Schuman-planen

Schuman-planen fra 1950 var en fransk plan om å sette den franske og tyske kull- og stålindustrien, selve grunnlaget for rustningsindustrien, under felles europeisk kontroll. Formålet var å sikre freden i Europa. Planen er oppkalt etter den daværende franske utenriksminister Robert Schuman som fremsatte planen. Den førte til grunnleggelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap i 1951. Kull- og stålfellesskapet var den første overnasjonale organisasjonen i Europa, og planen regnes som starten på den europeiske integrasjon.

Schumans tale 9. mai 1950

Planen fremgikk av en tale Robert Schuman holdt 9. mai 1950 i Salon de l'Horloge i Frankrikes utenriksdepartement. Blant de viktigste delene av planen er fremhevet følgende:^[1]

Verdensfreden kan ikke vernes uten skapende krefter like sterke som de farer som truer den.^[2]

Den franske regjeringen foreslår at hele den franske og tyske kull- og stålproduksjon blir underordnet en felles myndighet, i en organisasjon som er åpen for deltakelse fra de andre landene i Europa. Felles kull og stålproduksjon vil umiddelbart sikre grunnlaget for økonomisk utvikling, den første etappe mot en europeisk føderasjon. Det vil endre disse egners skjebne som lenge har vært brukt til produksjon av våpen for krig, og som de selv alltid har vært offer for.^[3]

Forhistorien

Den tyske kull- og stålindustrien hadde siden 1949 vært kontrollert gjennom det såkalte Ruhrstatuttet. Den franske gjenreisnings- og planleggingsminister Jean Monnet utviklet dette videre, og åpnet for at produksjonsbegrensningene for den tyske industrien kunne bli opphevet.^[4]

Statsminister Schuman holdt sin tale 9. mai 1950. Allerede i juni samme år opptok Tyskland, Frankrike, Italia og Be-Ne-Lux-landene forhandlinger, som i 1951 førte til etableringen av Det europeiske kull- og stålfellesskap.^[4] Ved fusjonstraktaten i 1965, fikk Kull- og stålfellesskapet felles administrasjon sammen med Det europeiske økonomiske fellesskap og Euratom. Den felles administrasjon utviklet seg til dagens Europakommisjonen og Det europeiske råd (EUs toppmøte).

Erklæringen ble opplest i Salon de l'Horloge i utenriksdepartementets bygning ved Quai d'Orsay.
Jean Monnet, til venstre, besøker Konrad Adenauer i Bonn i 1953.
Robert Schuman, fransk utenriksminister i 1950.
Frimerke utgitt i Moldova, til 50-årsminnet for Schuman-planen.

Den europeiske unions historie

Signert
I kraft
Dokument

1948
1948
Brüssel-traktaten

1951
1952
Paris-traktaten

1954
1955
Parisavtalene

1957
1958
Roma-traktaten/
Euratom-traktaten

1965
1967
Fusjons-traktaten

1975
Rådets første møte

1986
1987
Enhetsakten

1992
1993
Maastricht-traktaten

1997
1999
Amsterdam-traktaten

2001
2003
Nice-traktaten

2007
2009
Lisboa-traktaten

Den europeiske unions tre søyler:

De europeiske fellesskap (EF):

Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM)

Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF)

Utløpt i 2002

Den europeiske union (EU)

Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC)

Det europeiske fellesskap

TREVI

De rettslige- og indre anliggender (RIA)

Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)

Det europeiske politiske samarbeid (EPS)

Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)

Vestunionen (WU)

Den vesteuropeiske union (WEU)

Utløpt i 2011

Se også

Europadagen

Referanser

^ Europeisk integrasjon. Oslo: Ad notam Gyldendal. 1998. s. 30.
^ «Erklæringen af 9. maj 1950 - Robert Schuman Foundation». www.robert-schuman.eu (på engelsk). The Robert Schuman Foundation. Arkivert fra originalen 30. april 2018. Besøkt 30. april 2018. «Dansk oversettelse: Verdensfreden vil kun kunne sikres gennem skabende kræfter, der står mål med de farer, der truer den.»
^ «Erklæringen af 9. maj 1950 - Robert Schuman Foundation». www.robert-schuman.eu (på engelsk). The Robert Schuman Foundation. Arkivert fra originalen 30. april 2018. Besøkt 30. april 2018. «Dansk oversettelse: Det franske regering foreslår at stille den samlede fransk-tyske produktion af kul og stål under en øverste, fælles myndighed, nemlig en organisation, der vil stå åben for deltagelse fra andre lande i Europa. Fælles kul og stålproduktion vil øjeblikkeligt sikre tilvejebringelsen af fælles grundlag for økonomisk udvikling, første etape mod den europæiske føderation. Det vil ændre disse egnes skæbne, der længe har været helliget fremstilling af våben til krige, som de selv bestandig har været ofre for.»
^ ^a ^b Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Anfänge der europäischen Integration». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 30. april 2018.

[1] Europeisk integrasjon. Oslo: Ad notam Gyldendal. 1998. s. 30.

[2] «Erklæringen af 9. maj 1950 - Robert Schuman Foundation». www.robert-schuman.eu (på engelsk). The Robert Schuman Foundation. Arkivert fra originalen 30. april 2018. Besøkt 30. april 2018. «Dansk oversettelse: Verdensfreden vil kun kunne sikres gennem skabende kræfter, der står mål med de farer, der truer den.»

[3] «Erklæringen af 9. maj 1950 - Robert Schuman Foundation». www.robert-schuman.eu (på engelsk). The Robert Schuman Foundation. Arkivert fra originalen 30. april 2018. Besøkt 30. april 2018. «Dansk oversettelse: Det franske regering foreslår at stille den samlede fransk-tyske produktion af kul og stål under en øverste, fælles myndighed, nemlig en organisation, der vil stå åben for deltagelse fra andre lande i Europa. Fælles kul og stålproduktion vil øjeblikkeligt sikre tilvejebringelsen af fælles grundlag for økonomisk udvikling, første etape mod den europæiske føderation. Det vil ændre disse egnes skæbne, der længe har været helliget fremstilling af våben til krige, som de selv bestandig har været ofre for.»

[:0-4] Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Anfänge der europäischen Integration». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 30. april 2018.

[1]

[2]

[3]

[4]