Yehuda Bauer
| Yehuda Bauer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. apr. 1926[1][2] Praha (Tsjekkoslovakia)[3][4] | ||
| Død | 18. okt. 2024[5][6] (98 år) Jerusalem[5] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, skribent, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Cardiff University (akademisk grad: bachelorgrad) Det hebraiske universitetet i Jerusalem (–1960) (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: historiografi) | ||
| Doktorgrads- veileder | Israel Halpern | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Medlem av | Israel Academy of Sciences and Humanities | ||
| Utmerkelser | Israel-prisen (1998) Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester The EMET Prize for Art, Science and Culture (2016) | ||
| Arbeidssted | Clark University Det hebraiske universitetet i Jerusalem Brandeis-universitetet | ||
| Fagfelt | Holocaust-studier, historie,[7] jødisk historie,[7] holocaust[8] | ||
| Doktorgrads- studenter | Tuvia Friling Hanna Yablonka | ||
Yehuda Bauer (1926–2024)[9] var en israelsk historiker med holocaust, folkemord og antisemittisme som spesialfelt. Han var professor i holocauststudier ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem og Israels ledende ekspert på feltet. Holocaust-forskningen baserte seg i stor grad på nazistenes arkiver og Bauer fremholdt betydningen av ofrenes stemmer og handlinger. Bauer viste hvordan jødene arbeidet for å bevare sin menneskelighet i gettoer og konsentrasjonsleirer, og han viste at det var mange titusen jødiske partisaner i motstandsbevegelser. Bauer publiserte 40 bøker og et stort antall vitenskapelige artikler om temaet.[9][10][11][12]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Yehuda Bauer ble født 6. april 1926 i Praha, Tsjekkoslovakia, og behersket tsjekkisk, slovakisk, tysk, hebraisk, jiddisch, engelsk, fransk og polsk. Familien forlot Praha i 1939 da Tyskland tok makten i Böhmen-Mähren. De kom på det siste toget til Polen 15. mars 1939 og flyktet via Romania til det britiske palestinamandatet. Han studerte ved Cardiff university i Wales og senere ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem; han bodde som ung på den sosialistiske kibbutz Shoval i det sørlige Israel, i Negev. Han tok pause fra studiene i Cardiff for å delta i den arabisk-israelske krig i 1948. Bauer oppnådde doktorgraden ved Hebrew University i 1960.[9][12][13]
Bauer var opprinnelig interessert i Israels samtidshistorie, mens hans venn Abba Kovner, som hadde vært partisan i Hviterussland, inspirerte ham til å fordype seg i holocaust. Raul Hilberg publiserte i 1961 The Destruction of the European Jews som den første store dokumentasjonen av holocaust. Bauer mente at Hilbergs fokus på gjerningsmennene var ufullstendig. Bauer mistet mange medlemmer av sin storfamilie i holocaust.[9][12]
Bauer døde i Jerusalem 18. oktober 2024.[12]
Virke
[rediger | rediger kilde]Bauers første betydelig verk var Flight and Rescue: Brichah (1970) som omhandlet forflytning av 300.000 overlevende jøder fra Europa til Palestina.[12]
Raul Hilberg mente at jødenes forsøk på å bevare sin menneskelighet og det jødiske samfunnslivet under nazistene ikke burde regnes som motstand. Bare væpnet kamp burde regnes som motstand ifølge Hilberg. Bauer mente at dette var en snever og misvisende fremstilling av jødenes situasjon; Bauer fremholdt at væpnet motstand stort sett ikke var mulig (blant annet på grunn av mangel på våpen) for de fleste jødene. Bauer mente at ulike former for ikke-voldelig motstand burde regnes med. Det var mer væpnet motstand enn Hilberg la til grunn og ifølge Bauer skjedde væpnet først og fremst da det ble klart at nazistene ville drepe alle jødene og ødelegge det jødiske samfunnet.[14]
Bauer mente at Adolf Eichmann visste utmerket godt hva som ville skje med jødene han fikk deportert. Eichmann hadde vært øyenvitne til gassing i Kulmhof. Ifølge Bauer var Eichmann en betydelig figur under holocaust og hadde stort handlingsrom i sitt virke.[15]
I boken Rethinking Holocaust fremholdt Bauer at holocaust ikke er uforståelig, men at det var ren ondskap. Ifølge Bauer skiller holocaust seg fra andre folkemord ved ideologisk og ikke pragmatisk motiv som er vanlig ved andre folkemord. Motivasjonen var blant annet basert på vrangforestilling om jødene som trussel mot "arierne". Bauer mentet at antisemittismen i nazisteliten var en avgjørende drivkraft for folkemordet, men at denne eliten kom til makten av årsaker som ikke hadde noe med folkemordet å gjøre.[16][17][18]
Bauer deltok i debatten om Daniel Goldhagens bok Hitler's Willing Executioners. Han var svært negativ til boken og stilte spørsmål om doktogradsavhandlingen, som boken er basert på, burde ha vært godkjent av Harvard.[19][20][11] Bauer hadde en annen tolkning enn Goldhagen: Ifølge Bauer kunne folkemord gjennomføres når en elite med et folkemordprogram tar makten i et samfunn i krise og samtidig vinner de intellektuelle. Antisemittismen i samfunnet dehumaniserte jødene og gjorde at det var lite motstand. Ifølge Bauer var gjennomføring av holocaust avhengig av å gjøre vanlige mennesker til del av det byråkratiske maskineriet.[21]
Bauer ble i 1996 direktør for International Institute for Holocaust Research, der han fortsatt var akademisk rådgiver etter pensjonsalder.[22] Han har vært tilknyttet Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance, and Research som rådgiver og var rådgiver for Yad Vashem, minnesmerket over de som ble drept i holocaust.[23]
Bauer mente at det var feil å sammenligne Hamas’ angrep på Israel oktober 2023 med holocaust fordi nazistene hadde en sterk stat til rådighet og fordi Israel kan svare militært på Hamas' angrep.[9] Bauer var kritisk til politikere som brukte holocaust til å rettferdiggjøre egne handlinger, han var særlig kritisk til statsminister Benjamin Netanyahu.[12]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Bauer ble 19. juni 2009 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for hans humanitære virke og arbeid mot rasisme og folkemord.»[24] Han ble tildelt Israel-prisen, landets høyeste utmerkelse.[9]
Utgivelser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Bauer, Y. (2002): Rethinking the Holocaust. Yale University Press[9]
- Bauer, Y. (1996): Jews for Sale? Yale University Press[9]
- Bauer, Y. (2017): American Jewry and the Holocaust. The American Jewish Joint Distribution Committee, 1939-1945. Wayne State University Press.[25][9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 123667402, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rg3sfz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0100754, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Diario Las Américas, «Fallece Yehuda Bauer, prominente experto israelí en el Holocausto», utgitt 20. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Times of Israel, «Prominent Holocaust historian Yehuda Bauer dies at 98», verkets språk engelsk, besøkt 19. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0100754, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0100754, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b c d e f g h i «Yehuda Bauer, prominent Israeli Holocaust scholar, dies at 98». Washington Post. 22. oktober 2024.
- ^ «Global Jewry pays tribute to professor and Holocaust historian Yehuda Bauer». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 19. oktober 2024. Besøkt 23. oktober 2024.
- ^ a b Hilberg, Raul (1997). «The Goldhagen Phenomenon». Critical Inquiry. 4. 23: 721–728. ISSN 0093-1896. Besøkt 23. oktober 2024.
- ^ a b c d e f «Yehuda Bauer, 98, Scholar Who Saw Jewish Resistance in Holocaust, Dies». New York Times. 22. oktober 2024.
- ^ «Yehuda Bauer, prominent Israeli Holocaust scholar, dies at 98». AP News (på engelsk). 20. oktober 2024. Besøkt 19. november 2024.
- ^ Pendas, Devin O. (2024). ««Den endelige løsningen», Holocaust, Shoah eller folkemord?: Fra separate til integrerte historier». Agora. 1-2 (på norsk). 42: 315–350. ISSN 0800-7136. doi:10.18261/agora.42.1-2.13. Besøkt 19. november 2024.
- ^ Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem. [Oslo]: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367.
- ^ Hoffmann, Stanley (2001). «Review of Rethinking the Holocaust». Foreign Affairs. 5. 80: 165–165. ISSN 0015-7120. doi:10.2307/20050285. Besøkt 23. oktober 2024.
- ^ Lavik, Nils Johan (2005). Politisk psykologi. Oslo: Pax. ISBN 8253027559.
- ^ Fure, Odd-Bjørn (26. mai 2002). «Tilintetgjørelsen av de europeiske jødene». Nytt Norsk Tidsskrift. 2 (på norsk). 19: 111–140. ISSN 0800-336X. doi:10.18261/ISSN1504-3053-2002-02-01. Besøkt 19. november 2024.
- ^ Finkelstein, Norman G.; Bauer, Yehuda (1998). «Goldhagen's "Hitler's Willing Executioners": An Exchange of Views». The Jewish Quarterly Review. 1/2. 89: 123–126. ISSN 0021-6682. doi:10.2307/1455290. Besøkt 23. oktober 2024.
- ^ Bauer, Yehuda (1997). Goldhagen, Daniel J., red. «On Perpetrators of the Holocaust and the Public Discourse». The Jewish Quarterly Review. 3/4. 87: 343–350. ISSN 0021-6682. doi:10.2307/1455190. Besøkt 23. oktober 2024.
- ^ Eriksen, Trond Berg (2005). Jødehat. [Oslo]: Damm. ISBN 8249609964.
- ^ «About the International Institute for Holocaust Research» Arkivert 8. september 2015 hos Wayback Machine., International Institute for Holocaust Research. Lest 5. desember 2015.
- ^ «Professor Yehuda Bauer» Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., International Institute for Holocaust Research. Lest 5. desember 2015.
- ^ Tildeling av ordener og medaljer: Søk i arkivet, kongehuset.no.
- ^ «American Jewry and the Holocaust». Wayne State University Press (på engelsk). Besøkt 23. oktober 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Intellektuelle antisemitter», intervju med Christiane Jordheim Larsen i Klassekampen, 26. august 2006.