Sverdliljefamilien

Sverdliljefamilien
	Romulea
	Nomenklatur
	Iridaceae; Juss.
	Populærnavn
	sverdliljefamilien
	Klassifikasjon
Rike	planter
Divisjon	karplanter
Klasse	blomsterplanter
Orden	Asparagales
	Økologi
Antall arter:	ca. 2100
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	hele verden
	Inndelt i
	se egen seksjon

Sverdliljefamilien (Iridaceae) er en plantefamilie i ordenen Asparagales.

Artene er flerårige urter med løk, knoll eller jordstengel. Bladene er linje- til sverdformede; de er grunnstilte eller sitter spredt på stengelen. Blomstene har seks kronbladlignende blomsterdekkblad, som ofte er sammenvokst til et rør nederst. Det er bare tre pollenbærere. Griffelen er tredelt og ofte stor med et påfallende utseende. Utseende på blomstene varierer mye fra den åpne blomsten hos Romulea til de rørformede blomstene hos Gladiolus og de tredelte blomstene hos Iris. Noen, for eksempel Freesia, har duftende blomster. Frukten er en tredelt kapsel.

Familien omfatter mer enn 2100 arter og er utbredt i nesten hele verden. De er rikest utviklet i sørlige Afrika der det er mer enn 1050 arter, og Kapplandet har omtrent 720 endemiske arter. I Europa vokser naturlig representanter for slektene krokus (Crocus), sabellilje (Gladiolus), Iris, Moraea og Romulea. Den eneste viltvoksende arten i Norge er sverdlilje (Iris pseudacorus).

I sørlige Afrika er det forsket mye på pollineringssystemene i familien. Pollinering ved hjelp av bier er vanligst og det eldste systemet. Andre viktige pollinatorer er langtungede fluer i familiene Nemestrinidae og Tabanidae, sommerfuglen Aeropetes tulbaghia, møll, solfugler og skarabider i underfamilien Hopliinae. Systemene er som regel spesialiserte, slik at én planteart er helt avhengig av en eller noen få pollinatorarter. Pollineringssystemene er sannsynligvis mindre spesialiserte i Eurasia og Amerika.

Mange slekter i familien dyrkes som prydplanter i hager eller innendørs, for eksempel værhane, krokus, Freesia, Gladiolus, Iris, Ixia, sivlilje, Sparaxis, tigerblom og Watsonia.

Delgrupper

Sverdliljefamilien omfatter over 2100 arter som fordeles på 7 underfamilier og 66 slekter. Underfamiliene er:

Isophysidoideae omfatter bare én art, Isophysis tasmanica, fra Tasmania i Australia. Den har undersittende blomst i motsetning til resten av familien.
Iridoideae omfatter omtrent 30 slekter med 890 arter. Disse plantene har knoll. Utbredelsen omfatter nesten hele verden, men de er rikest utviklet i Mellom- og Sør-Amerika. Kjente slekter er Iris, sivlilje (Sisyrinchium), Moraea og Tigridia.
Patersonioideae omfatter bare slekta Patersonia med 24 arter i den sørøstasiatiske øyverden, Ny-Caledonia og kyststrøkene i Australia. De har jordstengel og er delvis forvedet.
Geosiridoideae omfatter bare slekta Geosiris med én art på Madagaskar og en på Komorene. De er mykoheterotrofe og mangler klorofyll. I Cronquist- og Takhtajan-systemene ble den ene arten som da var kjent, plassert i en egen familie, Geosiridaceae.
Aristeoideae omfatter bare slekta Aristea med 55 arter, som er utbredt i Afrika sør for Sahara og Madagaskar.
Nivenioideae omfatter 3 slekter med 14 arter og er kun utbredt i det sørvestlige Kapplandet i Sør-Afrika.
Crocoideae omfatter 29 slekter med mer enn 1000 arter. Disse plantene har løk. De fleste vokser i sørlige Afrika, men utbredelsen strekker seg til Europa, Sentral-Asia og Madagaskar. Kjente slekter er Babiana, værhane (Crocosmia), krokus (Crocus), Freesia, Geissorhiza, sabellilje (Gladiolus), Hesperantha, Ixia, Lapeirousia, Romulea, Sparaxis og Watsonia.

Litteratur

Blamey, M. og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 492–501. ISBN 0-7136-7015-0.
Goldblatt, P. og J.C. Manning (2000). «The long-proboscid fly pollination system in southern Africa». Annals of the Missouri Botanical Garden. 87 (2): 146–170. ISSN 0026-6493. JSTOR 2666158. doi:10.2307/2666158.
Goldblatt, P. og J.C. Manning (2006). «Radiation of pollination systems in the Iridaceae of sub-Saharan Africa». Annals of Botany. 97 (3): 317–344. ISSN 1095-8290. PMC 2803647 . doi:10.1093/aob/mcj040.
Goldblatt, P. og J.C. Manning (2008). The Iris Family: Natural History and Classification. Timber Press. ISBN 9780881928976. Arkivert fra originalen 11. november 2016. Besøkt 3. november 2016.
Grey-Wilson, C. og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 466–469. ISBN 82-512-0355-4.
Månsson, L. (2000). Gyldendals bok om løker og knoller. Gyldendal fakta. ISBN 82-05-27134-8.
Polunin, O. og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 217–222. ISBN 82-562-0490-7.
Stevens, P.F. «Iridaceae». APWEbsite. Besøkt 3. november 2016.
«Iridaceae». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 3. november 2016.
Den store hageboken. Det Beste. 1973. ISBN 82-7010-019-6.
Sverdliljefamilien i Artsdatabanken. Besøkt 17. april 2018.

Eksterne lenker

(en) Sverdliljefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Sverdliljefamilien i Encyclopedia of Life
(en) Sverdliljefamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sverdliljefamilien hos Artsdatabanken
(sv) Sverdliljefamilien hos Dyntaxa
(en) Sverdliljefamilien hos Fossilworks
(en) Sverdliljefamilien hos ITIS
(en) Sverdliljefamilien hos NCBI
(en) Sverdliljefamilien hos The International Plant Names Index
(en) Sverdliljefamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Iridaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons