Hopp til innhold

Løvhyttefesten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sukkot»)
En hasidisk rabbiner i Montréal bærer og rister de fire slagene.
Bukhariske jøder feirer sukkót, ca. 1900.
Jødedommen
Skrifter
Tanákh
Torá · Nebiím · Ketubím )
medrásj · Mekhiltá
Haggadá · siddúr
Talmúd
Misjná · Jerusjalmí
Bablí · Toseftá
Emunót vede‘ót
Misjné Torá
Moré nebukhím
Sjulḥán ‘arúkh · Mappá
Me‘ám lo‘éz
S. jesirá · Bahír · Zohar
Gudsteneste og bønn
Tempelet i Jerusalem
synagoge · minján
sjaḥarít · musáf
minḥá · ne‘ilá · ‘arbít
Modé aní · Sjemá‘
torálesing
kaddísj · ‘amidá
aronittisk velsignelse
‘alénu
kiddúsj · hammosí
b. hammazón
habdalá
Merkedager
det jødiske året
pesach · ‘omer · sjabuót
tisj‘á beáb · seliḥót
rosj hasjaná · kippúr
sukkót · sjeminí ‘aséret
simhat Torá · hanukka
tu bisjbát · purim
Livssyklus
berít milá
pidjón habbén
zebed habbát
bar miṣvá · bat miṣvá
bryllup
Rituelle yrker
rabbiner · ḥazzán
daján · gabbáj
sofér · sjoḥét
Dagligliv
halakhá · bet din
mat · kasjrút  sjeḥitá
mikvé · tebilá · sjabbát
tallét · tefillín
Kulturell inndeling
sefardisk · askenasisk
mizrahisk · jemenittisk
italkisk · romaniotisk
Beta Esrael · Bene Israel
cochini · b. Menasjé
Teologisk inndeling
samaritansk
karaittisk
rabbanittisk
ortodoks · ḥasidisk
konservativ · reform
rekonstruksjonistisk
renewal · humanistisk
 
Abrahamittiske rel.
Jødedom  kristendom
islam  bahá’í  sikhisme

Løvhyttefesten (hebraisk סֻכּוֹת sukkót eller סוּכּוֹת sukkōt) er en jødisk høytid som varer i syv dager fra den 15. tisjré. Høytiden er delvis en innhøstingsfest og dels til minne om israelittenes opphold i ødemarken etter flukten fra Egypt da de bygde seg hytter av løv og kvist til midlertidig husly. Dessuten er det i glede over Toráen.

Sukkáen, eller løvhytten

[rediger | rediger kilde]

Sentralt under løvhyttefesten står sukkáen, eller hytten. Det er en liten, ikke permanent hytte oppført særskilt for festen og revet ned når festen er over. I rabbanittisk jødedom er det et krav at taket skal være glissent nok til at man kan se stjernene gjennom taket når man sitter i hytten. Det er betraktet som misvá å spise sine måltider i hytten under festen.

Luláben, eller palmegreinen

[rediger | rediger kilde]

En luláb er strengt sagt en palmegrein, men ordet blir også benyttet om bunten som inneholder en palmegrein, to pil- eller seljekvister og tre greiner av myrte. Disse, sammen med sitrusfrukten etróg (cedrat), utgjør «de fire slagene». Det er en misvá å holde disse fire slagene i hendene og riste dem mot de fire himmelretningene, og dessuten holde dem opp-ned under løvhyttefesten.

Løvhyttefesten i Det gamle Testamente

[rediger | rediger kilde]

Det finnes omfattende referanser til løvhyttefesten i Det gamle testamente. I de eldre tekstkalendrene finnes det påbud om å feire en innhøstingsfest (Tredje Mosebok 23:16; Andre Mosebok 34:22), og i yngre tekster finnes det omfattende instruksjoner for hvordan disse festene skal gjennomføres (Tredje Mosebok 23:33-43; Fjerde Mosebok 29:12-38; Femte Mosebok 16:13-15; Esekiels bok 45:25). Også i den fortellende teksten (Nehemjas bok 8:13-18) gjøres det rede for teksten. I Første Kongebok 8; Andre Krønikebok 5; Esras bok 3:1-4 og Sakarjas bok 14:16 blir løvhyttefesten benyttes som innvielsesfest for tempel eller alter. Det er kun i den greske Septuagintaversjonen av Salme 29 at løvhyttefesten blir nevnt eksplisitt. Men innholdsmessig stemmer den godt overens med Salme 81. I senere lesetradisjon ble Salme 113-118 – det såkalte «Egyptiske hallel» – lest i forbindelse med løvhyttefesten, men man vet ikke hvor gammel denne tradisjonen er.

Det hevdes av forskere[hvem?] at folk bodde i løvhytter under innhøstningen i de gamle jordbruksområdene i Israel[1] Det ble i denne sammenheng feiret en innhøstningsfest som trolig er svært gammel. Men denne tradisjonen synes å ha blitt vesentlig endret ca. 500 f. Kr. av Nehemja og de andre hjemvendte fra eksilet i Babylon.

Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. For fra Josvas, Nuns sønns dager like til denne dagen hadde Israels barn ikke gjort dette. Og det var overmåte stor glede.

Nehemja 8,17

Dette tyder på at tradisjonen med å bygge løvhytter i Jerusalem, og å minnes flukten fra Egypt under denne festen fikk sin form i denne perioden. Før dette hadde sannsynligvis festen en noe annen karakter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Körting, Corinna (2008): «Laubhüttenfest», Wibilex.de

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]