Hopp til innhold

Merle Haggard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Merle Haggard
Under konsert 13. juni 2009 på Bonnaroo i Manchester i Tennessee.
FødtMerle Ronald Haggard
6. apr. 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oildale, California, USA
Død6. apr. 2016[1][4][5][6]Rediger på Wikidata (79 år)
Palo Cedro[7]
BeskjeftigelseSanger, sanger og låtskriver, gitarist, countrymusiker, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedBakersfield High School
EktefelleBonnie Owens
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA[8]
Medlem avMerle Haggard & The Strangers (frontfigur)[9]
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (2006)
California Hall of Fame (2010)
Kennedy Center Honors
Oklahoma Music Hall of Fame (1997)[10]
Musikalsk karriere
KallenavnHag
SjangerCountry, outlaw country, Bakersfield sound
InstrumentGitar, fele
Aktive år1963–2016
PlateselskapCapitol, MCA, Epic, Curb, ANTI, Vanguard
Nettstedmerlehaggard.com
IMDbIMDb
Notable instrument(er)
Merle Haggard Signature Model Fender Telecaster
Merle Haggard på Commons

Merle Ronald Haggard (født 6. april 1937 i Oildale nær Bakersfield i California, død 6. april 2016 i Palo Cedro i California) var en amerikansk countrysanger, gitarist og låtskriver.

Han var en av de sentrale tidlige bidragsyterne i utviklingen av the Bakersfield sound i 1960-årene. Nærmest på egen hånd bragte han den elektriske gitaren inn i country[trenger referanse]. Han ga ut musikkalbum helt frem til 2000-årene. 38 ganger har sangene hans toppet listene i USA,[trenger referanse] og i 1994 ble han innvalgt i æresgalleriet Country Music Hall of Fame. Merle Haggard blir av det musiklaske tidsskriftet Rolling Stone kåret til «den største countrymusikeren gjennom alle tider».[11]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, ungdomstid

[rediger | rediger kilde]

Merle Haggard bodde først med sine foreldre og to søsken i en ombygd godsvogn i Oildale. Faren hans arbeidet for Atchison, Topeka and Santa Fe Railway og hadde en regelmessig inntekt. Til rett før Merles fødsel hadde familien bodd i Oklahoma. I 1930-årene var mange bønder der hardt rammet av den store depresjonen og av støvstormene under Dust Bowl. Da så også familiens låve brant ned, bestemte de seg som så mange andre å dra avsted til California og søke arbeid i landbruket der.

Da Merle Haggard var ni år gammel, døde faren. Moren arbeidet for å livnære familien, og Merle fikk bo hos slektninger. Da han var ti år, stakk han av for første gang. Han tok seg på et nordgående godstog. Som tolvåring lærte han seg å spille gitar. Han begynte med å ta etter stykker av Bob Wills og Hank Williams. Senere lot han seg begeistre av Lefty Frizzells musikk. I flere år spilte han nesten utelukkende Frizells sanger og begynte å ta til seg hans musikkstil.

Sine første betalte opptreden hadde han i 1951 i Modesto. Sammen med en venn spilte han for fem dollar kvelden. Under disse årene kom Haggard regelmessig i konflikt med loven og ble flere ganger satt i ungdomsfengsler og forbedringsanstalter. Innimellom slo hans seg frem med strøjobber. Han var blant annet kokk og lastebilsjåfør, og spilte musikk. I 1953 gav hans idol Lefty Frizzell en konsert i Bakersfield. Merle fikk sjansen til å i forkant fremføre noen sanger for ham. Frizell ble så imponert at Haggard den kvelden fikk opptre sammen med ham.

Voksenalder, musiker

[rediger | rediger kilde]

Som 19-åring ble han dømt til 15 år i fengsel for biltyveri og bevæpnet ran. Han slapp med tre år, som han sonet i San Quentin State Prison. Det var en Johnny Cash-konsert der i 1958[12] som fikk Merle til å delta i fengselsbandet. I 1960 ble han løslatt på prøve.

Etter prøveløslatelsen holdt Haggard seg til lovlig virksomhet, med et voksende ry som musiker. Blant hans kjente sanger er «The Legend of Bonnie and Clyde», «Mama Tried» (begge 1968), «Okie from Muskogee» og «Hungry Eyes» fra 1969. Han hadde hele 24 1.-plasser på Billboards Hot Country Songs-liste mellom 1966 og 1976. Haggards storhedsperiode var de tidlige og midtre 1970-årene, da han hadde listetopper som «Someday We'll Look Back», «Carolyn», «Grandma Harp», «Always Wanting You», og «The Roots of My Raising».

Han fortsatte med å opptre og utgi plater over de neste årtier. I 1984 vant han en Grammy for Best Male Country Vocal Performance.

Merle Haggard døde på sin 79. bursdag, 6. april 2016 av lungebetennelse.[13]

Seinere i 2016 sto det i media at «hans støtte var forbeholdt arbeidere, innsatte og utfordrerne til» etablissementet.[14]

I 1994 kuraterte Tom Russell og Dave Alvin et hyllest-album,Tulare Dust, med sanger komponert av Haggard.[14]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Koner og barn

Haggard var gift fem ganger, først med Leona Hobbs fra 1956 til 1964. De hadde 4 barn; Dana, Marty, Kelli og Noel.

Kort etter at han hadde skilt seg fra Hobbs i 1965, giftet han seg med Bonnie Owens, som tidligere hadde vært gift med Buck Owens. Merle Haggard krediterte henne for hjelp med å få et gjennombrudd som countryartist. Han delte kreditten for låtskrivingen av hiten «Today I Started Loving You Again». Haggard og Owens skilte seg i 1978, men forble nære venner og Bonnie Owens fortsatte som Haggards korsanger helt fram til hennes død i 2006.

I 1975 var han forlovet med en forretningskvinne i Bakersfield, Tresa Destefani. De avlyste forlovelsen i 1976 men fortsatte som nære venner.

I 1978 giftet Haggard seg med Leona Williams. De skilte seg i 1983. I 1985 giftet Haggard seg med Debbie Parret. De skilte seg i 1991. Haggard giftet seg med sin femte kone, Theresa Ann Lane, 11. september 11 1993. De fikk to barn sammen, Jenessa og Ben.


Sigaretter og dopbruk

Haggard fortalte at han startet med å røyke marihuana i 1978, da han var 41 år gammel. Han innrømmet at han i 1983 kjøpte kokain til en verdi av 2,000 dollar og festet i fem måneder etterpå, til han til slutt skjønte sin situasjon og sluttet med rusmidler. Han sluttet med å røyke sigaretter i 1991, og stoppet med å røyke marihuana i 1995. Men et intervju i magasinet Rolling Stone i 2009 indikerte at han hadde gjenopptatt røyking av marihuana.

Sykdom og død

Haggard gjennomgikk angioplastikk i 1995 for å åpne tette arterier. 9. November 2008 ble det kunngjort at han hadde blitt diagnostisert lungekreft i mai og hadde gjennomgått kirurgi 3. November, der en del av lungen hans var blitt fjernet. Haggard vendte hjem 8. november. Mindre enn to måneder etter kreftoperasjonen, spilte han på to show, 2. og 3. januar 2009, i Bakersfield ved "Buck Owens Crystal Palace", og fortsatte å turnere til like før han døde.

5. desember 2015, ble Haggard behandlet på et sykehus i California for lungebetennelse. Han kom seg igjen, men utsatte mange konserter.

I mars 2016, ble Haggard nok en gang innlagt på sykehus.. Konsertene hans i april ble avlyst på grunn av en pågående lungebetennelse. På morgenen 6. april 2016, hans 79-årsdag, døde han av komplikasjoner med lungebetennelsen i sitt hjem i Palo Cedro, Shasta County, California. Haggard ble begravet 9. april 2016.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studio albums

[rediger | rediger kilde]

Nummer-en hits på U.S. country charts

[rediger | rediger kilde]
  1. "I'm a Lonesome Fugitive" (1966)[15] med The Strangers
  2. "Branded Man" (1967)[15] med The Strangers
  3. "Sing Me Back Home" (1968)[15] med The Strangers
  4. "The Legend of Bonnie and Clyde" (1968)[15] med The Strangers
  5. "Mama Tried" (1968)[15] med The Strangers
  6. "Hungry Eyes" (1969)[15] med The Strangers
  7. "Workin' Man Blues" (1969)[15] med The Strangers
  8. "Okie from Muskogee" (1969)[16] med The Strangers
  9. "The Fightin' Side of Me" (1970)[16] med The Strangers
  10. "Daddy Frank" (1971)[15] med The Strangers
  11. "Carolyn" (1971)[15] med The Strangers
  12. "Grandma Harp" (1972)[17] med The Strangers
  13. "It's Not Love (But It's Not Bad)" (1972)[15] med The Strangers
  14. "I Wonder If They Ever Think of Me" (1972)[18] med The Strangers
  15. "Everybody's Had the Blues" (1973)[17] med The Strangers
  16. "If We Make It Through December" (1973)[18] med The Strangers
  17. "Things Aren't Funny Anymore" (1974)[17] med The Strangers
  18. "Old Man from the Mountain" (1974)[18] med The Strangers
  19. "Kentucky Gambler" (1974)[17] med The Strangers
  20. "Always Wanting You" (1975)[17] med The Strangers
  21. "Movin' On" (1975)[18] med The Strangers
  22. "It's All in the Movies" (1975)[17] med The Strangers
  23. "The Roots of My Raising" (1975)[17] med The Strangers
  24. "Cherokee Maiden" (1976)[17] med The Strangers
  25. "Bar Room Buddies" (med Clint Eastwood) (1980)[19]
  26. "I Think I'll Just Stay Here and Drink" (1980)[18]
  27. "My Favorite Memory" (1981)[18]
  28. "Big City" (1981)[17]
  29. "Yesterday's Wine" (med George Jones) (1982)[20]
  30. "Going Where the Lonely Go" (1982)[17]
  31. "You Take Me for Granted" (1982)[18]
  32. "Pancho and Lefty" (med Willie Nelson) (1983)[21]
  33. "That's the Way Love Goes" (1983)[22]
  34. "Someday When Things Are Good" (1984)[18]
  35. "Let's Chase Each Other Around the Room" (1984)[22]
  36. "A Place to Fall Apart" (med Janie Frickie) (1984)[18]
  37. "Natural High" (1985)[18]
  38. "Twinkle, Twinkle Lucky Star" (1987)[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Merle-Haggard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID haggardm[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13894881t[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Merle_Haggard[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.theguardian.com, besøkt 25. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.foxnews.com, besøkt 6. april 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI qn25dt784nnk79f, utgitt 7. april 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ besøkt 12. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ omhof.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ David Browne, Jon Dolan, Jon Freeman, Chris Parton, Jonathan Bernstein, Stephen L. Betts, Andrew Leahey, Joseph Hudak, Kory Grow, Marissa R. Moss, Maura Johnston, Joe Levy, Will Hermes, David Cantwell (2017) 100 Greatest Country Artists of All Time[død lenke]. Rolling Stone, June 15, 2017. Besøkt 2017-08-13
  12. ^ https://www.history.com/this-day-in-history/inmate-merle-haggard-hears-johnny-cash-play-san-quentin-state-prison
  13. ^ «Country Music Legend Merle Haggard dies at 79». 23ABC News (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. april 2016. Besøkt 6. april 2016. 
  14. ^ a b Tom Skjeklesæther (2016). Merle, 1937-2016. Musikkmagasinet - Klassekampen, 11. april 2016, s. 2
  15. ^ a b c d e f g h i j Merle Haggard - Chart History: Hot Country Songs (page 2). Billboard. 
  16. ^ a b Whitburn 2006, s. 146.
  17. ^ a b c d e f g h i j Merle Haggard - Chart History: Hot Country Songs (page 3). Billboard. 
  18. ^ a b c d e f g h i j Merle Haggard - Chart History: Hot Country Songs (page 1). Billboard. 
  19. ^ Whitburn 2006, s. 114.
  20. ^ Whitburn 2006, s. 182.
  21. ^ Whitburn 2006, s. 148.
  22. ^ a b c Merle Haggard - Chart History: Hot Country Songs (page 4). Billboard. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Merle_Haggard&oldid=24666927»