Pseudopyrochroa

Pseudopyrochroa
	Nomenklatur
	Pseudopyrochroa; Pic, 1906
	Synonymi
	Pyrochomima Pic, 1955
	Populærnavn
	kardinalbiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Tenebrionoidea
Familie	Kardinalbiller
	Økologi
Antall arter:	ca. 50
Habitat:	terrestrisk, mest under barken på døde trær
Utbredelse:	Asia
	Inndelt i

Pseudopyrochroa er en slekt av kardinalbiller der de europeiske artene er skarpt røde på farge, derav navnet som viser til kardinalenes røde kapper. De voksne billene har sagtakkede eller kamformede antenner. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.

Utseende

Middelsstore (8 – 17 mm), langstrakte, noe flate biller. De fleste artene er skarpt røde eller oransje. Hodet er middels stort med fremoverrettede kjever (prognath). Fasettøynene er forholdsvis store. Antennene er ganske lange og kraftige, som oftest sagtakkede hos hunnene og kamformede hos hannene, og består av 11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er forholdsvis lite og bredere enn langt. Dekkvingene er avlange og bredest i den bakerste delen, uten punktrekker. Beina er forholdsvis korte, vanligvis svarte. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. Larvene er avlange, flate, lyse og tynnhudete. De er bredest bakerst, den fremre delen av kroppen er ganske slank. Hodekapselen er rund og hodet er tydelig avsatt fra resten av kroppen. Kjevene er sigdformede. Antennene er forholdsvis lange, beina ganske korte. Bakkroppen ender i to spisse vedheng som danner en gaffel, i motsetning til resten av kroppen er det bakerste segmentet kraftig sklerotisert (hardt).

Levevis

Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær. Larveutviklingen kan ta 2-3 år. Noen arter legger egg på brannskadet virke, disse har infrarød-følsomme føleorganer og kan merke en skogbrann fra lang avstand. De flyr da dit for å legge egg på de nybrente stammene. De voksne billene spiser forskjellige salgs sukkerholdige væsker, for eksempel honningdugg produsert av bladlus og utflytende sevje. De kan også finnes på blomster der de drikker nektar. I alle fall noen arter produserer giftstoffet cantharidin, som antas å spille en rolle i tiltrekning mellom kjønnene. De skarpe fargene er signaler om at billene er giftige eller usmakelige. Noen ganger har insekter av andre familier etterlignet kardinalbiller, men kardinalbillene kan også etterligne giftige biller av andre familier, for eksempel rødvinger (Lycidae).

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia
    - Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
      - Familien kardinalbiller, Pyrochroidae Latreille, 1807
        Underfamilien Kardinalbiller, Pyrochroinae Latreille, 1807
        Slekten Pseudopyrochroa Pic, 1906

Liste over artene

Pseudopyrochroa acuminata Young, 2000
Pseudopyrochroa atripennis (Lewis, 1887)
Pseudopyrochroa basalis (Pic, 1906)
Pseudopyrochroa bicoloriceps Pic, 1927
Pseudopyrochroa bipartita (Pic, 1906)
Pseudopyrochroa brevitarsis (Lewis, 1887)
Pseudopyrochroa brevithorax (Pic, 1908)
Pseudopyrochroa cardoni
Pseudopyrochroa carinaticeps Pic, 1914
Pseudopyrochroa carinifrons Kono, 1929
Pseudopyrochroa choui Young, 2000
Pseudopyrochroa costatipennis (Pic, 1908)
Pseudopyrochroa curteapicalis Pic, 1943
Pseudopyrochroa dentaticollis (Pic, 1955)
Pseudopyrochroa deplanata Pic, 1906
Pseudopyrochroa depressa (Pic, 1914)
Pseudopyrochroa dilitata Pic, 1927
Pseudopyrochroa donckieri (Pic, 1908)
Pseudopyrochroa episcopalis (Lewis, 1895)
Pseudopyrochroa euryfoveata Zhan & Young, 2023
Pseudopyrochroa facialis (Fairmaire, 1891)
Pseudopyrochroa fainanensis (Pic, 1911)
Pseudopyrochroa flavilabris Blair, 1914
Pseudopyrochroa gibbiceps Pic, 1912
Pseudopyrochroa girardi
Pseudopyrochroa grzymalae Young, 2019^[2]
Pseudopyrochroa harmondi (Pic, 1912)
Pseudopyrochroa inthanonensis Young
Pseudopyrochroa impressiceps (Pic, 1906)
Pseudopyrochroa indica (Pic, 1913)
Pseudopyrochroa japonica (Heyden, 1879)
Pseudopyrochroa jeanvoinei Pic, 1927
Pseudopyrochroa kannegieteri (Pic, 1912)
Pseudopyrochroa kazuoi Ohbayashi, 1968
Pseudopyrochroa klapperichi Pic
Pseudopyrochroa lateraria (Motschulsky, 1860)
Pseudopyrochroa latevittata Pic, 1939
Pseudopyrochroa laticollis (Lewis, 1887)
Pseudopyrochroa lineaticollis Pic, 1914
Pseudopyrochroa melanocephala (Blair, 1912)
Pseudopyrochroa nigricolor (Pic, 1911)
Pseudopyrochroa nigripennis
Pseudopyrochroa obtusicristata Young, 2000
Pseudopyrochroa peculiaris (Lewis, 1887)
Pseudopyrochroa punctifrons Young, 2000
Pseudopyrochroa reni Pan & Young, 2021
Pseudopyrochroa robusticornis (Pic, 1913)
Pseudopyrochroa rufula (Motschulsky, 1866)
Pseudopyrochroa satoi
Pseudopyrochroa testaceitarsis (Pic, 1912)
Pseudopyrochroa tonkinea Pic, 1914
Pseudopyrochroa tumidifrons Young, 2000
Pseudopyrochroa velutina (Fairmaire, 1891)
Pseudopyrochroa vestiflua (Lewis, 1887)
Pseudopyrochroa yaeyamana Kai & Yoshitomi, 2013

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020.
^ «云南赤翅甲新种——格氏伪赤翅甲». GBIF. Besøkt 15. februar 2023.

Eksterne lenker

(en) Pseudopyrochroa i Encyclopedia of Life
(en) Pseudopyrochroa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pseudopyrochroa hos NCBI
Pseudopyrochroa – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder:
- Dendroides sp.: [1]
- Larve: [2]

Autoritetsdata

[adb_taxon_9656-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020.

[2] «云南赤翅甲新种——格氏伪赤翅甲». GBIF. Besøkt 15. februar 2023.

[1]

[2]