Hopp til innhold

VM i friidrett 2013 – 400 meter menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øvelser ved
VM i friidrett 2013

Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 m hekk kvinner
110 m hekk menn
400 m hekk menn kvinner
3000 m
hinder
menn kvinner
4×100 m stafett menn kvinner
4×400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Maraton menn kvinner
20 km kappgang menn kvinner
50 km kappgang menn
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Sammensatte øvelser
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

Øvelsen 400 meter herrer ved VM i friidrett 2013 ble avholdt på Luzjniki stadion 11., 12. og 13. august.[1]

Norge var ikke representert i øvelsen.

Medaljevinnere

[rediger | rediger kilde]
Gull Sølv Bronse
LaShawn Merritt
USAs flagg USA
Tony McQuay
USAs flagg USA
Luguelín Santos
Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk

Kvalifikasjonskrav

[rediger | rediger kilde]
A-krav B-krav
45,28 45,60
Dato Starttid Runde
11. august 2013 11.05 Forsøksheat
12. august 2013 20:05 Semifinale
13. august 2013 21:50 Finale

Resultater

[rediger | rediger kilde]
Nøkkel: q Raskeste ikke-firektekvalifiserte Q Direktekvalifisert NR Nasjonal rekord PB Personlig rekord SB Årsbeste

Forsøksheat

[rediger | rediger kilde]

Qualification: De første fire i hvert heat (Q) og de fire raskeste ellers (q) gikk videre til semifinalene.[2]

Plass Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 3 6 LaShawn Merritt USAs flagg USA 44.92 Q
2 5 7 Kirani James Grenadas flagg Grenada 45.00 Q
3 1 4 Tony McQuay USAs flagg USA 45.06 Q
4 2 5 Anderson Henriques Brasils flagg Brasil 45.13 Q, PB
5 3 8 Deon Lendore Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 45.17 Q
6 5 2 Jarrin Solomon Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 45.19 Q, PB
7 5 8 Javere Bell Jamaicas flagg Jamaica 45.20 Q
8 4 8 Luguelín Santos Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 45.23 Q
9 1 2 Jonathan Borlée Belgias flagg Belgia 45.24 Q
10 4 7 Kevin Borlée Belgias flagg Belgia 45.32 Q
11 2 7 Javon Francis Jamaicas flagg Jamaica 45.37 Q
12 2 6 Matteo Galvan Italias flagg Italia 45.39 Q, PB
12 2 2 Yousef Masrahi Saudi-Arabias flagg Saudi-Arabia 45.39 Q
12 4 5 Chris Brown Bahamas’ flagg Bahamas 45.39 Q
15 4 2 Nigel Levine Storbritannias flagg Storbritannia 45.41 Q
16 3 3 Pavel Maslák Tsjekkias flagg Tsjekkia 45.44 Q
17 2 3 Arman Hall USAs flagg USA 45.45 q
18 1 3 Nick Ekelund-Arenander Danmarks flagg Danmark 45.50 Q
19 3 5 José Meléndez Venezuelas flagg Venezuela 45.82 Q, PB
20 5 3 Gustavo Cuesta Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 45.93 Q
21 4 3 Omar Johnson Jamaicas flagg Jamaica 45.97 q
22 2 4 Brian Gregan Irlands flagg Irland 46.04 q
23 1 5 Nery Brenes Costa Ricas flagg Costa Rica 46.16 Q
24 4 4 Yuzo Kanemaru Japans flagg Japan 46.18 q
25 3 7 Vladimir Krasnov Russlands flagg Russland 46.23
26 5 4 Wayde van Niekerk Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 46.37
27 3 4 LaToy Williams Bahamas’ flagg Bahamas 46.65
28 5 5 Kevin Moore Maltas flagg Malta 47.52
29 1 6 Ramon Miller Bahamas’ flagg Bahamas 47.53
30 5 6 Angelo Garland Turks- og Caicosøyenes flagg Turks- og Caicosøyene 48.65
31 3 2 Ak Hafiy Tajuddin Rositi Bruneis flagg Brunei 49.98
32 2 8 Hamdinou Cheikh El Wely Mauritanias flagg Mauritania 52.33 PB
- 1 7 Yoandys Lescay Cubas flagg Cuba DQ
- 4 6 Daniel Aleman Nicaraguas flagg Nicaragua DQ
- 1 8 Zaw Win Thet Myanmars flagg Myanmar DQ

Semifinaler

[rediger | rediger kilde]

Kvalifisering: De første to i hvert heat (Q) og de to raskeste ellers (q) gikk videre til finalen.[3]

Plass Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 2 6 LaShawn Merritt USAs flagg USA 44.60 Q
2 1 8 Yousef Masrahi Saudi-Arabias flagg Saudi-Arabia 44.61 Q, NR
3 1 3 Tony McQuay USAs flagg USA 44.66 Q
4 3 4 Kirani James Grenadas flagg Grenada 44.81 Q
5 3 6 Luguelín Santos Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 44.83 Q
6 3 7 Pavel Maslák Tsjekkias flagg Tsjekkia 44.84 q, NR
7 2 3 Jonathan Borlée Belgias flagg Belgia 44.85 Q
8 1 5 Anderson Henriques Brasils flagg Brasil 44.95 q, PB
9 1 4 Kevin Borlée Belgias flagg Belgia 45.03
10 2 8 Chris Brown Bahamas’ flagg Bahamas 45.18 SB
11 3 5 Jarrin Solomon Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 45.43
12 2 4 Deon Lendore Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 45.47
13 3 2 Arman Hall USAs flagg USA 45.54
14 3 8 Nigel Levine Storbritannias flagg Storbritannia 45.60
15 1 6 Javon Francis Jamaicas flagg Jamaica 45.62
16 2 5 Matteo Galvan Italias flagg Italia 45.69
17 3 3 Javere Bell Jamaicas flagg Jamaica 45.77
18 1 7 Nick Ekelund-Arenander Danmarks flagg Danmark 45.89
19 2 1 Omar Johnson Jamaicas flagg Jamaica 45.89
20 2 2 Gustavo Cuesta Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 45.93
21 1 2 Brian Gregan Irlands flagg Irland 45.98
22 2 7 José Meléndez Venezuelas flagg Venezuela 46.22
23 1 1 Yuzo Kanemaru Japans flagg Japan 46.28
24 3 1 Nery Brenes Costa Ricas flagg Costa Rica 46.34

Finalen ble avholdt kl 21.50.[4]

Plass Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 6 LaShawn Merritt USAs flagg USA 43.74 personlig rekord, årsbeste i verden
2 4 Tony McQuay USAs flagg USA 44.40 PB
3 7 Luguelín Santos Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 44.52 SB
4 8 Jonathan Borlée Belgias flagg Belgia 44.54 SB
5 1 Pavel Maslák Tsjekkias flagg Tsjekkia 44.91
6 3 Yousef Masrahi Saudi-Arabias flagg Saudi-Arabia 44.97
7 5 Kirani James Grenadas flagg Grenada 44.99
8 2 Anderson Henriques Brasils flagg Brasil 45.03

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata