... more Kan vi arbeide med metodar i skulen utan å trekkje inn innhald og mål? Kva kan digital teknologi gje av pedagogisk meirverdi? Kan tysk danningsteori framleis vere til hjelp til å forstå undervisning og læring? Denne boka handlar om det som skjer når danningsteori møter utfordringane med digital teknologi i skulen og særleg med bruken av mobile einingar (m-læring) i lærarutdanninga. Undervisningstema som er drøfta, er filosofi og etikk, engelsk litteratur og kunst og handverk. Sentrale perspektiv er henta frå den tyske teoretikaren Wolfgang Klafki (1927–2016). Klafkis kategoriale danningsteori blir kritisk drøfta i lys av dagens digitale utfordringar, og mottakinga av teorien hans i norsk pedagogikk og didaktikk blir òg vurdert. Forfattarane argumenterer for at Klafki framleis er aktuell. Eit sentralt poeng for Klafki var at danning er tosidig; ho har alltid både ei formal og ei materiell side. Vi kan ikkje «lære å lære» utan å lære noko. Han peika også på at det konkrete emnet har ei generell side, ein kategori, av større eller mindre danningsverdi. For å kunne velje læringsstoff og metode, må læraren og læreplanmakaren må ha ein fagleg idé om kva dette kan vere
Prismet, 1970
Religionskritikk får stadig større plass i vårt fleirreligiøse samfunn og utfordrar religionsunde... more Religionskritikk får stadig større plass i vårt fleirreligiøse samfunn og utfordrar religionsundervisning i skule og kyrkje. Artikkelen drøftar kva plass kritikk kan ha i religionsundervisning ved å sjå på sentrale teoretiske sider ved tilhøvet mellom kritikk og forståing som eit didaktisk grunnproblem. Drøftinga går føre seg på bakgrunn av teoritradisjonar i hermeneutikk, kritisk sosiologi og i danningsdidaktikk. Nokre klassiske, didaktiske problemstillingar og løysingar møter teoriar om kritikk generelt og religionskritikk spesielt. Hermeneutisk teori i Gadamers tradisjon får ein nøkkelfunksjon i teoretiseringar av undervisning og laering. Kritikk kjem i mange former, men har to hovudformer, som skiljande (vid tyding) og dømmande (trong tyding). Den saerlege laeringsverdien av kritiske spørsmål i trong tyding er knytt til rolla åt «negativ» erfaring, for laering er alltid omlaering. Religionskritikk må ein til sist sjå i lys av måla for undervisninga og ut frå danningsmål som både er absolutte og relative eller lukka og opne. Artikkelen konkluderer med at nokre former for kritikk ikkje er eigna i ein slik fleirkulturell didaktikk.
Sosiologi i dag, Jan 11, 2016
Denne boka er eit resultat av eit femarig forskingsprosjekt om rolla religion spelar i dei nordis... more Denne boka er eit resultat av eit femarig forskingsprosjekt om rolla religion spelar i dei nordiske landa (2009–2014), eit prosjekt med utgangspunktet i det norske forskingsinstituttet KIFO (Stiftelsen Kirkeforskning). Ho tek berre opp tilhove i Noreg. Seinare kjem det ei bok med samanlikningar av stoda i dei nordiske landa.
Sosiologi i dag, 2008
Husserl som sosiolog. Den sosiologiske vendinga hja Husserl og tilrettelegginga av eit fenomenolo... more Husserl som sosiolog. Den sosiologiske vendinga hja Husserl og tilrettelegginga av eit fenomenologisk perspektiv i human- og samfunnsvitskap. Artikkelen trekkjer fram dagens Husserl-forsking som peikar pa nye sider ved HusserlsA fenomenologi som gjer fenomenologien langt meir interessant for human- og samfunnsforsking enn det mange til no har trudd. Denne forskinga byggjer pa dei siste publikasjonane fra Husserl og pa dei etterlatne manuskripta hans â no publisert i Husserliana-serien med vekt pa droftingar av livsverda og vilkara for intersubjektivitet. Det vert argumentert for at Husserl ikkje lenger kan bli sett pa som metodologisk solipsist, men som ein ekte sosialfilosof og sosialkonstruktivist. Ei rad inngrodde vrangforestellingar i sosiologisk teori om fenomenologi ma difor avlivast og endrast i trad med denne nye Husserl-forskinga. Utfordringa ligg i korleis vi kan utvikle strategiar for tilretteleggingar av perspektivet i hove til terminologi, metodologiske prinsipp og forklaringsmodellar. For a svare pa denne utfordringa presenterer og kritiserer artikkelen tradisjonell kritikk av Husserl og viser korleis Husserl endra seg over tid. Det nye synet pa Husserl som sosialfilosof gjer A²g at vi kan kople han langt sterkare til den sosiologien som alt er fenomenologisk orientert, meir kanskje enn representantane for denne sosiologien sjolve har vore klar over. Representantar for denne retninga som Alfred SchA¼tz, Peter Berger, Thomas Luckmann og andre, kan likevel meir enn nokon annan teori vise oss korleis vi konkret kan leggje til rette for dei allmenngyldige innsiktene i fenomenologien i hove til empiriske undersokingar. Artikkelen viser dette ved ein presentasjon av horisontomgrepet hos Husserl og korleis denne forestellinga om ein horisont hos alle menneske kan koplast med teorien om kvardagens relevanssystem hos SchA¼tz og med delar av kunnskapssosiologien hos Berger og Luckmann.
Kirke og Kultur, 2014
De langsiktige konsekvensene av omlegginga i laererutdanninga begynner å tegne seg, og en må spør... more De langsiktige konsekvensene av omlegginga i laererutdanninga begynner å tegne seg, og en må spørre om det ikke er et stort paradoks at jo mer religion, livssyn og etikk ser ut til å ha betydning i norsk og internasjonal politikk og samfunnsliv, jo mindre plass får det i laererutdanninga. RLE-fag på vikende front RLE-faget var den største «taperen» etter omlegginga av norsk laererutdanning fra allmennlaererutdanning til grunnskolelaererutdanning uten obligatorisk RLE. Det skjedde i 2010 og denne artikkelen viser hvordan det har gått etter at emna i RLE for første gang i norsk historie ikke lenger var nødvendige for å bli laerer. av kåre fuglseth og åge j. schanke
Pädagogische Erfahrung, 2015
Phenomenology as a proto-language in educational empirical research. Some principles and a case-s... more Phenomenology as a proto-language in educational empirical research. Some principles and a case-study from video-analysis of e-teaching and e-learning
Uploads
Papers by Kåre Sigvald Fuglseth
The book demonstrates how the theorist and sociologist Alfred Schütz (1899–1959) responded to them.
In these texts we find his ideas about social reality as it unfolds based on the structures of the human life world (Lebenswelt). The world of life and everyday science are concepts and perspectives he knew from Edmund Husserl, the founder of phenomenology.
In his book The Meaningful Structure of Social Life (1932), Schütz followed Max Weber in the idea that society and culture revolve around interaction, where the researcher must grasp the meaning that lies embedded in the actions.
It is this “structure” that has become “construction” in Peter Berger's and Thomas Luckmann's The Social Construction of Reality. Berger and Luckmann had studied sociology with Schütz in New York in the 1950-ties. By then, Schütz had developed his perspective by including the theories of a number of American scholars in sociology, psychology and philosophy.
The collection of articles is aimed at researchers and students in the social sciences and humanities, but also researchers in the natural sciences who draw on society and culture in their studies.
Erik Karlsaune has translated the articles by Schütz to Norwegian and written an afterword about the translation work. Kåre Fuglseth has written an introduction that gives an excerpt of Schütz's biography and briefly presents the articles in the book