Tikhon Khrennikov
| Tikhon Khrennikov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mai 1913[1][2] Jelets[3][4] | ||
| Død | 14. aug. 2007[1][5][6][7] (94 år) Moskva[8] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, koreograf, musikkforsker, universitetslærer, pianist, musikkritiker, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Konservatoriet i Moskva (–1936) Gnessin statlige musikkhøyskole (–1932) | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1947–) | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland[9] | ||
| Medlem av | Sovjetunionens komponistforening Akademie der Künste der DDR | ||
| Utmerkelser | 20 oppføringer
Stalinprisen
Sovjetunionens statspris Leninordenen Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Helt av det sosialistiske arbeidet Æresordenen Folkets kunstner i Sovjetunionen Arbeidets røde fanes orden Medaljen for forsvaret av Moskva Medaljen for styrking av det væpnede brorskap Arbeidets veteran Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk Æreskunstner i Den russiske sovjetrepublikk Leninprisen Polens orden for kulturelle fortjenster Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 | ||
| Signatur | |||
 | |||
Tikhon Nikolajevitsj Khrennikov (født 15. maijul./ 28. mai 1913greg. i Jelets, død 14. august 2007 i Moskva) var en russisk komponist og pianist.[10]
Liv
[rediger | rediger kilde]Khrennikov var den yngste av ti i en familie av hestehandlere fra Guvernementet Orjol (i dagens Lipetsk oblast). Som barn lærte familiemedlemmer ham å spille gitar og mandolin. I hjembyen Jelets sang han i et kor og spilte i et orkester, der han også lærte å spille piano.
Han bestemte seg tidlig for å bli komponist, og i 1929 begynte han på et komposisjonsstudium ved Gnesin-instituttet i Moskva. Fra 1932 til 1936 studerte han ved konservatoriet i Moskva, komposisjon med Vissarion Sjebalin og piano med Heinrich Neuhaus.
Maktmenneske
[rediger | rediger kilde]I 1948 ble Khrennikov generalsekretær i den sovjetiske komponistforeningen og fikk med det en stor innflytelse på landets musikkliv fram til Sovjetunionens oppløsning i 1991. I denne funksjonen sto Khrennikov i nær kontakt med maktapparatet, og hadde som oppgave å iverksette Andrej Zjdanovs «antiformalistiske» kunstkampanje på musikkområdet. Kommunistpartiets musikkoppfatning var relativt enkel; folkesanger (hovedsakelig russiske), sangbare melodier og komposisjoner med politisk korrekt innhold ble foretrukket, og Khrennikov agitere mot komponister som skrev musikk med moderne tendenser. Først gikk det ut over Dmitrij Sjostakovitsj, senere Alfred Schnittke, og Khrennikov gjorde seg etterhvert bemerket med voldsomme utfall mot flere andre ledende sovjetiske komponister som Sergej Prokofjev, Aram Khatsjaturjan og Dmitrij Kabalevskij i den såkalte Zjdanovsjtjina,[11] den statlige renselsen av sovjetisk kulturliv i årene 1946-48, oppkalt etter Zjdanov.[12] Etter Sovjetunionens fall framstilte Khrennikov seg som et offer for regimet.
Musikk og ettermæle
[rediger | rediger kilde]Khrennikov skrev orkesterverk, klaverkonserter, balletter, operaer, sanger og kammermusikk. Han utviklet ganske hurtig en egen stil preget av patos, vitalitet og rytmisk drivkraft, men tilpasset seg også den til enhver tid rådende posisjonen innen sosialistisk realisme. Han så melodien som det bærende elementet i musikken, og hadde en god teft for å skrive fengende melodier, ikke sjelden inspirert av russisk folkemusikk, som ikke minst gjør seg gjeldende i hans mange sanger, film- og scenemusikk.
I Sovjetunionen ble Khrennikov regnet blant landets mest betydelige komponister. I Vesten ble han avskrevet enhver form for kompositorisk begavelse. Grunnen til denne store diskrepansen skyldes nok Khrennikovs politiske engasjement og handlemåte som partifunksjonær, og en vurdering av hans musikk uavhengig av ideologiske posisjoner har foreløpig ikke vært mulig. Khrennikov besøkte Norge i desember 1980 som solist med Oslo filharmoniske orkester. Boikottaksjonen mot ham ble vurdert som vellykket, ettersom bare 300 møtte frem, selv om konsertsalen hadde plass til 1.600.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13969406q, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хренников Тихон Николаевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, oppført som Tikhon Nikolaievich Khrennikov, Musicalics komponist-ID 80025[Hentet fra Wikidata]
- ^ Akademie der Künste Berlin, oppført som Tichon Nikolajewitsch Chrennikow, ADK member ID 52850[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Tikhon Nikolajevič Khrennikov, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0035642[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 1zcfgf7k2f7j65n, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Store norske leksikon» (på norsk). Besøkt 31. januar 2018.
- ^ https://www.theguardian.com/news/2007/sep/19/guardianobituaries.russia
- ^ http://soviethistory.msu.edu/1947-2/zhdanov/
- ^ «Vellykket boikott», Bergens Tidende 12. desember 1980
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Tikhon Khrennikov i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Verkfortegnelse
- (en) Tikhon Khrennikov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons