Västgøtaspets
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
| Västgøtaspets | |||
|---|---|---|---|
| Svensk gårdshund, svensk vallhund | |||
 | |||
| Hundetype | Spisshund | ||
| Opprinnelse |  Sverige | ||
| Egenskaper | Brukshund/familiehund | ||
| Livsløp | 10–14 | ||
| Størrelse | Liten (11–15 kg) | ||
| Passer for | Erfarne | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 5 sek. 3 (FCI #014) | ||
| AKC | Sjekk! | ||
| CKC | Sjekk! | ||
| KC | Sjekk! | ||
| UKC | Sjekk! | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Västgøtaspets (FCI #) er en mellomstor kortbeint svensk gårdshund som regnes inn under de nordiske gårds- og gjeterhundrasene blant spisshundene.
Opprinnelse og alder
[rediger | rediger kilde]Västgøtaspets regnes altså som en spisshund, til tross for den store likheten med welsh corgi. De er nære slektninger, men om västgötaspetsen er opphavet til corgien eller eventuelt omvendt, vet ingen noe om. Hunderasen er opprinnelig en gårdshund, hvis primæroppgave var å gjete og passe på buskapen. Noen hevder at den skal stamme fra vikingtiden eller enda tidligere, men dette medfører neppe riktighet og mangler dokumentasjon. Hvor gammel den er vet man altså ikke, men trolig ble typen formet alt før 1800.
Den første rasestandarden ble klar alt i 1943, da under navnet svensk vallhund (gjeterhund). Før den tid finnes ingen referanser til verken et rasenavn eller et typenavn. Rasen ble anerkjent av Svenska Kennelklubben i 1948, etter at den svenske greven Björn von Rosen og Karl-Gustaf Zetterstén hadde lagt ned et betydelig arbeid for å bevare den. I 1953 byttet rasen navn til västgøtaspets. Noen hunder skal ha blitt sendt til Storbritannia i 1974, men rasen er fremdeles sjelden utenfor Sverige.
Utseende, anatomi og fysikk
[rediger | rediger kilde]Västgøtaspets er en langstrakt og kortbeint spisshund. Hodet er ganske langt og kileformet, nærmest reveaktig. Skallen er nesten flat og snutepartiet noe kvadratisk. Tydelig markert stopp og stramme lepper. Ørene er mellomstore, spisse og stående. Halsen er muskuløs og lang. Brystkassen er lang og dyp, ribbeina er godt velvet. Krysset er bredt, lendet kort og kraftig, og buklinjer noe opptrukket. Horisontal, muskuløs rygg. Korte, muskuløse bein og kraftig benstamme med ovale labber og kraftige poter. Halen kan være både kort (såkalt stubbhale) og lang og bæres rett ut i ryggnivå.
Pelsen er middels lang, stiv, kompakt og vanntett. Kort på beinas framsider, noe lengre rundt halsen, på brystet og beinas baksider. Tett, myk underull. Fargen er gjerne grå, gråbrun, gyllengrå og rødgrå med mørkere hår på ryggen, deler av halsen og hodet. Lysere tegninger på snuten, halsen, brystet, buken, lårene, hasene og labbene. Små hvite tegn er tillatt.
Hannene blir ca. 33 cm i skulderhøyde og veier normalt 13–15 kg. Tispene blir ca. 31 cm i skulderhøyde og veier normalt 11–13 kg.
Bruksområde
[rediger | rediger kilde]Västgøtaspets er en utpreget brukshund som trives med hard jobbing. Den egner seg som gårdshund og vakthund, herunder gjeterhund for storfe og hest. Rasen er også en god familiehund.
Lynne og væremåte
[rediger | rediger kilde]Västgøtaspets er hardfør, tøff, modig og livlig. Den er alltid vaktsom og alert, og ganske selvstendig. Den trives best utendørs og trenger rikelig med mosjon. Rasen regnes som varsom omkring barn.
Annet
[rediger | rediger kilde]Rasen er sunn og trenger kun normalt pelsstell.
