Hopp til innhold

Norman Whiteside

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norman Whiteside
Big Norman, The Shankill Skinhead
Født7. mai 1965[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Belfast, Nord-Irland
BeskjeftigelseFotballspiller, selvbiograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Salford
Manchester Metropolitan University
NasjonalitetStorbritannia
Høyde188 cm
PosisjonMidtbane- og angrepsspiller
Ungdomsklubb
År
1980–1981
Klubber
Manchester United
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1983-1989
1989-1991
1983–1991
Manchester United
Everton
Totalt
272 (67)
29 (9)
301 (76)
Landslag
År
1982–1989
Lag
Nord-Irland
Kamper (mål)
38 (9)

Norman Whiteside (født 7. mai 1965) er tidligere nordirsk fotballspiller som representerte sitt hjemland i to verdensmesterskap. Han spilte for Manchester United (273 kamper og 66 mål) og Everton FC før hans karriere tok slutt på grunn av skader i en alder av 26 år.

Han brøt Pelés rekord da han ble den yngste spiller i et verdensmesterskap i 1982. Han var også den yngste spiller som scoret i en ligacupfinale og en FA-cupfinale i 1983.

Whiteside var oppvokst nord i Belfast hvor han ble oppdaget av den berømte United–scouten Bob Bishop som tidligere hadde hentet George Best og Sammy McIlroy til klubben. Whiteside ble Uniteds yngste spiller siden Duncan Edwards da han gjorde sin debut som angrepsspiller i sesongen 1981–82.

I VM i fotball 1986 scoret han sitt lands eneste mål i turneringen, i kampen som endte 1–1 mot Algerie. Whiteside fikk totalt 38 landskamper og scoret ni ganger i løpet av de åtte årene han spilte for Nord–Irland.

Til tross for at han flyttet bakover på banen som midtbanespiller, scoret han vinnermålet i FA–cupfinalen i 1985, et skrudd skudd fra høyrekanten i det 20. minutt av ekstraomgangene, og gav United med ti mann seieren over Everton.

Til tross for denne lovende starten på karrieren, begynte Whiteside å få alvorlige skadeproblemer som holdt ham ute av laget i lange perioder. Alex Ferguson gjorde også et poeng i å forbedre lagdisiplinen da han overtok som manager, og Whitesides forhold til alkohol ble ikke tolerert slik det ble gjort under den tidligere manageren Ron Atkinson. Det var dette som gjorde at Ferguson solgte ham til Everton i 1989, mot ønsket til de fleste av Uniteds tilhengere.

Whiteside startet godt i Everton, men han klarte ikke å bli kvitt kneskaden sin. Han la opp i 1990 i en alder av 26 år, etter 13 kneoperasjoner i løpet av sin karriere. En doktor hadde da rådet ham til at han ikke ville være i stand til å gå dersom han fortsatte å spille. Han fikk bare 29 kamper for Everton.

Da han la opp, studerte Whiteside piedologi og arbeider nå for Professional Footballers' Association.

Spillerkarriere

[rediger | rediger kilde]
Klubb Ses Kamper Mål Div Plass FA-cup Liga-cup E-cup Manager
Manchester United 1981/82 1/1 1 1 3 3. runde 3. runde - Ron Atkinson
Manchester United 1982/83 39 8 1 3 Vinner Finalist 1. runde Ron Atkinson
Manchester United 1983/84 30/7 10 1 4 3. runde 4. runde Semi-fin. Ron Atkinson
Manchester United 1984/85 23/4 9 1 4 Vinner 3. runde Kvart-fin Ron Atkinson
Manchester United 1985/86 37 4 1 4 5. runde 4. runde - Ron Atkinson
Manchester United 1986/87 31 8 1 11 4. runde 3. runde - Ron Atkinson og Alex Ferguson
Manchester United 1987/88 26/1 7 1 2 5. runde 5. runde - Alex Ferguson
Manchester United 1988/89 6 0 1 11 6. runde 3. runde - Alex Ferguson
Everton FC 1989/90 26/1 9 1 6 5. runde 4. runde - Colin Harvey
Everton 1990/91 1/1 0 1 9 6. runde 3. runde - Howard Kendall
  • «Det eneste jeg har til felles med George Best er at vi kommer fra det samme stedet, spiller for samme klubb og ble oppdaget av samme mann.»
  • «Dersom du går ut og tar en øl, blir det plutselig multiplisert med 12. Dersom du blir sett gående langs gaten sammen med en jente, har du en affære.»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 117766, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]