Sakya Pandita
Sakya Pandita | |||
---|---|---|---|
Født | 1182[1] Sa'gya | ||
Død | 1251 | ||
Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, skribent, kompilator | ||
Embete | |||
Far | Palchen Opo | ||
Mor | Ma Chik Gar Pu Ma Nyitri Cham | ||
Søsken | Sangtsa Sonam Gyaltsen | ||
Sakya Pandita[2] Künga Gyeltsen (tibetansk: ས་ཀྱ་པཎ་ཌི་ཏ་ཀུན་དགའ་རྒྱལ་མཚན, wylie: Sa skya Paṇḍita Kun dga’ rgyal mtshan[2]) (født 1182, død 28. november 1251) var en tibetansk spirituell leder, lærer innenfor tibetansk buddhisme og den fjerde av de fem sakya-forfedre (wylie: sa skya gong ma lnga). Tittelen Sakya Pandita ble gitt ham på grunn av hans kunnskap om sanskrit. I tradisjonen betraktes han som en emanasjon av Manjusri, legemliggjørelsen av alle buddhaer.[3]
Sakya Pandita er anerkjent i Tibet, India, Mongolia og China som en lærd innenfor de fem store vitenskaper i buddhistisk filosofi, medisin, grammatikk, dialektikk og sanskritlitteratur så vel som mindre vitenskaper som retorikk, synonymer, poesi, dansing og astrologi. Han betraktes som den sjette Sakya Trizin og er en viktig figur i Sakya-tradisjonen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ oppført som Sakya Paṇḍita, www.oxfordreference.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b 1957-, Powers, John (2017). The Buddha party : how the people's Republic of China works to define and control Tibetan Buddhism. New York: Oxford University Press. s. Appendix B, p. 15. ISBN 9780199358151. OCLC 947145370.
- ^ Pal & (1997), s. 49.