Proitos
| Proitos | |||
|---|---|---|---|
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Antea | ||
| Far | Abas[1][2] | ||
| Mor | Aglaea[1][2] | ||
| Søsken | Akrisios[3][2] | ||
| Barn | Iphianassa[1][2] Megapenthes[1][2] Iphinoe[1][2] Lysippe[1][2] | ||
Proitos (gresk: Προῖτος) var i gresk mytologi en mytisk konge av de peloponnesiske kongedømmene Argos og Tiryns. Han var sønn av den tidligere kong Abas av Argos. Abas var sønn av Lynkeus og Hypermnestra, kjent fra myten om danaidene. Proitos’ mor var Okalea eller Aglaia og han var tvillingbror med Akrisios.[4]
Rivalisering mellom Proitos og Akrisios
[rediger | rediger kilde]Myten sier at tvillingene var rivaler fra barnsben av. I en fortelling sies det blant annet at Proitos forførte Akrisios’ datter Danaë. Proitos ble konge i Argos, og han var konge i 17 år før Akrisios beseiret ham og tvang ham i eksil. Proitos flyktet til kong Iobates i Lykia (på sørkysten av dagens Tyrkia). Der giftet han seg med kongens datter Antea (også benvnt som Stheneboea)[4] Iobates bidro med militære styrker for å hjelpe Proitos til å gjenvinne sitt kongerike. Argolis ble etterpå delt i to deler, hvor Proitos hersket i Tiryns mens Akrisios hersket i Argolis’ østlige del.[5] Forskansingene rundt Tiryns skulle ifølge mytene blitt bygget av kyklopene.[4][5]
Bellerofon
[rediger | rediger kilde]Da Bellerofon kom til Proitos for å bli renset for et drap han hadde begått ble dronning Antea forelsket i ham. Hun prøvde å forføre Bellerofon, men han avviste henne. Antea sa da til Proitos at Bellerofon hadde prøvd å forføre henne, og hun ba mannen sin om å ta livet av ham. Proitos sendte Bellerofon til Iobates i Lykia medbringende et brev til Iobates hvor Proitos ba ham drepe Bellerofon.[6]
Men Iobates var redd for gudenes vrede hvis han drepte en gjest. Derfor sendte han Bellerofon ut på et oppdrag som han trodde var umulig å gjennomføre, nemlig å drepe det ildsprutende monsteret Kimæren. Mot alle odds klarte Bellerofon å drepe Kimæren, og han returnerte seirende til kong Iobates. Iobates sendte ham nå ut på et nytt oppdrag mot solymene, et krigerfolk i Lykia, som Bellerofon også beseiret. Etter et tredje oppdrag, mot amasonene forsto Iobates at Bellerofon var en helt. Iobates viste ham brevet fra Proitos og ba ham bli hos ham i Lykia. Ifølge Apollodorus ble Bellerofon gift med kong Iobates’ datter Phionoe, og han ble konge i Lykia etter Iobates.
Proitidenes galskap
[rediger | rediger kilde]Proitos’ tre døtre, Lysippe, Ifinoe og Ifinassa (også omtalt som «proitidene») ble, da de ble voksne, slått av galskap. Årsaken til dette skulle ha vært at de ble straffet av gudene – enten Dionysos eller Hera – for å ha vanæret en av dem.[4] Den legendariske sannsigeren eller oraklet Melampos lovte å gjøre dem friske igjen, men på betingelse av at han fikk halve kongeriket av Proitos. Da Proitus nektet å gå med på dette ble ikke bare døtrene verre, men galskapen spredte seg også til andre argeiske kvinner som drevet av vanvidd begynte å drepe sine barn. Proitos gikk nå med på en avtale med Melampos, men han på sin side ville nå at hans bror Bias også skulle få en lik del av riket. Tiryns ble derfor delt på tre. Melampos og hans menn jaget kvinnene til Sikyon hvor de ble renset for galskapen. Proitos’ ene datter, Ifinoe, døde underveis, men de to andre døtrene ble gift med Melampos og Bias.[7]
Perseus
[rediger | rediger kilde]Danaë, Proitos’ niese, som han etter sigende også skulle ha forført, ble besvangret av guden Zevs og hun fødte Perseus. Perseus ble en av de store helter i gresk mytologi, blant annet etter å ha drept Medusa. For å hevne sin morfar Akrisios som var blitt fordrevet fra Tiryns av Proitos, dro Perseus til Tiryns og viste Medusas hode til Proitos. Hodet var så grusomt at alle som så det ble til stein, og det skjedde også med Proitos.[8] En forbannelse som hvilte over Perseus medførte at han også ved et uhell tok livet av sin morfar Akrisios. Han var beskjemmet over å kreve kongedømmet Argos etter sin morfar som han selv hadde drept, og han ble derfor enig med Proitos’ sønn og arving Megapenthes om at de to byttet kongerike slik at Megapenthes ble konge i Argos og Perseus i Tiryns.[4]
Familie
[rediger | rediger kilde]Med sin dronning Antea fikk Proitos tre døtre, Lysippe, Ifinoe og Ifinassa («proitidene»), og en sønn, Megapenthes.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Q24494671[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Q45206108[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q45276533[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Apollodorus (1997). The Library of Greek Mythology. Oxford University Press. s. 62-67. ISBN 978-0-19-953632-0.
- ^ a b Pausanias. «Description of Greece, kap. 2.16.2-5». Perseus Digital Library.
- ^ Homer (1963). Iliaden. Det norske Samlaget. s. 94.
- ^ Ulike greske primærkilder gir forskjellige versjoner av denne historien.
- ^ Ovid (1989). «5. sang, 236-241». Metamorfoser (på dansk). Centrum.