Hopp til innhold

Skyggespill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En Hai Lu-skyggefigur fra Han-folket i Kina. Figuren er fra 1920-tallet og befinner seg i samlingen til The Children's Museum of Indianapolis.
En fransk plansje fra 1800-tallet med "ombres chinoises" ("kinesiske skygger") som forestiller skikkelser forbundet med karnevalet i Paris. Plansje ble trykket av Jean-Charles Pellerin i hans trykkeri i Épinal.
Maleri av Johann Eleazar Zeissig (1737-1806), også kjent som "Schenau", som viser en familie som lager "ombres chinoises"-figurer.[1]

Skyggespill er en form for lek med lys og skygge. Figurer formes med hendene eller med objekter foran en lyskilde, slik at skyggene på veggen danner bilder. Som teaterform regnes skyggespillet ofte som en underkategori av figurteateret.

Skyggespill som scenekunst

[rediger | rediger kilde]

Skyggespill som scenekunst er kjent fra mange kulturer. Det brukes som oftest silhuetter av papir eller tre, og de mer avanserte figurene har bevegelige deler slik at figuren kan manøvreres slik at illusjonen av scenisk liv blir forsterket. Skyggespill i denne formen er blant annet en kunstform som fortsatt holdes i hevd i Thailand, der den kan oppleves i Nakhon Si Thammarat. Det finnes også et eget museum for skyggespillteater i Nakhon Si Thammarat.[2] Til forskjell fra de europeiske 1700-tallsdukkene fremstilles de thailandske skyggespill-dukkene av banket bøffelhud.

Begrepet skyggespill kan også betegne en teaterform der levende skuespillere erstattes av teaterdukker som holdes foran en lyskilde slik at skyggen projiseres på et hvitt, belyst lerret.

Historie og utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Asia

[rediger | rediger kilde]

Skyggespillet oppstod i India før 900-tallet, noen mener så tidlig som omkring år 200 f.Kr., og spredte seg trolig med hinduismen til Sydøst-Asia.[3] Opprinnelig var skyggespillet nært forbundet med forfedrekultus, religiøse riter, magi og eksorsisme. Skyggespillfigurene skjæres ut av tynn dyrehud, malas og perforeres i intrikate mønstre. Figurenes lemmer har ledd som kan beveges ved hjelp av stenger eller pinner av figurspilleren som er skjult bak lerretet. I Kambodsja og Thailand foregår det tradisjonelle skyggespillet ved at dansende menn løfter hele scener montert på stokker mot lerretet. På Java og Bali samt i deler av Malaysia er en person som kalles dalang både forteller, musiker og figurspiller.[4] Dalangen var opprinnelig en prest.

I Kina er skyggespillet en yngre kunstart, som tidligst er nevnt i kilder fra 1000-tallet, og som har likhetspunkter med Kinas mange operatyper.[5] Kinesisk skyggeteater ble oppført på UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv i 2011.[6]

Europa, Arabia og Tyrkia

[rediger | rediger kilde]

På 1700-tallet ble såkalte ombres chinoises (fransk for "kinesiske skygger") innført til Europa.[5] Europeisk skyggespill ble også påvirket av den arabiske og tyrkiske verdens folkelige, groteske skyggespill om Karagöz, i Hellas kjent som Karagiozis.

Norge

[rediger | rediger kilde]

Da Bokken Lasson åpnet Chat Noir i Kristiania den 1. mars 1912, var «Skyggebilleder» et av innslagene på åpningsprogrammet. Bakgrunnen for dette fortalte Lasson om i et fjernsynsintervju som ble sendt på NRK i 1964..[7] Lasson fortsatte å benytte skyggespill som del av Chat Noirs kabaret-program.

Skyggespill uten figurer

[rediger | rediger kilde]

Skyggespill uten figurer, kun ved bruk av hender, er et scenisk virkemiddel som iblant benyttes på sirkus og på varieté.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «JOHANN ELEAZAR ZIEZIG, DIT SCHENAU (GROSS SCHONAU 1737-DRESDE 1806) , L'Origine de la Peinture: une famille dessinant des ombres chinoises» (på engelsk). Besøkt 20. februar 2018. 
  2. ^ Planet, Lonely. «Shadow Puppet Museum in Nakhon Si Thammarat, Thailand». Lonely Planet (på engelsk). Besøkt 20. februar 2018. 
  3. ^ «Wayang | Indonesian theatre». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 20. februar 2018. «Wayang, also spelled Wajang, (Javanese: “shadow”), classical Javanese puppet drama that uses the shadows thrown by puppets manipulated by rods against a translucent screen lit from behind. Developed before the 10th century, the form had origins in the thalubomalata, the leather puppets of southern India. The art of shadow puppetry probably spread to Java with the spread of Hinduism.» 
  4. ^ «Southeast Asian arts - Music». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 20. februar 2018. «In the Javanese shadow play, for example, the narrator (dalang) assumes many singing and speaking qualities to depict different characters and scenes.» 
  5. ^ a b «Ombres chinoises | puppet show». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 20. februar 2018. 
  6. ^ «Chinese shadow puppetry - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (på engelsk). Besøkt 4. mars 2018. 
  7. ^ «NRK TV - Se Det muntre Kristiania : Bokken Lasson og Chat Noir» (på norsk). 23. februar 1964. Besøkt 28. mars 2018. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skyggespill&oldid=24024779»