Metusalem

Metusalem, egentlig Metusjalah (hebraisk: מְתוּשֶׁלַח – Mĕṯûšǽlaḥ, i pausa מְתוּשָׁלַח – Mĕṯûšā́laḥ; gresk: Μαθουσαλά – Mathousalá; i bibeloversettelsen fra 1930 Metusalah), var ifølge Første Mosebok i Det gamle testamentet en av urtidens stamfedre. Han var den personen i Bibelen med den eldste beskrevne levealderen, hele 969 år (1 Mos 5,27) – derav uttrykket «gammel som Metusalem». Metusalem synes å være en populær forvanskning av det hebraiske navnet.

Metusjalah var sønn av Henok og sønnesønn av Jared, som ble 962 år gammel og var tipptippoldebarn til Adam (1 Mos 5,3–21). Bare Metusjalah nevnes som eldre enn Jared.

Metusjalah var farfar til Noah og døde samme år som syndfloden rammet jorden. Dette kan utledes slik: Han var 187 år gammel da han fikk sønnen Lamek (1 Mos 5,25) og 369 år da sønnesønnen Noah ble født (1 Mos 5,28–29), og Noah var 600 år gammel da syndfloden inntraff (1 Mos 7,6), altså 969 år etter Metusjalahs fødsel. Metusjalah er omtalt i Enoks bok. Der står det at mens han talte til folket, ble hans ånd urolig, og han bøyde knærene og strakk sine hender mot himmelen og ba til Herren. Og mens han bad, forlot hans ånd ham. Legemet ble begravet av folket. Metusjalahs sønn Lamek (Noahs far) døde fem år før flommen.

I Septuaginta heter både Metusjalah og Metusjael Μαθουσαλα (Mathousala). Begge har en sønn som heter Lamek, og begge er etterkommere etter en Henok.

Fra gammelt av ble Metusjalah feiret 4. januar.