Hopp til innhold

Skihopping i Slovenia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slovenias flagg
Slovenias flagg

Skihopping i Slovenia er i dag (2012) for mange synonymt med skiflygingsbakken i Planica, der det er satt en rekke verdensrekorder i skiflyging. Men mindre hoppanlegg finnes også andre steder i landet, og som alpenasjon har Slovenia lange og stolte skihopptradisjoner, skjønt de virkelig gode prestasjonene først har kommet de siste 30 årene. Slovenia var totalt dominerende innen skihopping i Jugoslavia, som landet utgjorde en del av fra 1918 til 1991, selv om det også fantes begrenset skihoppaktivitet i flere av de andre jugoslaviske delrepublikkene.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Skiløping i Krain, nordvest i det som i dag er Slovenia, ble beskrevet så tidlig som i 1689 av greve Valvasor.[1] Den første slovener som hoppet på ski påstås å ha vært den senere kjente ingeniøren Stanko Bloudek, som i 1912 eksperimenterte med hopping i Trutnov i det daværende Böhmen.[2] I 1921 ble det første uoffisielle slovenske og jugoslaviske mesterskapet i skihopping arrangert i en liten bakke i Bohinj. Jože Pogačar vant og satte den første slovenske lengderekorden med 9,5 meter. Skiløperen Tomaž Godec tok i 1927 initiativ til å få bygd en større hoppbakke i Bohinj. Bakken Hansenova skakalnica fikk navn etter konstruktøren, den norske hopperen og ingeniøren Torleif Tunold Hansen, og han gjorde selv det første hoppet da bakken ble åpnet i 1930.[3] Flere slovenske rekorder ble satt der, sist i 1932, da Franc Palme strakk seg til 43 meter.

Planica

[rediger | rediger kilde]
Skiflygingsbakken i Planica, mars 2009
Franc Pribošek i Planica, 1936

Planicas æra som viktig skihoppsenter begynte i 1933, da den første skiflygingsbakken ble bygd. Den var kontruert av Stanko Bloudek, og byggingen ble ledet av Ivan Rožman. Bakken, kalt Velikanka, ble åpnet i 1934, og allerede i det første internasjonale rennet samme år ble det oppnådd gode lengder. Under treningshopping med toppfart etter rennet satte Birger Ruud (Norge) den første verdensrekorden med 92 meter. Etter utbygging i 1934 og 1935 ble det satt nye verdensrekorder. 15. mars 1936 ble østerrikske Sepp Bradl den første til å stå på et hopp over 100 meter da han landet på 101 meter i Planica. Kjempebakken i Planica var imidlertid ikke ukontroversiell. Under rennet i 1936 forbød Norges Skiforbund de norske deltakerne å hoppe,[4] og kort tid etter ble bakken stengt en tid av FIS, fordi den var større enn maksimalgrensene FIS hadde satt.

Skiflygingsbakken og de mindre bakkene i Planica ble satt i stand igjen etter 2. verdenskrig, og fra 1951 tillot FIS skiflyging offisielt. I 1948 ble verdensrekorden flyttet til 120 meter av Fritz Tschannen (Sveits). Selv om det i årene som fulgte ble holdt skiflygingsuker og andre hopprenn med jevne mellomrom, tillot ikke terrenget at skiflygingsbakken kunne utvides noe særlig mer, og som verdensrekordarena falt Planica i skyggen av de nye skiflygingsbakkene i Oberstdorf, Bad Mitterndorf (Kulm) og Vikersund.

I 1968 konstruerte brødrene Lado og Janez Gorišek en ny skiflygingsbakke ikke langt unna den gamle bakken. Den nye kjempebakken, nå kjent som Letalnica, ble tatt i bruk under skiflygingsuka i 1969 og satte Planica øyeblikkelig på kartet igjen, da det ble satt fem verdensrekorder i løpet av tre dager. I 1972 ble det første verdensmesterskapet i skiflyging arrangert der. Fram til 2012 er VM i skiflyging blitt arrangert seks ganger i Planica, i 1972, 1979, 1985, 1994, 2004 og 2010. Fra 1987 til 2005 ble alle verdensrekorder i skiflyging satt i Planica. Første stående hopp over 200 meter ble gjort der av Toni Nieminen (Finland) i 1994. Den foreløpig siste verdensrekorden, 239 meter av Bjørn Einar Romøren (Norge) i 2005, sto i seks år inntil den ble slått av Johan Remen Evensen i Vikersund i 2011. Med unntak av årene som stedet har hatt VM i skiflyging, er avslutningsrennene i verdenscupen blitt arrangert fast i Planica siden 1997.

Den gamle skiflygingsbakken i Planica ble modernisert noe og fortsatte som storbakke fram til 1998, med blant annet verdenscuprenn. Etter at ovarennet falt sammen i 2001 lå bakken ubrukt til 2011, da det ble startet ombygging for å lage et topp moderne anlegg med storbakke K125 og normalbakke K95. Det nye anlegget sto ferdig høsten 2012. Planica var kandidat til ski-VM 2017, men tapte avstemningen mot Lahtis, som fikk mesterskapet.[5]

Også den gamle normalbakken i Planica, Normalna Bloudkova skakalnica, hadde jevnlig internasjonale renn fram til 2000-tallet, deriblant flere verdenscuprenn på 1980- og 90-tallet. Renn for kvinner ble arrangert der i 2003 (FIS-renn) og 2005 (kontinentalcup). Hopprennene under junior-VM i 2007 ble holdt i normalbakken i Planica, fordi det var snømangel i Tarvisio i Italia, som egentlig var arrangørsted for mesterskapet.

Hoppbakker K80 eller større i Slovenia
Skihopping i Slovenia
Kranj
Skihopping i Slovenia
Ljubno
Skihopping i Slovenia
Mislinja
Skihopping i Slovenia
Planica
Skihopping i Slovenia
Velenje
Hoppbakker K80 eller større i Slovenia

Andre hoppsentere

[rediger | rediger kilde]

Slovenias største hoppbakke utenom Planica er K100-bakken Bauhenk i Kranj, som ble åpnet i 2004. Den ble brukt under junior-VM 2006, og hadde samme år renn i Sommer Grand Prix. Et verdenscuprenn i desember 2007 måtte avlyses på grunn av snømangel. Renn for kvinner i kontinentalcupen og fra 2012 verdenscupen er blitt holdt årlig siden 2006 i K85-bakken Logarska Dalina i Ljubno. K85-bakker finnes også i Velenje (sommerkontinentalcup menn senest i 2010) og Mislinja (kontinentalcup menn 2002). Vinter-universiaden (studentlekene) 2013 var opprinnelig tildelt Maribor, der det var planer om å bygge et hoppanlegg med stor- og normalbakke, men økonomiske problemer gjorde at slovenerne måtte si fra seg mesterskapet, som i stedet blir holdt i Trentino i Italia.[6]

Skihoppere

[rediger | rediger kilde]
Peter Prevc under VM i 2013.
Foto: Tadeusz Mieczyński, Skijumping.pl

Fram til begynnelsen av 1980-tallet nådde slovenske (jugoslaviske) skihoppere sjelden opp på resultatlistene i internasjonale mesterskap og andre viktige renn. Til tross for at landet lenge hadde den største skiflygingsbakken i verden, har bare to slovenere satt verdensrekord i skiflyging, og begge gjorde det et annet sted enn i Planica. Jože Šlibar satte verdensrekord med 141 meter i Oberstdorf i Tyskland i 1961, mens Peter Prevc hoppet 250 meter i Vikersund i 2015.

Av de beste plasseringene før 1980 kan nevnes at Bine Rogelj ble nummer 10 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1953/54. I OL i Grenoble i 1968 ble Ludvik Zajc, senere norsk landslagstrener, nummer 9 i storbakken i Saint-Nizier. I OL i Sapporo i 1972 ble Danilo Pudgar nummer 8 i storbakken og Peter Štefančič nummer 10 i normalbakken. Peter Štefančič greide også 10.-plass i VM i skiflyging i 1972.

Primož Peterka i Holmenkollen, mars 2005.
Foto: Alexander Nilssen
Eva Logar i Villach, februar 2010

Jugoslavia og Slovenias første mesterskapsmedaljer for senior kom i OL i Calgary i 1988, der Matjaž Debelak tok bronsemedalje i storbakken og det jugoslaviske laget tok sølv i lagkonkurransen. Samme år tok Primož Ulaga sølv i VM i skiflyging i Oberstdorf, og han ble også nummer 3 sammenlagt i verdenscupen den sesongen. I 1991 ble Franci Petek verdensmester i storbakken i Predazzo. Urban Franc tok bronse i VM i skiflyging i Bad Mitterndorf i 1996. Primož Peterka vant både Hoppuka og verdenscupen sammenlagt i 1996/97, og verdenscupen på nytt i 1997/98.

Slovenia tok bronse i lagkonkurransen i OL i Salt Lake City (Park City) i 2002. I 2003/04 ble Peter Žonta nummer 3 sammenlagt i Hoppuka. Landet fikk sin andre verdensmester i 2005, da Rok Benkovič vant VM-rennet i normalbakken i Oberstdorf. I det samme mesterskapet tok Slovenia også bronse i lagkonkurransen i normalbakke. En ny VM-bronse fulgte i lagkonkurransen i storbakke i Oslo i 2011. Robert Kranjec ble Slovenias første verdensmester i skiflyging da han vant i Vikersund i 2012. I det samme mesterskapet tok det slovenske laget bronse i lagkonkurransen. I VM i Val di Fiemme i 2013 tok Peter Prevc sølvmedalje i storbakken og bronse i normalbakken.

Eva Logar ble nummer 3 sammenlagt i kontinentalcupen for kvinner 2010/11.

Blant kjente slovenske skihoppere bør også nevnes Vinko Bogataj. Han oppnådde aldri de aller beste plasseringene, men ble landskjent i USA etter at han hadde et spektakulært fall i skiflygingsbakken i Oberstdorf i 1970. TV-selskapet ABC viste rennet, og brukte senere fallet som et av flere eksempler på hell og uhell i sportens verden i åpningssekvensen til programmet Wide World of Sports. Under introduksjonen «the thrill of victory... and the agony of defeat» illustrerte Vinko Bogataj «the agony of defeat» helt til programmet ble nedlagt i 1998.[7]

Individuelle medaljevinnere

[rediger | rediger kilde]

Inkluderer OL, VM, VM i skiflyging, Hoppuka og verdenscupen, samt kontinentalcupen for kvinner (til og med 2011).

Junior-VM

[rediger | rediger kilde]

I junior-VM har de slovenske hopperne siden tidlig på 1980-tallet markert seg enda mer enn i seniormesterskapene, særlig i lagkonkurranser. To slovenere er blitt juniorverdensmester individuelt. Nejc Dežman vant i 2012 foran landsmannen Jaka Hvala, året etter var det Hvalas tur til å bli juniorverdensmester. Slovenia ble juniorverdensmestere for lag i 1997, 2005, 2007 og 2013. Andre individuelle medaljer i junior-VM: Janez Štirn (bronse 1984), Damjan Fras (bronse 1991), Primož Peterka (sølv 1996), Rok Benkovič (sølv 2003), Jurij Tepeš (bronse 2005, sølv 2006) og Peter Prevc (sølv 2010). Andre medaljer i lagkonkurranse: Sølv 1989, bronse 1990, bronse 1996, bronse 2002, sølv 2003, sølv 2006, bronse 2010.

Slovenske jenter har også tatt medalje i junior-VM. Maja Vtič tok bronse i 2007, Katja Požun bronse i 2008 og 2013, og Špela Rogelj sølv i 2011. Det slovenske jentelaget ble juniorverdensmestere i 2013 og tok bronsemedaljer i den første lagkonkurransen for jenter i 2012.

Arrangerte mesterskap og viktige renn

[rediger | rediger kilde]
Robert Kranjec med gullmedaljen i Vikersund, februar 2012.
Foto: Tadeusz Mieczyński / Skijumping.pl

VM i skiflyging

[rediger | rediger kilde]

Junior-VM

[rediger | rediger kilde]
  • 2006 Kranj
  • 2007 Planica (flyttet fra Tarvisio)

Verdenscup menn

[rediger | rediger kilde]
  • Planica (1980-)
  • Kranj (2007, avlyst)

FIS-renn, kontinentalcup, verdenscup kvinner

[rediger | rediger kilde]
  • Planica (FIS-renn 2003, kontinentalcup 2005)
  • Ljubno (kontinentalcup 2006-2011, verdenscup 2012-)
Stanko Bloudek

Hoppbakkekonstruktører

[rediger | rediger kilde]

Slovenia har hatt noen av verdens mest kjente og brukte hoppbakkekonstruktører. Stanko Bloudek konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica, men tegnet også mange andre hoppbakker. Brødrene Lado (død 1997) og Janez Gorišek tegnet den nye skiflygingsbakken, som ble åpnet i 1969. De tegnet også blant annet OL-bakkene i Sarajevo,[8] og Janez Gorišek har konstruert hoppanlegget i Erzurum i Tyrkia, som ble åpnet i 2010.[9] Janez og sønnen Sebastian Gorišek laget bakkeprofilen til den ombygde Vikersundbakken, som sto ferdig vinteren 2011.[10]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Roland Huntford: To planker og en lidenskap - Skiløpingens historie. Aschehough, Oslo 2006. ISBN 978-82-03-20945-1 (s. 228-229)
  2. ^ Technical Museum of Slovenia: The Flying Man, Stanko Bloudek (1890-1959) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (s. 16)
  3. ^ PlanID: Hanssenova skakalnica Arkivert 14. juli 2012 hos Wayback Machine. (18. mars 2010, besøkt 28. oktober 2012)
  4. ^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6 (s. 72-75)
  5. ^ Skispringen.com: Lahti erhält Nordische Ski-WM 2017, Kulm Skiflug-WM 2016 (31. mai 2012, besøkt 28. oktober 2012)
  6. ^ FISU: FISU moves 2013 Winter Universiade away from Maribor to Trentino to safeguard the 26th Edition Arkivert 27. oktober 2014 hos Wayback Machine. (16. mars 2012, besøkt 28. oktober 2012)
  7. ^ Los Angeles Times: Bogataj Fell Into Fame (9. februar 2002, besøkt 28. oktober 2012)
  8. ^ BiH Ski: Obnova skakaonica na Igmanu, stvarnost ili pusti snovi? (blogginnlegg 17. mars 2010, besøkt 28. oktober 2012)
  9. ^ Berkutschi Skijumping: Erzurum – Skijumping in Turkey Arkivert 20. november 2009 hos Wayback Machine. (14. oktober 2009, besøkt 28. oktober 2012)
  10. ^ NRK: – Dette er starten på ny hopphistorie (10. februar 2011, besøkt 28. oktober 2012)

Andre eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skihopping_i_Slovenia&oldid=24254573»