Ruud Lubbers

Ruud Lubbers
Født	Rudolphus Franciscus Marie Lubbers; 7. mai 1939; Rotterdam
Død	14. feb. 2018 (78 år); Rotterdam
Beskjeftigelse	Samfunnsøkonom, politiker, diplomat, gründer, professor, fredsaktivist, universitetslærer
Utdannet ved	Erasmus Universiteit Rotterdam (akademisk grad: Master of Economics); Canisius College, Nijmegen
Ektefelle	Ria Hoogeweegen (1962–2018) (avslutningsårsak: personens død)
Barn	Bart Lubbers
Parti	Christen-Democratisch Appèl (1980–2018); Katholieke Volkspartij (1964–1980)
Nasjonalitet	Kongeriket Nederlandene
Gravlagt	Roman Catholic cemetery St. Laurentius
Medlem av	Det europeiske akademi for vitenskap og kunst; Romaklubben (æresmedlem)
Utmerkelser	Orden wider den tierischen Ernst (1993); Robert Schuman-medaljen (1991); Storkors av Den nederlandske løves orden (1994); Ridder av Den nederlandske løves orden (1978); Honorary doctor of Georgetown University (1989)
	Nederland statsminister
	4. november 1982–22. august 1994
Forgjenger	Dries van Agt
Etterfølger	Wim Kok
	Signatur
	Ruud Lubbers på Commons

Rudolphus «Ruud» Franciscus Marie Lubbers (født 7. mai 1939 i Rotterdam, død 14. februar 2018 samme sted^[9]) var en nederlandsk økonom og politiker fra det konservative partiet Christen Democratisch Appèl (CDA), hvor han også var partileder fra 1979 til 1994. Lubbers var Nederlands statsminister i perioden 1982 til 1994, og innehadde også en rekke andre toppolitiske verv. Han var den som var statsminister lengst i Nederland og spilte en sentral rolle ved utforming av Maastricht-traktaten.^[10]

Liv og virke

Bakgrunn

Han studerte økonomi ved Nederlandse Economische Hogeschool i Rotterdam. Han var også filosofisk anlagt, og var influert av de franske katolske filosofer Henri Bergson og Pierre Teilhard de Chardin.^[11]

Han ble i 1962 gift med Ria Hoogeweegen.

Politiker

Lubbers var Nederlands finansminister fra 1973 til 1977 og medlem av nasjonalforsamlingen fra 1977 til 2000.

Da CDAs partileder og sittende statsminister Dries van Agt annonserte at han trakk seg tilbake ble Lubbers valgt som hans etterfølger og ble den neste statsminister. Som den statsminister i nederlandsk historie som har sittet lengst, ledet han tre regjeringer, kabinett Lubbers I, II og III.

Etter nederlandsk politikk

Etter sin tid som statsminister trakk Lubbers seg delvis tilbake fra aktiv politikk og ble professor ved John F. Kennedy School of Government ved Harvard I USA og det nederlandske Universitetet i Tilburg fra 1995 til 2001. I 2001 etterfulgte han Sadako Ogata som FNs høykommissær for flyktninger, en stilling han hadde frem til februar 2005.

Han fungerte som informatør for to regjeringer, kabinettet Balkenende III i 2006 og kabinettet Rutte i 2010. Han var medlem av Club de Madrid, en organisasjon av tidligere demokratiske statsmenn som arbeider for styrke demokratisk ledelse.^[12]

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016813, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 124331462^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Rudolphus Frans Marie Lubbers, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lubbers-rudolphus-frans-marie, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Oud-premier Ruud Lubbers (78) overleden»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Parlement.com, Parlement.com-id vg09llfurayx, besøkt 7. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Die Ordensritter im AKV», arkiveringsdato 18. juni 2018, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 6. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Oud-premier Ruud Lubbers (78) overleden» (på nederlandsk). Besøkt 14. februar 2018.
^ Vat, Dan van der (19. februar 2018). «Ruud Lubbers obituary». the Guardian (på engelsk). Besøkt 21. februar 2018.
^ David Wilsford (red.): Political Leaders of Contemporary Western Europe: A Biographical Dictionary, s. 287.
^ Lubbers, Ruud Arkivert 6. februar 2015 hos Wayback Machine., Club de Madrid

Eksterne lenker

(en) Ruud Lubbers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Drs. R.F.M. Lubbers
Dr. R.F.M. (Ruud) Lubbers, nederlandsk

Forgjenger Dries van Agt	Nederlands statsminister 1982–1994	Etterfølger Wim Kok
Forgjenger Harry Langman	Nederlands finansminister 1973–1977	Etterfølger Gijs van Aardenne

[hash-274565d7568c32a4ecb6b04d940e94ee9bcb90b8-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-12bd5d62e3087f5c66ffbbbd2f412f4498fab39c-2] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016813, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5ad52593babeab762da66fac8cb9287b5d4b0dbc-3] Autorités BnF, BNF-ID 124331462^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4664430013bc72b63da6d1f3874c46a56985d037-4] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Rudolphus Frans Marie Lubbers, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lubbers-rudolphus-frans-marie, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-332d162d365fc309135025684aa893bfe39caf21-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b41b899d222e4c19fc87b01ee09a3e04bdcdf890-6] «Oud-premier Ruud Lubbers (78) overleden»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-20062c1a0d007affaaab3e1551d90efe11896557-7] Parlement.com, Parlement.com-id vg09llfurayx, besøkt 7. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3c643509e47cd6c51c217fe1b8a1d3d97f9b1a07-8] «Die Ordensritter im AKV», arkiveringsdato 18. juni 2018, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 6. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[9] «Oud-premier Ruud Lubbers (78) overleden» (på nederlandsk). Besøkt 14. februar 2018.

[10] Vat, Dan van der (19. februar 2018). «Ruud Lubbers obituary». the Guardian (på engelsk). Besøkt 21. februar 2018.

[11] David Wilsford (red.): Political Leaders of Contemporary Western Europe: A Biographical Dictionary, s. 287.

[12] Lubbers, Ruud Arkivert 6. februar 2015 hos Wayback Machine., Club de Madrid

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]