Solino
| Solino | |||
|---|---|---|---|
| orig. Solino | |||
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | 2002 | ||
| Prod.land | Tyskland | ||
| Lengde | 120 min. | ||
| Språk | Tysk, italiensk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Fatih Akın | ||
| Produsent | Hejo Emons, Stefan Schubert, Ralph Schwingel | ||
| Manusforfatter | Ruth Toma | ||
| Musikk | Jannos Eolou | ||
| Sjeffotograf | Rainer Klausmann | ||
| Klipp | Andrew Bird | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Solino er en tysk film av regissøren Fatih Akın fra 2002. Den er et tidsbilde av en italiensk families innvandring fra Syd-Italia til Ruhrområdet på 1960-tallet, og viser familiens skjebne frem til 1984. Filmen har mottatt flere priser.
Handling
[rediger | rediger kilde]«Romano Amato» (Gigi Savoia) og hans kone «Rosa» (Antonella Attili) har hørt om det økonomiske mirakelet i Tyskland. Med sine to barn flytter de i 1964 fra landsbygden i det fattige Syd-Italia til Duisburg og håper å få et bedre liv der. Mor og far åpner stedets første pizzeria med navn etter landsbyen de kommer fra, Solino. Gigi, den mer rolige av sønnene, blir venn med innehaveren av fotoforretningen ved siden av, og etter at et filmteam som spiller inn en film i nærheten spiser i foreldrenes pizzeria, oppdager han sin lidenskap for fotografi og film. Den mer rastløse «Giancarlo» er mer interessert i den felles venninnen «Jo».
Ti år senere, i 1974, møtes Gigi (Barnaby Metschurat), Giancarlo (Moritz Bleibtreu) og Jo (Patrycia Ziolkowska) i en leilighet. Gigi og Jo er da et par. Giancarlo omgir seg med tvilsomme typer, mens Gigi lager filmer og opplever suksess. En av hans dokumentarfilmer er nominert til Ruhrfestspiele. Det harde arbeidet i familiens pizzeria har samtidig utmattet moren, som oppsøker en lege og får vite at hun lider uhelbredelig av leukemi. Som om ikke det var nok tar hun mannen på fersk gjerning med en blondine. Hun vil reise tilbake til Solino, og Gigi har ikke hjerte til å la henne være alene og reiser derfor sammen med henne til Italia. Der får han vite over telefon at filmen hans skal vises på festivalen og avtaler med broren at denne skal ta seg av moren. Giancarlo kommer ikke til Solino, men utgir seg for å være broren på filmfestivalen og tar imot troféet. Gigi leser dette i avisen og reiser rasende til Duisburg. Der tar han Giancarlo på fersk gjerning i sengen med kjæresten Jo og det kommer til brudd mellom brødrene. Siden Giancarlo ikke er villig til å ta seg av moren, har ikke Gigi annet valg enn å reise tilbake til Solino. Der møter han Ada, en venninne fra barndommen i Italia. De åpner en friluftskino i Solino, der Gigi viser sine filmer.
Det går igjen ti år. I 1984 gifter Ada og Gigi seg, og til og med Giancarlo kommer til bryllupet. Bare faren vil ikke reise tilbake til fødelandsbyen.
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- Barnaby Metschurat: «Gigi»
- Moritz Bleibtreu: «Giancarlo»
- Antonella Attili: «Rosa»
- Gigi Savoia: «Romano»
- Patrycia Ziolkowska: «Jo»
- Tiziana Lodato: «Ada»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Solino på Internet Movie Database
- (no) Solino hos Filmweb
- (no) Solino hos Filmfront
- (no) Solino på NRK TV
- (en) Solino på AllMovie
- (fr) Solino på Allociné
- (nl) Solino på MovieMeter
- (de) Solino på filmportal.de
- (en) Solino på Turner Classic Movies
- (en) Solino på The Movie Database – film
- Filmselskapets side om filmen
