Ta’izz
| Ta'izz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Jemen | ||
| Guvernement | Ta'izz | ||
| Befolkning | 615 467 (2005) | ||
| Høyde o.h. | 1 400 meter | ||
 Ta'izz 13°34′44″N 44°01′19″Ø | |||
Taiz eller Ta'izz (arabisk: تعز) er en by i høylandet i Jemen. Taiz er den administrative hovedstaden i guvernementet Taizz. I 2005 hadde byen et folketall på 600 000 innbyggere.
Historie
[rediger | rediger kilde]I år 130 e.Kr. ble det bygget en jødisk bydel i Taiz.
I 1173 tok Turan-Shah makten i Jemen. Han var Saladins eldre bror, og det var Saladin som sendte ham ut for å erobre Jemen og Hijaz-fjellkjeden. Citadellet på høyden over Taiz' gamleby ble bygget av Turan-Shah.[1] I 1175 gjorde han Taiz til hovedstad i Jemen samtidig med at Jemen fikk status som dominion i Saladins rike. Saladin og Turan-Shah hørte til det såkalte ajjubide-dynastiet. I perioden 1229–1454 ble Jemen styrt av det sunnimuslimske Rasulide-dynastiet. Under både ajjubidene og rasulidene var det stor byggevirksomhet i Taiz. Det var for eksempel under rasulidene at Ashrafiyya-moskeen ble bygget. Ibn Battuta fortalte på 1300-tallet om en blomstrende by.
På 1500-tallet ble byen flere ganger okkupert av Det osmanske rike. Til denne tid oppstod viktige islamske læresteder her.
I 1763 bodde den tyske forskningsreisende Carsten Niebuhr her en halv måneds tid.[2] Et prospekt utarbeidet av ham viser byen med en bymur som tildels består den dag i dag, likeså de fortsatt eksisterende byportene Bāb al-Kabīr (norsk: Den store døren) og Bāb Mūsa (norsk: Mussas dør), og festningen al-Qāhira.[3]
I oktober 1811 ble den tyske reisende Ulrich Jasper Seetzen funnet død ikke langt fra byen. Han var underveis med 17 tungt lastede kameler til havnebyen Mokka.[4] I 1892 oppholdt den østerrikske forskningsreisende Eduard Glaser seg i Ta'izz og tegnet den livlige khat-handel som fant sted utenfor byportene.
Under imam Ahmad ibn Yahya (1948–1961) var byen for siste gang residens- og hovedstad i kongeriket Jemen. Imam Ahmads palass, som er bygd i samme stil som et Sanaa-hus, er blitt til byhistorisk museum.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Steven C. Caton: Yemen. ABC-CLIO, 2013, p.52
- ^ Josef Wiesehöfer, Stephan Conermann: Carsten Niebuhr (1733–1815) und seine Zeit; s. 163 f.
- ^ Horst Kopp (utg.): Länderkunde Jemen, 2005, Dr. Ludwig Reichert Verlag Wiesbaden, s. 87
- ^ Der Beduine ist wirklich ein humaner Räuber; i: Frankfurter Allgemeine Zeitung av 7. september 2011, Seite N4
