Tromsø dukketeater
Fast scene | Tromsø kunstforening | ||
---|---|---|---|
Sted | Tromsø | ||
Etablert | 1963 | ||
Nedlagt | 1997 |
Tromsø dukketeater var et figurteaterkompani i Tromsø. Etter mange år med amatørteatervirksomhet, etablerte Randi Nilssen og Brit Steinsvik også et profesjonelt figurteater som fikk navnet Tromsø dukketeater profesjonelle del.[1][2].
Tromsø Dukketeater
[rediger | rediger kilde]Randi Nilssen startet med dukketeater tidlig på 1960-tallet i Tromsø Barneteater, hvor det var en egen gruppe som spilte dukketeater. Hun ble dukketeatrets leder i over 30 år. Dukketeatret fikk etterhvert sin egen dukketeaterscene i tidligere Tromsø museum, nå Tromsø kunstforening. Da barneteatret sluttet sin virksomhet fortsatte dukketeatret i sine egne lokaler til langt ut på 1990-tallet.[3] Dukketeaterscenen var utstyrt med profesjonelle lyskastere og nedsenket scenegulv for dukkespillere, så det ble satset stort helt fra starten av. Randi Nilssen har deltatt på flere festivaler med barne- og voksengrupper i og utenfor landet. Hun samarbeidet med koret Di Madrigale med forestillingen Har du lyst, har du lov, som ble prisbelønnet av Norsk dukketeaterforening, UNIMA-Norge. Hun arrangerte også to internasjonale dukketeaterfestivaler i samarbeid med PIF, Zagreb.
I 1978, 1979 og 1980 deltok en voksengruppe på Festspillene i Nord-Norge. De spilte Per Pål og Espen Askeladd, Peter og Ulven og Gutten som gikk til Nordavinden for å få igjen melet sitt. Eka Ingebrigtsenvar instruktør og billedkunstner Idar Ingebrigtsen laget scenografi/kulisser. Det var et levende miljø av barn, ungdom og voksne som iscenesatte eventyr. Barnegruppa fremførte Ringelihorn av Regine Normann, De tre bukkene Bruse og flere egne nyskrevne stykker. Flere av dagens profesjonelle skuespillere fra Tromsø hadde sine første dukketeaterspill ved dukketeatret. En av dem var Trond Peter Stamsø Munch; han var dessuten med på å starte Totalteatret i Tromsø i 1982. En annen av medarbeiderne var Silje Steinsvik, som ble scenograf og visuell kunstner og per 2018 arbeider profesjonelt med scenografi, kostyme, regi og film i frisceniske teateroppsetninger rundt i landet. Dukketeatret i Tromsø ble springbrettet for mange profesjonelle scenekunstkarrierer.
TV-produksjonsamarbeid mellom NRK og dukketeatret kom igang på 1980-tallet. Tromsø dukketeater deltok flere ganger i det populære barneprogrammet Halvsju.[4] Den lille larven Aldrimett av Eric Carle ble i 1988 en stor suksess. Kulturhusproduksjonen Mørketidspill med Tromsø barneteater, Tromsø musikkskole og The Dance Studio i 1987 var et av de større samproduksjonen for kulturlivet i Tromsø by. I opptakten til feiringen av Tromsø by 200 år i 1994, ble oppstart med Tromsø byspill i 1990 et kulturelt fellesløft for hele byen. Dukketeatret deltok med en egen skyggeteaterforestilling basert på et manus av Ragnar Olsen, om bjarmenes flukt fra hordene til mongolen Kublai-khan; flukten gikk til Nord-Norge over russegrensen på 1250-tallet.
Dukkespiller, instruktør og høgskolelektor Elisabeth Grønning[5][6] var knyttet til dukketeatret før hun flyttet til Oslo og startet et samarbeid med teaterkompaniet Levende dukker. Hun har utgitt boka Profesjonelle dukkesamtaler med barn og unge, Universitetsforlaget 2018. Tromsø Dukketeater bestod til 1997. Scenelysutstyret og flere av amatørteatrets dukker gikk videre i arv til Kulta, en profesjonell scene for sirkus, teater og sceneteknikk i Tromsdalen.
Tromsø Dukketeater profesjonelle del
[rediger | rediger kilde]Tromsø dukketeater utvidet sin virksomhet og satset på en profesjonell del for turnéring i landsdelen. Tromsøs første profesjonelle dukketeaterkompani ble etablert i 1989 av Randi Nilssen og Brit Steinsvik. Brit Steinsvik var kunstnerisk og administrativ leder for den profesjonelle del av dukketeatret. Dukketeatret inngikk et samarbeid om manusutvikling med forfatter og dramatiker Hans Sande for teatrets produksjoner. Det ble opprettet praksisplass innen lys/lydteknikk, og elever fra Tromsø lærerskole fikk godkjent videreutdanning i dukketeater ved kursopplegg utarbeidet av teatret.
Av de større turnéoppsetningene deres var Skarven og Ea[7], som hadde premiere i 1990. Dette stykket var en dramatisering av et sagn fra Færøyene. Teatersjefen ved Hordaland teater, Anne Gullestad, var også teatersjef og ansvarlig for utdanningen i dukketeater ved Riksteatret. Hun elsket dukketeater og inviterte hele kompaniet til Bergen, hvor de fikk profesjonell veiledning i dukkespill av regissør Irina Niculescu og i scenografi av Mioara Buescu. Både Niculescu og Buescu var medlemmer av det kjente rumenske ensemblet Ţăndărică.[8] Dukkespillere i oppsetningen var Nilssen, Steinsvik og Knut Steinlien.[9] Tilbake i Tromsø ble Ola Moum regissør for stykket.[10] Moum hadde for øvrig regi på flere av de frie sceniske forestillinger i landsdelen på 1990-tallet.[10] Musikken til Skarven og Ea var komponert av Tom Christer Johansen.[11]
I 1992 hadde teatret premiere på forestillingen Polarsirkus.[12] Dukkene var tilvirket av Randi Nilssen, Brit Steinsvik,Nicolas Horne[13] og Inger Kathrine Hansen. Alle fire var også både dukkespillere og skuespillere i oppsetningen.[14] Musikken var komponert av Henning Gravrok. Den tsjekkiske regissøren Tomáš Žižka [15] fra teaterfakultetet DAMU i Praha ble med sin store ekspertise på Commedia dell'arte-oppsetninger, en stor inspirasjon for ensemblet.
Dette var et samarbeidsprosjekt med Nordland Figurteater verksted. Med driftsstøtte fra Norsk kulturråd, prosjekt- og turnéstøtte fra Nordland fylkeskommune samt fra Troms fylkeskommune, turnerte teatret for Riksteatret, Hålogaland teater og Figurteatret i Nordland.
Tromsø dukketeater profesjonelle del bestod ut 1993.[1]
Oppsetninger
[rediger | rediger kilde]- Polarsirkus, premiere i 1992
- Bardu 200 år, jubileumsforestilling i 1991 (i anledning at det var 200 år siden grunnleggelsen av tettstedet Bardu)
- Skarven og Ea, premiere i 1990
- Tromsø byspill, skyggeforestilling i anledning Tromsø bys jubileum i 1990
- Dukkesirkus, Festspillene i Nord-Norge i 1989
- Lille larven Aldrimett, Halvsju TV-produksjon i 1988
- Ringelihorn, premiere i 1987 (basert på et eventyr av Regine Normann)
- Mørketidsspill, kulturhusproduksjon i 1987
- Bukkene Bruse, premiere i 1984
- Har du lyst, har du lov, Koret Di Madrigale i 1983
- Gutten som gikk til Nordavinden for å få igjen melet sitt, Festspillene i Nord-Norge i 1980
- Peter og Ulven, Festspillene i Nord-Norge i 1979
- Per Pål og Espen Askeladd, Festspillene i Nord-Norge i 1978
- Max og Mixi og Trollet i Tromsdalstiden, premiere i 1977, festival Kolbotn 1979
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Randi Nilssen, æresmedlemmer – UNIMA». www.unima.no. Arkivert fra originalen 25. mai 2018. Besøkt 8. november 2017.
- ^ «Brit Steinsvik, kunstnerisk og administrativ figurteater produsent, figurspiller, figur/dukkemaker». sceneweb.no.
- ^ Knut Alfsen (1988). «Scenekunst : utredning (NOU 1988:1) - Vedlegg VII: Dukketeatrets plass innenfor scenekunsten i Norge». urn.nb.no (på norsk). Forvaltningstjenestene. Besøkt 29. januar 2018.
- ^ «NRK TV - Se Halvsju». Halvsju (på norsk). 22. mars 1986. Besøkt 10. februar 2018 – via NRK.no. «Tromsø dukketeater. " Lillebrors vise ". Sang : Ingvild JOHANSEN, og på piano : Inge KOLSVIG. / (---) / Tromsø dukketeater med " Scener fra heimen ": 1: Snørydding. 2: Stryke bukse. 3: Skolefesten.»
- ^ «Elisabeth Grønning, regissør». Levende Dukker, dukketeater.
- ^ «Elisabeth Grønning, Dukketeater instruktør og høgskolelektor». Levende Dukker. Universitetsforlaget. «Profesjonelle dukkesamtaler med barn og unge»
- ^ «Skarven og Ea, figur/skyggeteater 1990». sceneweb.no.
- ^ «Irina Niculescu». Besøkt 6. februar 2018.
- ^ «Knut Steinlien, dukkespiller». sceneweb.no.
- ^ a b «Ola Moum». Store norske leksikon.
- ^ «Tom Christer Johansen, komponist». Rockipedia. Arkivert fra originalen 3. februar 2018.
- ^ «Polarsirkus, figurtater 1992». sceneweb.no.
- ^ «Nicolas Horne, skuespiller, musiker». RadArt nettverk for fri scenekunst. Arkivert fra originalen 3. februar 2018.
- ^ «Inger Kathrin Hansen, skuespiller, danser». sceneweb.no.
- ^ «Tomáš_Žižka, regissør, høgskolelektor». hjemmeside.