Vorteøgle

Vorteøgle
	Nomenklatur
	Heloderma horridum; (Wiegmann, 1829)
	Populærnavn
	vorteøgle
	Hører til
	giftøgler, ; Anguimorpha, ; skjellkrypdyr
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Økologi
Habitat:	skog
Utbredelse:	Mexico og Guatemala

Vorteøgle er en øgle som lever i vestlige deler av Mexico og Guatemala. Den er den eneste nære slektningen til den mer kjente gilaøglen.

Den er en stor øgle med kraftig kropp, stort hode, og korte, men kraftige lemmer. Halen er kort og tjukk, og kan ikke kastes av om en fiende angriper. Totallengden varierer fra 70–87 cm, så den er betraktelig større enn gilaøglen. Tunga er svart og dypt kløftet, og Jacobsons organ er sannsynligvis viktig for å finne bytte. Den har i likhet med gilaøgle et giftig bitt, men det er svært sjelden at mennesker blir bitt.

Vorteøgle er en spesialisert predator på fugle- og reptillegg, og klatrer av og til opp i trær for å sikre seg et bytte. Ellers kan den også ete små fugler og pattedyr, frosker, øgler og insekter. Hunnene legger 2–30 egg mellom oktober og desember, men de klekkes ikke før i juni–juli neste år.

Utbredelsen omfatter lave fjell med avrenning til Stillehavet i vestlige Mexico fra sørlige Sonora til Chiapas, og i tillegg er det en isolert bestand i det sørøstlige Guatemala. Innenfor dette området forekommer den i en høyde fra 400 til 1000 m over havet. Det er vanligst å finne den i tropisk lauvfellende skog, men den er også funnet i buskmark, og i eikeskoger i lav høyde. Den deles i fire underarter.