Perrong
Perrong (fra fransk perron = trapp, av pierre = sten), også kalt plattform, er den forhøyde konstruksjonen som er bygd langs eller mellom sporene for skinnegående transportmidler[1][2] (særlig brukt om jernbanestasjoner)[3] for å lette på- og avstigning for passasjerer samt håndtering av gods. Det finnes også spesielle perronger for bagasje, rengjøring og reparasjoner.
I jernbanens barndom ble perrongene bygd så enkelt og rimelig som mulig, dvs. at de var lave. Til gjengjeld var togvognene utstyrt med stigtrinn. Langs trikkespor var det refuger med fortaushøyde og også her måtte passasjerene bruke stigtrinn for å nå opp til vogngulvets høyde.
I dag tenkes tilgjengelighet på en helt annen måte, og nybygde jernbanetog er etter 1990 ofte utstyrt med lavgulv, dvs tilsvarende perronghøyde, ofte i kombinasjon med egne plasser for barnevogner og rullestoler i vognene.[trenger referanse]
Standard perronghøyde på norske jernbanestasjoner i dag (per 2024) er 76cm målt fra toppen av jernbaneskinne. Denne høyden tilstrebes ved nybygg og oppgraderinger. To eldre plattformhøyder som har vært mye i bruk er 35cm og 55cm.
En mellomplattform, eller midtplattform, er en perrong som ligger mellom to jernbanespor og betjener dem begge. De to sporene tilhører typisk samme bane og er beregnet til tog i hver sin retning.[5][6][7][8] Ål stasjon ligger på en stor midtplattform under åpen himmel med grøntareal.[1] På den dobbeltsporede Drammenbanen finner man midtplattformer med samme funksjon på stasjonene Stabekk, Blommenholm, Slependen, Billingstad, Hvalstad, Vakås, Høn og Brakerøyak.
Stasjoner der dobbelsporede jernbaner løper sammen, kan designes slik at mellomplattformer kan benyttes for omstigning mellom tog i samme kjøreretning. Dette er gjort på Drammensbanens og Askerbanens fellesstasjoner Lysaker og Sandvika.
Anleggskostnadene ved én mellomplattform er vanligvis lavere enn for to sideplattformer. Arealbehovet er også noe mindre. Den gang det var ansatt betjening på Drammensbanens lokalstasjoner, kunne også personalkostnadene holdes lavere ved at man kunne ha ett billettsalg som var felles for begge kjøreretninger.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Wesenberg, Christian (1995). Stasjonsmiljø. NSB Eiendom.
- ^ Tidens leksikon. Bind 5. Oslo: Tiden. 1976. ISBN 8210009257.
- ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind15. Aschehoug. 1971. ISBN 8203061664.
- ^ Holøs, Bjørn (1990). Stasjoner i sentrum. Gyldendal. ISBN 8205190828.
- ^ Bradley, S. (2015). The Railways: Nation, network and people. Profile Books.
- ^ Mills, W. H. (1898). Railway construction. Longmans, Green, and Company.
- ^ Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004. no#: Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286287.
- ^ Kombibane Oslo. xx#: Civitas. 1997.