Hopp til innhold

Anaheim Ducks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Mighty Ducks of Anaheim»)
Anaheim Ducks
Anaheim Ducks
Grunnlagt15. juni 1993
BeliggenhetAnaheim i California
ArenaHonda Center (17,174)
KlubbfargerSvart, gull & oransje
              
ConferenceWestern Conference
DivisionPacific Division
HovedtrenerCanadas flagg Bruce Boudreau
KapteinCanadas flagg Ryan Getzlaf
FarmerlagSyracuse Crunch
Stanley Cup(1) 2007

Anaheim Ducks, tidligere kjent som Mighty Ducks of Anaheim, er et ishockeylag i den profesjonelle ishockeyligaen NHL. Klubben kommer fra Anaheim, California i USA og har hjemmebanen sin i Honda Center. Mighty Ducks of Anaheim ble grunnlagt av Walt Disney Company i 1993, men Disney solgte seg ut i 2005, og klubben skiftet deretter navn til Anaheim Ducks foran 2006/2007-sesongen. Lagets gamle navn kom for øvrig fra Disneyfilmen The Mighty Ducks.

Anaheim Ducks vant Stanley Cup i sesongen 2006/2007 etter å ha slått Ottawa Senators med 4-1 i kamper.

Kjente spillere

[rediger | rediger kilde]
Navn I Ducks Statistikk
USAs flagg Guy Hebert [1993-2001] 441 kamper, 173 seiere
Canadas flagg Paul Kariya [1994-2003] 606 kamper, 669 poeng
Canadas flagg Steve Rucchin [1994-2004] 616 kamper, 432 poeng
Finlands flagg Teemu Selanne [1995-2001, 2005-] 774 kamper, 871 poeng
Russlands flagg Ruslan Salei [1996-2006] 594 kamper, 105 poeng
Ukrainas flagg Oleg Tverdovsky [1994-1996, 1999-2002] 324 kamper, 170 poeng
Canadas flagg Jean-Sebastien Giguere [2000-2010] 447 kamper, 206 seiere
Sveriges flagg Samuel Pahlsson [2000-2009] 527 kamper, 141 poeng
Canadas flagg Andy McDonald [2000-2008] 391 kamper, 259 poeng
Canadas flagg Ryan Getzlaf [2005-] 430 kamper, 415 poeng
Canadas flagg Scott Niedermayer [2005-2010] 371 kamper, 264 poeng
Canadas flagg Corey Perry [2005-] 450 kamper, 369 poeng
USAs flagg Todd Marchant [2005-2011] 421 kamper, 112 poeng
Canadas flagg Chris Pronger [2006-2009] 220 kamper, 150 poeng
Sveits’ flagg Jonas Hiller [2007-] 177 kamper, 89 seiere
USAs flagg Bobby Ryan [2007-] 250 kamper, 202 poeng
Norges flagg Espen Knutsen [1997-98] 19 kamper, 3 poeng

Trofévinnere

[rediger | rediger kilde]

Conn Smythe Trophy

Lady Byng Memorial Trophy

Bill Masterton Memorial Trophy

Maurice "Rocket" Richard Trophy

Hart Memorial Trophy

Siden lockouten i 2004 har Ducks kvalifisert seg til Stanley Cup playoffs fem av syv ganger. I 2006-07-sesongen gikk de helt til topps etter å ha slått Ottawa Senators 4-1 i kamper i finalen. Dette er fortsatt den eneste sesongen de har vunnet Stanley Cup.

Grunnserie og sluttspill (1993-2012)

[rediger | rediger kilde]

W = Seiere | L = Tap | T = Uavgjort | OL = Tap etter ordinær tid | P = Poeng | Div = Division | Conf = Conference

Sesong W L T OL P Div Conf Playoffs
1993-94 33 46 5 - 71 4th 9th Kvalifiserte seg ikke
1994-95 16 27 5 - 37 6th 12th Kvalifiserte seg ikke
1995-96 35 39 8 - 78 4th 9th Kvalifiserte seg ikke
1996-97 36 33 13 - 85 2nd 4th Tap i Conference semifinale mot Detroit Red Wings (0-4)
1997-98 26 43 13 - 65 6th 12th Kvalifiserte seg ikke
1998-99 35 34 13 - 83 3rd 6th Tap i Conference kvartfinale mot Detroit Red Wings (0-4)
1999-00 34 33 12 3 83 5th 9th Kvalifiserte seg ikke
2000-01 25 41 11 5 66 5th 15th Kvalifiserte seg ikke
2001-02 29 42 8 3 69 5th 13th Kvalifiserte seg ikke
2002-03 40 27 9 6 95 2nd 7th Tap i Stanley Cup finale mot New Jersey Devils (3-4)
2003-04 29 35 10 8 76 4th 12th Kvalifiserte seg ikke
2005-06 43 27 - 12 98 3rd 6th Tap i Conference finale mot Edmonton Oilers (1-4)
2006-07 48 20 - 14 110 1st 2nd Seier i Stanley Cup finale mot Ottawa Senators (4-1)
2007-08 47 27 - 8 102 2nd 4th Tap i Conference kvartfinale mot Dallas Stars (2-4)
2008-09 42 33 - 7 91 2nd 8th Tap i Conference semifinale mot Detroit Red Wings (3-4)
2009-10 39 32 - 11 89 3rd 11th Kvalifiserte seg ikke
2010-11 47 30 - 5 99 2nd 4th Tap i Conference kvartfinale mot Nashville Predators (2-4)
2011-12 34 36 - 12 80 5th 13th Kvalifiserte seg ikke

Triumfen i 2007

[rediger | rediger kilde]

Allerede før sesongen ble Anaheim Ducks utpekt som en av favorittene til å vinne Stanley Cup troféet. Med to av de beste backene i NHL – Chris Pronger og Scott Niedermayer – var Ducks en av lagene med de sterkeste defensive brikkene denne sesongen. I tillegg hadde de også offensiv slagkraft i Ryan Getzlaf, Teemu Selanne, Andy McDonald, Chris Kunitz og Corey Perry for å nevne noen. Keeperduoen Jean-Sebastien Giguere og Ilya Bryzgalov hadde også en stabil sesong med solide prestasjoner, og de var begge store bidragsytere til at Ducks gikk til topps.

Grunnserien startet på imponerende vis da Ducks spilte hele seksten kamper før de gikk på sitt første tap mot Calgary Flames. Fram til da hadde de tolv seiere og fire tap etter overtid (som gir ett poeng). Ducks endte til slutt opp med 48-20-14 og 110 poeng som ga dem en triumf i Pacific Division og en 2.-plass bak Detroit Red Wings i Western Conference. Finnen Selanne utpekte seg som den store stjernen i grunnserien med 48 mål og 46 assists som ga 94 poeng. Bak fulgte McDonald (78), Niedermayer (69), Kunitz (60) og Pronger (59).

2.-plassen i Western Conference gjorde at Ducks skulle spille mot 7.-plassen i kvartfinalen i sluttspillet. Minnesota Wild skulle vise seg å bli en enkel hindring for de svartkledde med 4-1 i kamper. I neste runde sto de overfor en tilsynelatende vanskeligere motstander i Vancouver Canucks. Selv om Ducks vant serien 4-1, var den jevnere enn resultatet skulle tilsi. Hele tre av fem kamper måtte avgjøres etter overtid, og i to av kampene måtte det til og med spilles to overtime-perioder. I Conference-finalen ble det et rent toppoppgjør mellom Ducks og Detroit Red Wings. Anført av Niedermayer-brødrene (Rob og Scott) tok Ducks seg til finalen med en 4-2-seier i kamper. Også her viste Ducks evnen til å avgjøre tette kamper ved å ta to av seierne etter overtid.

I Stanley Cup-finalen møtte de Ottawa Senators som på veien til finalen hadde slått ut Pittsburgh Penguins (4-1), New Jersey Devils (4-1) og Buffalo Sabres (4-1). Anført av topprekka med stjernespillerne Daniel Alfredsson, Jason Spezza og Dany Heatley skulle det bli spennende å se hvordan det canadiske backparet Pronger og Niedermayer skulle stoppe Senators i deres rekke av strålende matcher. Ducks hadde hjemmebanefordel og serien startet med to kamper i Honda Center. Det var to meget jevne kamper hvor Ducks tok det lengste strået i begge med 3-2 og 1-0-seiere. Etter dette ble det spilt to kamper i Scotiabank Place i Ottawa hvor Ducks og Senators vant hver sin match. Dermed ledet Ducks serien 3-1 før de kunne avgjøre det hele i Honda Center i kamp fem. I en kamp med til sammen kun 31 skudd vant Ducks hele 6-2, og kunne for første gang i historien krone seg til Stanley Cup-mestere.

Spillere delaktige i Stanley Cup-triumfen: Ilya Bryzgalov, Jean-Sebastien Giguere, Rickard Jackman, Sean O'Donnell, Francois Beauchemin, Chris Pronger (A), Scott Niedermayer (C), Joe DiPenta, Aaron Rome, Kent Huskins, Teemu Selanne, Corey Perry, Chris Kunitz, Ryan Getzlaf, George Parros, Dustin Penner, Drew Miller, Andy McDonald, Todd Marchant, Brad May, Samuel Pahlsson, Travis Moen, Ryan Shannon, Rob Niedermayer (A), Shawn Thornton, Ryan Carter, Joe Motzko.

Spillere i kursiv spiller fortsatt for Ducks p.d.d.

Årene etter Stanley Cup-seieren

[rediger | rediger kilde]

Allerede sommeren etter troféet ble hevet gikk det rykter om at Teemu Selanne og Scott Niedermayer vurderte å gi seg på topp. Dermed måtte Ducks starte 2007-08-sesongen uten to av sine viktigste spillere. Begge ombestemte seg imidlertid underveis i sesongen, og spilte henholdsvis 26 og 48 kamper i grunnserien. Stortalentet Ryan Getzlaf bar laget på sine skuldre og endte til slutt opp med respektable 82 poeng ved sesongslutt. Laget mistet også sin backup-keeper Ilya Bryzgalov til Phoenix Coyotes, og erstattet han med kommende førstekeeper Jonas Hiller. Etter å ha endt på en 4.-plass i Western Conference tapte de i kvartfinalen i sluttspillet mot Dallas Stars.

I løpet av de neste sesongene skjedde det flere utskiftninger i stallen til Ducks. Før 2009-10-sesongen hadde Chris Pronger blitt tradet til Philadelphia Flyers, og samtidig skulle det vise seg at dette ble Scott Niedermayers aller siste sesong i NHL. Med to av NHLs beste forsvarsspillere gjennom tidene på vei vekk var det viktig for Ducks å forsterke defensivt på dette tidspunktet. Heldigvis hadde de noen år i forveien lagt grunnlaget for det offensive ved å drafte Ryan Getzlaf, Corey Perry og Bobby Ryan som utgjorde en livsfarlig trio på førsterekka. I forsvar kom Lubomir Visnovsky inn sammen finnen Toni Lydman, som etterhvert har vist seg som en sterk forsvarsduo. Samtidig draftet Ducks stortalentet Cam Fowler i 2010, en spiller ansett som en kommende stjerne i NHL.

Statistikk (2005–2011)

[rediger | rediger kilde]
2005–06
Spiller GP G A P
Teemu Selanne 80 40 50 90
Andy McDonald 82 34 51 85
Scott Niedermayer 82 13 50 63
Joffrey Lupul 81 28 25 53
Chris Kunitz 67 19 22 41
2006–07
Spiller GP G A P
Teemu Selanne 82 48 46 94
Andy McDonald 82 27 51 78
Scott Niedermayer 79 15 54 69
Chris Kunitz 81 25 35 60
Chris Pronger 66 13 46 59
2007–08
Spiller GP G A P
Ryan Getzlaf 77 24 58 82
Corey Perry 70 29 25 54
Chris Kunitz 82 21 29 50
Chris Pronger 72 12 31 43
Todd Bertuzzi 68 14 26 40
2008–09
Spiller GP G A P
Ryan Getzlaf 81 25 66 91
Corey Perry 78 32 40 72
Scott Niedermayer 82 14 45 59
Bobby Ryan 64 31 26 57
Teemu Selanne 65 27 27 54
2009–10
Spiller GP G A P
Corey Perry 82 27 49 76
Ryan Getzlaf 66 19 50 69
Bobby Ryan 81 35 29 64
Saku Koivu 71 19 33 52
Teemu Selanne 54 27 21 48
2010–11
Spiller GP G A P
Corey Perry 82 50 48 98
Teemu Selanne 73 31 49 80
Ryan Getzlaf 67 19 57 76
Bobby Ryan 82 34 37 71
Lubomir Visnovsky 81 18 50 68
2011–12
Spiller GP G A P
Teemu Selanne 82 26 40 66
Corey Perry 80 37 23 60
Bobby Ryan 82 31 26 57
Ryan Getzlaf 82 11 46 57
Saku Koivu 74 11 27 38


Spillerstall

[rediger | rediger kilde]

Pr. 24. februar 2012

Målvakter
# Navn Alder Snapp Kom til klubben Fødested Draftet
1 Sveits’ flagg Jonas Hiller 42 år H 2007 Felben Wellhausen -
38 Canadas flagg Dan Ellis 44 år V 2011 Saskatoon, SK Stars (2000, 60th)
43 Canadas flagg Jeff Deslauriers 40 år H 2011 St-Jean-Richelieu, QC Oilers (2002, 31st)
Backer
# Navn Alder Skudd Kom til klubben Fødested Draftet
4 USAs flagg Cam Fowler 33 år V 2010 Windsor, Ontario Ducks (2010, 12th)
5 Sveits’ flagg Luca Sbisa 34 år V 2009 Ozieri Flyers (2008, 19th)
17 Slovakias flagg Lubomir Visnovsky 48 år V 2009 Topolcany Kings (2000, 118th)
21 Canadas flagg Sheldon Brookbank 44 år H 2009 Lanigan, SK -
23 Canadas flagg Francois Beauchemin 44 år V 2011 Sorel, Quebec Canadiens (1998, 75th)
25 USAs flagg Matt Smaby 40 år V 2011 Minneapolis Lightning (2003, 41st)
32 Finlands flagg Toni Lydman 47 år V 2010 Lahtis Flames (1996, 89th)
34 USAs flagg Nate Guenin 41 år H 2011 Aliquippa Rangers (2002, 127th)
Forwards
# Navn Posisjon Alder Skudd Kom til klubben Fødested Draftet
7 Canadas flagg Andrew Cogliano C 37 år V 2011 Toronto, Ontario Oilers (2005, 25th)
8 Finlands flagg Teemu Selanne (A) RW 54 år H 2005 Helsingfors Jets (1988, 10th)
9 USAs flagg Bobby Ryan RW 38 år H 2007 Cherry Hill, NJ Ducks (2005, 2nd)
10 Canadas flagg Corey Perry RW 39 år H 2005 Peterborough, Ontario Ducks (2003, 28th)
11 Finlands flagg Saku Koivu (A) C 50 år V 2009 Åbo Canadiens (1993, 21st)
12 Finlands flagg Niklas Hagman LW 45 år V 2011 Esbo Panthers (1999, 70th)
14 Canadas flagg Rod Pelley C 40 år V 2011 Kitimat, BC -
15 Canadas flagg Ryan Getzlaf (C) C 39 år H 2005 Regina, SK Ducks (2003, 19th)
16 USAs flagg George Parros RW 44 år H 2006 Washington, PA Kings (1999, 222nd)
33 USAs flagg Jason Blake LW 51 år V 2009 Moorhead, Minnesota -
39 Canadas flagg Matt Beleskey LW 36 år V 2008 Windsor, Ontario Ducks (2006, 112th)
41 Canadas flagg Andrew Gordon RW 38 år H 2011 Halifax, NS Capitals (2004, 197th)
63 USAs flagg Nick Bonino C 36 år V 2009 Hartford Sharks (2007, 173rd)
64 Canadas flagg Brandon McMillan LW 34 år V 2010 Richmond, BC Ducks (2008, 85th)
77 Canadas flagg Devante Smith-Pelly RW 32 år H 2011 Scarborough, Ontario Ducks (2010, 42nd)

Norske spillere

[rediger | rediger kilde]

Espen Knutsen er hittil den eneste norske spilleren som har spilt i Anaheim Ducks. Knutsen fikk 19 kamper for Ducks i 1997-98-sesongen, og scoret 3 mål. Dessverre ble "Shampo" aldri noen stor suksess i den gang Mighty Ducks-trøya, og han spilte mesteparten av sesongen for farmerlaget Cincinnati Mighty Ducks. Etter en skuffende NHL-sesong dro Knutsen tilbake til Djurgården og gjorde suksess der før han fikk sin andre sjanse i 2000 i NHL med klubben Columbus Blue Jackets. Der markerte han seg som en nøkkelspiller i flere sesonger fra 2000 til 2004.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]