Nattvekterstat
Nattvekterstat (eller bare vekterstat) er et uttrykk for en stat som påtar seg minimum av offentlige oppgaver. Idealtypisk sett begrenser oppgavene seg til politi, rettsvesen og forsvar.
Politisk er det oftest libertarianere som går inn for gjeninnføring av nattvekterstaten i europeiske land. I De forente stater derimot, er oppslutningen langt bredere om et syn på statens rolle som minner om nattvekterstaten.
Historikere benytter ofte begrepet nattvekterstat retrospektivt og verdinøytralt for å beskrive statens rolle på 1800-tallet, nærmere bestemt mellom Napoleonskrigene og første verdenskrig. I denne perioden hadde statene svært begrensede oppgaver, og dens rolle i økonomien oversteg sjelden 10% av bruttonasjonalprodukt i fredstid.[trenger referanse] Det blir ofte hevdet[av hvem?] at et lavt statlig aktivitetsnivå også var datidens ideal i statsledelsen. Ideologisk var denne epoken preget av klassisk liberalisme, der statlig involvering i næringsvirksomhet stod langt lavere i kurs enn den forutgående merkantilismen eller i det senere sosialdemokratiet.[trenger referanse] Kritikere av dette synet[hvem?] hevder gjerne at det selv i nattvekterstatens tid foregikk en omfattende statsdirigert modernisering der offentlige ressurser ble brukt på investeringer. Det begrensede statengasjementet ses da på som et utslag av en lite utviklet økonomi som ikke muliggjorde en redistributiv statsmakt.[trenger referanse]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rune Slagstad: De nasjonale strateger. Pax 1998/2001 ISBN 82-530-2336-7
- Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten: Norsk økonomi i det nittende århundre. Fagbokforlaget 2000 ISBN 82-7674-352-8