Sjahpur I av Persia
| Shahpur I | |||
|---|---|---|---|
 Mynt med Shahpur I | |||
| Født | ca. 215 Firuzabad (usikkert) | ||
| Død | mai 270 Bishapur | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Khwarranzem al-Nadirah | ||
| Far | Ardasjir I av Persia | ||
| Mor | Murrod | ||
| Barn | Bahram I Narseh Hormizd I Shapur Mishanshah | ||
| Nasjonalitet | Sasanide-dynastiet | ||
| Regjeringstid | 239-270 | ||
| Forgjenger | Ardasjir I av Persia | ||
| Etterfølger | Hormizd I av Persia | ||
Sjahpur I, sønn av Ardasjir I av Persia, var Sasanide-dynastiets andre konge i Perserriket og regjerte fra ca. 239/242 til ca. 270/272.[1]
Den persiske legenden som gjør ham til sønn av en arsakidisk prinsesse er ikke historisk. Ardasjir I hadde mot slutten av sitt styre fornyet krigen mot Roma. Sjahpur erobret de mesopotamiske festningene Nisibis og Carrhae og rykket inn i Syria, men ble drevet tilbake av Timesitheus, svigerfar av den unge keiseren Gordianus III, og ble beseiret ved Resaena i 243.
Kort tid etterpå døde Timesitheus og Gordianus ble myrdet av Filip araberen, som inngikk en ydmykende fred med perserne (244). Da den gotiske invasjonen og den fortsatte utskiftningen av stadig nye keisere etter døden til Decius (251) brakte det romerske imperiet til randen av oppløsning, opptok Sjahpur på nytt sine angrep.
Han erobret Armenia, invaderte Syria og plyndret Antiokia. Til slutt marsjerte keiseren Valerianus mot ham, men Valerianus ble tatt til fange i den romersk-kontrollerte provinsen Edessa (slaget ved Edessa), da han forsøkte å forhandle i 260. Sjahpur rykket inn i Lilleasia, men ble slått av Ballista, og nå gjorde Septimus Odenathus, prins av Palmyra, opprør bak hans linjer, beseiret den persiske armé, gjenerobret Carrhae og Nisibis, fanget det kongelige harem og gikk to ganger inn i Ctesiphon (263–265).
Sjahpur var ute av stand til å gjenoppta offensiven, han tapte til og med Armenia igjen. Men ifølge persiske tradisjoner, som ser ut til at en kan stole på, erobret han den store festningen Hatra i den mesopotamiske ørkenen, og storheten i hans styre var at han holdt den romerske keiseren fanget til den dagen han døde. I Istakhr-dalen (nær Persepolis), under gravene til akamenidene ved Naksh-i Rustam, vises Sjahpur til hest i kongelig rustning med kronen på hodet. Foran ham kneler Valerianus i romerske klær og ber om nåde. Den samme scenen vises på steinene nær ruinene av byene Darabjird og Sjahpur i Persia. Sjahpur etterlot andre relieffer og steininskripsjoner. En, ved Nakshi-Rajab nær Persepolis, har også en gresk oversettelse. Her kaller han seg «Mazdayasnieren (tilbeder av Ahuramazda), den gode Sapores, kongenes konge av de ariske iranerne og ikke-arier, av guddommelig opphav, sønn av Mazdayasnieren, guden Artaxerxes, kongenes konge av arierne, barnebarn av gudekongen Papak.» En annen lang innskripsjon ved Hajjiabad (Istakhr) nevner kongens bedrifter innen bueskyting i nærvær av sine adelsmenn.
Fra hans titler ser vi at Sjahpur I krevde herredømmet over hele jorden, selv om hans rike i virkeligheten strakte seg bare litt lengre enn Ardasjir Is. Sjahpur bygde den store byen Gundishapor nær den gamle akamenidiske hovedstaden Susa, og økte fruktbarheten av dette rike distriktet ved hjelp av en kunstig barriere gjennom Karun-elven nær Shushter, som ble bygd av romerske fanger og fremdeles kalles Band-i-Kaisar, «Cæsars pir». Han tillegges også byggingen av byen Bishapor, som ble bygd av romerske soldater som ble fanget etter nederlaget til den romerske keiseren Valerianus i 260. Under hans styre begynte profeten Mani, grunnleggeren av manikeismen, sin forkynnelse i Persia, og kongen ser ut til å ha likt hans ideer.