Gollum
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Gollum | |||
|---|---|---|---|
| Rase | Hobbit | ||
| Originalt navn | Smeagol | ||
| Født | Ca Tredje tideverv | ||
| Død | mars 26 år 3019 Tredje tideverv | ||
| Introdusert | Hobbiten | ||
Gollum (opprinnelig Sméagol) var i J.R.R. Tolkiens univers en hobbit. Han levde med sin familie et sted mellom Anduin og Tåkefjellene. I Ringenes herre er han både en fiende og en hjelper for Frodo Lommelun, og får en avgjørende rolle.
I oppveksten var Sméagol mye sammen med sitt søskenbarn Déagol, og en dag mens de var sammen fant Déagol en praktfull gullring (som siden viste seg å være den ene ringen). Sméagol forlangte å få ringen, for han begjærte den fra første stund, og det var fødselsdagen hans denne dagen. Da Déagol ikke ga fra seg ringen frivillig, drepte Sméagol sitt søskenbarn og gjemte liket.
Sméagol tok på seg ringen og dro hjem. Han oppdaget snart at han var usynlig når han bar ringen på fingeren. Men ringen forandret også hans vesen, og han ble med tiden stadig mer mistroisk og skarpsindig for alt som kunne skade andre. Alltid når han var synlig ble Sméagol plaget og dyttet rundt av sine slektninger, men dette fikk de igjen for når han brukte ringen. Etterhvert som han ble mer og mer påvirket av ringens kraft og begynte å lage gurglende lyder dypt nede i halsen når han snakket, ble han kalt Gollum, og til slutt ble han utstøtt fra landsbyen av sin bestemor, som var autoritetspersonen der.
Gollum reiste oppover langs elva, og spiste rå fisk for å overleve. Han begynte sakte, men sikkert å hate omverden. Han tålte ikke lenger solas lys, og han hatet månen, derfor flyktet han dypt inn under berget i Tåkefjellene. Der levde han i huler og ganger som beskyttet ham mot Gul-ansikt og Hvit-ansikt (sol og måne), og levde i skjul i nesten 500 år, for ringen ga ham et unaturlig langt liv. Gollum kalte ringen min kosteligste ("my precious"). Han snakket med den, i mangel av andre levende vesner enn seg selv, og fikk med tiden en splittet personlighet, og snakket om oss og vi når han snakket med og om seg selv.
Hobbiten Bilbo Lommelun var på eventyr sammen med 13 dverger og trollmannen Gandalv (om dette blir det fortalt i Hobbiten) og de kom ved et uhell inn i Goblinenes ganger i fjellene. Bilbo var kommet bort fra følget sitt, og mens han vandret rundt i mørket fant han tilfeldig en ring. Dette var Gollums kosteligste, den ene ringen. Like etter traff han Gollum, for Bilbo var kommet helt ned til Gollums hule, og om Gollum hadde hatt ringen på seg ville han ha kastet seg over Bilbo. Gollum så hobbitens hjelpeløse situasjon og inviterte ham med på en gåtekonkurranse. Hvis Bilbo vant skulle Gollum hjelpe han og vise ham veien ut, men hvis Gollum vant så skulle han spise Bilbo. Gollum tapte og gikk for å hente ringen sin, for han var blitt sulten av all gjettingen, og ærligheten sin hadde han glemt for lengst. Da han ikke fant ringen, og heller ikke Bilbo når han kom tilbake igjen til stedet hvor han hadde forlatt ham, skjønte han at hobbiten hadde funnet hans kosteligste. Gollum skyndet seg med letthet gjennom de underjordiske gangene, på jakt etter hobbiten som hadde stukket av med ringen hans. Bilbo, som hadde tatt på seg ringen og blitt usynlig, fulgte etter og fant slik veien ut.
Noen år senere la Gollum, som var syk av lengsel etter sin kosteligste, ut på leting etter Bilbo Lommelun. Selv sitt hat mot solen kunne han undertrykke for å lete etter ringen. Drevet av mørke tanker kom han stadig nærmere Mordor, men ble der fanget og brakt fram for mørkets herre, Sauron, og pint til han fortalte alt han visste. På den måten fant Sauron ut at den ene ringen var funnet på ny, og at den var i Hobsyssel hos en Lommelun. Jakten etter ringen begynte, og de ni nazgûlene ble sendt for å hente ringen tilbake til Sauron. Gollum ble satt fri igjen, men det ble gjort slik at Gollum trodde han unnslapp ved hjelp av egen listighet. Sannsynligvis håpet Sauron å kunne dra nytte av begjæret og listen til Gollum.
Siden ble Gollum fanget av Aragorn, som hadde lett etter ham i lang tid, og fant han ved et tilfelle. Han ble forhørt av Gandalv den Grå og deretter sendt til alvene i Myrkskog, for at de skulle ta seg av ham. Men Gollum unnslapp på reisen, på grunn av et orke-angrep. Han fulgte siden etter Ringens brorskap i hemmelighet, gjennom Moria og Lothlórien og helt ned til Dauemyrene. Men ikke fullt så hemmelig som han kanskje trodde. Ved Dauemyrene ble han fanget av Frodo og Sam, som hadde skilt lag med resten av følget, og han sverget troskap til herren av den kosteligste (i dette tilfellet Frodo). På Frodos befaling førte Gollum dem til Morannon, den svarte port, men da han skjønte at Frodo ville inn i Mordor foreslo han en annen og hemmeligere vei, passet ved Cirith Ungol. Gollum ville gi dem til Hutula, kjempeedderkoppen som voktet passet, for så å ta ringen selv, men dette mislyktes, og han rømte fra dem for å forfølge dem i hemmelighet på ny, drevet nok en gang av begjæret etter ringen. Da Frodo og Sam kom til Orodruin (Dommedagsberg), greide ikke Frodo å kaste ringen i flammene og Gollum gikk til angrep på ham, for å få tilbake sin kosteligste. Gollum bet av Frodo ringfingeren i angrepet, men mistet balansen og både han og ringen falt ned i avgrunnen. Slik hadde Gollum del i at Ringkrigen endte.
I filmtrilogien Ringenes herre blir han spilt av Andy Serkis ved hjelp av motion capture, dataanimasjon der bevegelsene bygger på filmopptak av levende skuespillere.