Sverre Midtskau
| Sverre Midtskau | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. sep. 1914 | ||
| Død | 18. des. 1987 (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sverre Midtskau (1914–1987) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig, mest kjent som leder av den ulovlige radiostasjonen Skylark A.
Andre Verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Den 9. april invaderte Nazi-Tyskland Norge som en del av andre verdenskrig. Midtskau ble involvert i kampene i Rjukan og dro senere til Nord-Norge. Da Norge ble okkupert av Tyskland, flyktet han til England sammen med den norske kongefamilien og fremstående politikere.[1]
I september 1940 etablerte Secret Intelligence Service to stasjoner for radiokommunikasjon; den såkalte Skylark A skulle ledes av Sverre Midtskau i Oslo, mens Skylark B ble ledet av Erik Welle-Strand i Trondheim.[2] Midtskau seilte over Norskehavet med kutteren Nordlys, og ankom Florø den 15. september sammen med Erik Welle-Strand, Sverre Haug og Finn Juell, før han fortsatte til Oslo med Haug.[1] Etter tekniske problemer i den tidlige fasen,[2] reiste Midtskau og Haug til England fra Ålesund for å løse problemet. Ved tilbakekomst til Norge skulle Midtskau slippes ned med fallskjerm over Telemark i februar 1941 med en ny radio. Han landet imidlertid på Øyfjell i stedet for det angitte stedet nær Langesæ, og radioen ble i tillegg ødelagt. Midtskau kontaktet deretter Max Manus, en kjent motstandsmann etter krigen, men dette førte til hans arrestasjon i Manus' hjem. Han ble fengslet i Åkebergveien.[1]
Skylark B-gruppen i Trondheim klarte å etablere regelmessig kontakt med etterretningen i London i januar 1941. De fikk verdifull hjelp fra Leif Tronstad og ga viktig informasjon. Imidlertid klarte Gestapo å spore Skylark B’s sendinger i september samme år. Welle-Strand hadde forlatt Norge, men den nye lederen Egil Reksten og andre ble arrestert og sendt til Nacht und Nebel-leirer.[2] Gestapo fikk deretter kjennskap til Midtskau’s navn gjennom den påfølgende etterforskningen, etter å ha fått tilgang til den hemmelige koden og avkodet sendingene fra Skylark B. Midtskau ble sendt til fengselet Møllergata 19 for tortur.[1]
Han klarte å rømme i desember 1941 da en fengselsbetjent klarte å kopiere nøklene til en tysk vakt.[1] Ifølge Max Manus var denne fengselsbetjenten den fengslede motstandsmannen Kolbein Lauring.[3] Midtskau og to andre flyktet fra Møllergata og skjulte seg i landlige Lommedalen.[1] Han oppholdt seg i en hytte der til januar 1942, og rømte deretter på ski via Trysil og Sverige til England. Han avsluttet aktiv tjeneste, men tilbrakte resten av krigen som skilærer for allierte soldater samt instruktør i forhørsteknikk.[4]
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]I 1968 utgav han boken London svarer ikke,[5] som refererer til de innledende problemene med radiokommunikasjon i 1940. Han måtte bruke rullestol fra 1981,[4] og døde i desember 1987, 73 år gammel, etter et slag.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Haukelid, Knut (30. desember 1987). «Sverre Midtskau (nekrolog)». Aftenposten (på norsk). s. 15.
- ^ a b c Rørholt, Bjørn (30. april 1998). «Med radio som våpen mot tysk krigsmakt». Aftenposten (på norsk). s. 25.
- ^ Manus, Max (5. juni 1987). «Kolbein Lauring (nekrolog)». Aftenposten (på norsk). s. 15.
- ^ a b J. V. (22. september 1984). «Sverre Midtskau 70 år: En pioner i motstandsbevegelsen». Aftenposten (på norsk). s. 18.
- ^ «London svarer ikke». BIBSYS. Arkivert fra originalen 17. februar 2012. Besøkt 25. juni 2009.