Walter Raleigh
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Walter Raleigh | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 22. jan. 1552[1][2] East Budleigh Hayes Barton[3][4] | ||
| Død | 29. okt. 1618[5][6][7][8] (66 år) London[9] | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, lyriker, skribent, ridder, politiker, spion | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Oriel College The King's School | ||
| Ektefelle | Elizabeth Raleigh (1593–)[10][11] | ||
| Far | Walter Raleigh[10] | ||
| Mor | Katherine Champernowne[10][12] | ||
| Søsken | Carew Raleigh[10] | ||
| Barn | Walter Ralegh[10] Carew Raleigh | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | St. Margarets kirke | ||
| Utmerkelser | Knight Bachelor | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Walter Raleigh (født 1554 i Hayes Barton i Devon i England, henrettet 29. oktober 1618 i London) var en engelsk aristokrat, forfatter, poet, soldat, politiker, hoffmann, spion, oppdager, og fetter av Richard Grenville. Han er også kjent for å ha popularisert tobakk i England. Mange alternative skrivemåter av etternavnet hans eksisterer, inkludert Rawley, Ralegh og Rawleigh. Selv om «Raleigh» er mest vanlig i dag, brukte han selv den skrivemåten bare en gang. Hans foretrukne skrivemåte var «Ralegh».
Tidlig liv og karriere
[rediger | rediger kilde]Raleigh var født i Hayes Barton som ligger på grensen av Woodbury Common nær landsbyen East Budleigh i Devon i England. Han var halvbror av Humphrey Gilbert og Adrian Gilbert. Raleighs familie hadde en fundamental protestantisk religiøs tro og unnslapp så vidt forfølgelse flere ganger under den katolske dronningen Mary I av England (1553–1558). I barndommen utviklet Raleigh et hat ovenfor katolisismen, og var rask til å uttrykke det etter at den protestantiske Elisabeth I kom på tronen i 1558.
Innen 1581, etter et antall militære og marinesammenstøter i Frankrike, Irland og andre steder, hadde han etablert seg ved hoffet som Elisabeths favoritt. Fortellingen om at han en gang tok av en verdifull kappe og kastet den over en søledam for dronning Elisabeth slik at hun kunne gå over, illustrerer Raleighs teatralske manérer. Hendelsen skjedde antagelig aldri, men alle hadde blitt vant til å forvente den slags fra Raleigh, og Elisabeth likte alltid den slags manérer.
Den nye verden
[rediger | rediger kilde]
Raleighs plan for kolonisering i «Virginia» i Nord-Amerika fra 1585 mislyktes ved Roanoke-øya rundt 1587-1590.
Som en slags reiseagent satte han sammen en overbevisende brosjyre som oppmuntret europeere til å flytte til den nye verden. Til slutt ble en reise satt i gang og skipene landet ved Roanoke. De planla å sette av kolonistene og så komme tilbake noen måneder senere med forsyninger til dem.
Selv i dag har Roanoke-øya mange insekter og mygg og er dekket av veldig tette skoger. Det var ikke et ideelt sted å forlate kolonistene. Rundt 1589 eller 1590 returnerte skipene til Roanoke-øya med forsyninger. De kunne ikke finne en eneste kolonist. Roanoke-øya var ingen ideell plass å bli værende, og de lette etter kolonistene i bare rundt 45 minutter. Ifølge gjenfortellinger fant de ordet «Croatan» skåret inn i et tre.
Historikere gjetter på at det som antagelig skjedde var at de fleste kvinnene og barna døde kort til etter landingen, og mennene ble innlemmet i samfunnet til den lokale stammen, croatan. De europeiske mennene dro fordel av de innfødte kvinnene, dermed ble de drept av den innfødte høvdingen.
Raleighs innflytelse ble kraftig utvidet da han ble en av Elisabeths ledere for spionene, sammen med Francis Walsingham og var hovedsakelig ansvarlig for å ha avslørt Babington-komplottet (1586), et katolsk komplott for å avsette Elisabeth og erstatte henne med Maria Stuart, dronning av Skottland. Resultatet av dette var at Elisabeth gav Raleigh en eiendom på 160 km² i Irland. Maria ble dratt inn i Babington-konspirasjonen og ble i etterkant henrettet i 1587.
Han fikk i 1585 embetet Lord Warden of the Stannaries, som han hadde til 1603.
Irland
[rediger | rediger kilde]Raleigh tok del i slå ned Desmond-opprøret i 1579 og dro fordel av distribusjonen av land i etterkant. Han mottok 160 km² som inkluderte de viktige stedene Youghal og Lismore. Dette gjorde ham til en av de viktigste landeierne i Munster, men han hadde begrenset suksess i å få engelske tjenere til å slå seg ned på eiendommen. Youghal var hjemmet til Raleigh for korte perioder i løpet av de sytten årene han holdt land i Irland.
Det er blitt påstått at Raleigh skulle ha plantet de første potetene i Irland ved Youghal, og introduserte dermed en enkel, men næringsrik mat som skulle få en viktig innvirkning på Irlands fremtid. En gjenfortelling sier at Raleigh røykte i hagen i sitt hjem, Myrtle Grove, da en av hans tjenere som aldri hadde sett tobakk før, kastet vann over ham i frykt for at han hadde tatt fyr. Raleigh var borgermester i Youghal i 1588 og 1589. Blant hans bekjente i område var poeten Edmund Spenser som i likhet med Raleigh hadde fått land i Munster.
1590-årene så vanskeligheter på Raleighs irske plantasjer på en tid da hans egen formue var nedadgående. Han solgte sine irske eiendommer i 1602, og endte dermed sin involvering med plantasjen i Munster.
Senere liv
[rediger | rediger kilde]I 1591 ble Raleigh hemmelig gift med Elizabeth («Bess») Throckmorton, en av dronningens adelige hoffkvinner. Hun var elleve år yngre enn ham og gravid for tredje gang. Da det uautoriserte giftemålet ble oppdaget året etter, beordret dronningen Raleigh fengslet og Bess sagt opp fra hoffet. Det tok flere år før Raleigh gjenvant sin stilling. Paret forble trofast mot hverandre og i løpet av Raleighs fravær viste hun seg å være dyktig i å ta seg av familiens formue og rykte. Paret fikk to sønner, Wat og Carew, som vokste opp.
Raleigh var guvernør av Jersey 1600–3 og var ansvarlig for forsvarsverkene på øya. Han navnga den nye festningen som beskyttet ankomsten til Saint Helier Fort Isabella Bellissima, som ble kjente etter det på engelsk som Elizabeth Castle.
Kongelig velvilje varte derimot ikke. 17. november 1603, etter Elisabeths død, ble Raleigh stilt for retten anklaget for forræderi i den konverterte hallen i Winchester Castle antatt for å ha vært involvert i hovedkomplottet. Hans involvering ser ut til å ha vært begrenset til å ha møtt Henry Brooke, Lord Cobham og ingenting mer, men Raleigh var i unåde på den tiden. Han ble sittende i Tower i London til 1616. Mens han var fengslet skrev han en bok om antikkens historie (Hellas og Roma): The History of the World.
Raleigh ble løslatt fra Tower i 1616 for å utføre en ny ekspedisjon til Orinoco på leting etter El Dorado. Under ekspedisjonen plyndret hans menn under kommandoen til Lawrence Kemys den spanske utposten San Thome. Raleighs sønn Wat ble truffet av en kule og drept momentant i det innledende angrepet på byen. Da Raleigh returnerte til England krevde den rasende spanske ambassadøren at kong Jakob gjeninnførte Raleighs dødsdom.
Raleigh ble halshogd ved Whitehall 29. oktober 1618. Selv om hans popularitet hadde sunket betydelig siden hans elisabethianske storhetstid, ble henrettelsen av ham sett på av mange som både unødvendig og urettferdig. Noen historikere har ansett at det var en faktor som fremskyndet Stuart-dynastiets fall.
Arv
[rediger | rediger kilde]Filmklassikeren The Virgin Queen fra 1955, med Bette Davis, Richard Todd og Joan Collins, handler om forholdet mellom dronning Elisabeth, Raleigh og hans kone.
Hans navn blir sitert i Beatles-sangen «I'm So Tired» fra The Beatles (White Album).
Byen Raleigh, Nord-Carolina tok sitt navn fra Walter Raleigh. Fylket Raleigh County i Vest-Virginia er også oppkalt etter ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ GENUKI, www.genuki.org.uk, besøkt 5. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Heritage List for England, English Heritage-nummer 1334014, historicengland.org.uk, besøkt 5. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Walter Raleigh, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Walter-Raleigh-English-explorer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 11918, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gf0t5t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rmg.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p14661.htm#i146602, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Mark Nicholls, Penry Williams: Ralegh, Sir Walter (1554–1618). In: Oxford Dictionary of National Biography, Online-Version, Januar 2008 (zuerst im Druck 2004 erschienen), doi:10.1093/ref:odnb/23039.
- David Beers Quinn: Raleigh (or Ralegh), Sir Walter. In: William Stevens Powell (Hrsg.): Dictionary of North Carolina Biography. Bd. 5: P–S. University of North Carolina Press, 1994, ISBN 0-8078-2100-4, S. 165–167.
- Anna Beer: Patriot or traitor : the life and death of Sir Walter Raleigh, London : Oneworld, 2018, ISBN 978-1-78607-434-8
- Nicholas Popper: Walter Ralegh’s History of the World and the Historical Culture of the Late Renaissance. University of Chicago Press, Chicago u. a. 2012, ISBN 978-0-226-67500-8
- Mark Nicholls, Penry Williams: Sir Walter Raleigh. In Life and Legend. Continuum, London 2011.
- Edward Edwards: The Life of Sir Walter Ralegh. 2 Bände, Macmillan, London 1868 (Bd. 1: Life und Bd. 2: Letters digitalisiert im Internet Archive).
- Stephen Greenblatt: Sir Walter Ralegh. The Renaissance Man and His Roles. New Haven (CT) 1973.
Bibliographien
- Christopher M. Armitage: Sir Walter Ralegh, an Annotated Bibliography. University of North Carolina Press, Chapel Hill 1987, ISBN 0-8078-1757-0
- Jerry L. Mills: Sir Walter Ralegh. A Reference Guide. Hall, Boston 1986, ISBN 0-8161-8596-4.
- Raleigh Trevelyan – Sir Walter Raleigh (Penguin, New edition (2003)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
Wikiquote: Walter Raleigh – sitater