Majorstuen
| Majorstuen/Majorstua | |||
|---|---|---|---|
 Krysset Bogstadveien / Sorgenfrigaten / Valkyriegaten ved Valkyrie plass | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Bydel Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Grenser til | Volvat, Frognerparken, Frogner, Briskeby, Hegdehaugen, Fagerborg, Marienlyst, Homansbyen, Pilestredet | ||
| Beliggenhet | |||
 Majorstuen 59°55′45″N 10°42′59″Ø | |||
Majorstuen, eller Majorstua, er et strøk i bydel Frogner i Oslo indre by. Etter bydelsreformen 1. januar 2004 ble den administrative enheten Majorstuen Uranienborg slått sammen med bydel Frogner. Bydelen er oppkalt etter et hus med et kjent bevertningssted som lå på østsiden av Sørkedalsveien ved det som i dag er T-banestasjonen Majorstuen. Det lå på en løkke under gården Blindern, som før 1759 må ha blitt forpaktet av ingeniørkaptein Michael Wilhelm Sundt (1729–1759) og etter ham av hans enke Anna Catharina født Petersen, som døde i 1812. På deres tid inneholdt huset bare stue, kjøkken og kammers. Neste forpakter, garver Jess Borgen, må ha fornyet huset eller bygget på 2. etasje mellom 1812 og 1818.[1] Stuen ble flyttet i 1913 for å gi plass til Smestadbanens stasjonsbygning og står fortsatt på Husebyveien 12.
Majorstua eller Majorstuen?
[rediger | rediger kilde]Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i tidligere Aker herred som gav huset dette kallenavnet. De snakket lokal dialekt og kalte huset «Majorstua» (uttalt med trykk på første stavelse og enstavelsestone).[2][omstridt ][trenger bedre kilde] I datidens danske skriftspråk ble navnet skrevet «Majorstuen», og det ble også navnet på bevertningsstedet som eksisterte til huset ble revet. Navnet «Majorstuen» kjennes første gang skriftlig på et kart fra 1797,[3] og i pantebøkene fra 1818.[4][5] Dette ble etter hvert tatt i bruk som strøksbetegnelse, uttalt på den måten som språkpolitisk standpunkt dikterte. Da den første elektriske sporveislinjen ble åpnet i 1894, ble endestasjonens navn skrevet «Majorstuen». Samme navn fikk også stasjonen for Holmenkollbanen da den ble åpnet i 1898. Oslo kommune har godkjent begge formene for både byområdet («Majorstuen» i 1960 og «Majorstua» i 1965)[6] og stasjonen («Majorstua» i 1960 og «Majorstuen» i 1965).[7] Lokalskolens offisielle navn er «Majorstua skole»[8], men skolen selv benytter skrivemåten «Majorstuen skole» på sine nettsider[9]. Dagens lokale uttale av navnet er omstridt. Norsk stadnamnleksikon opplyser at uttalen er «Majorstua» (med trykk på andre stavelse og enstavelsestone).[10] Jan Sigurd Østberg, tidligere leder i Selskabet for Oslo Byes Vel, mener at den lokale dialekten er «Majorstuen».[11] Frogner bydelsutvalg forsøkte i 2010 å vedta «Majorstuen» og endelsen «-gaten» som offisielle skrivemåter i bydelen.[12][13] Vedtaket om å skifte ut -a med -en viste seg å være ugyldig, og gateskilt med -a har blitt beholdt.[14]
Majorstuen i dag
[rediger | rediger kilde]Området er i dag kjent for sitt pulserende sentrumsliv, spesielt i handlegaten Bogstadveien. Strøket er dominert av leiegårder og forretningsgårder i mur (murbyen) fra 1880- og 1890-årene.
Majorstuen er også et viktig kollektivknutepunkt i Oslo, da alle t-banelinjene, tre sporvognslinjer og fem busslinjer trafikkerer stedet.
Majorstuen er også navnet på et norsk folkemusikkband, som i 2003 fikk Spellemannprisen for sitt debutalbum med samme navn.
Foreningen Oslo Science City har foreslått å omdøpe Majorstuen og Majorstuen stasjon til «Gateway Oslo Science City» i forbindelse med foreningens visjoner om utviklingen av Forskningsbyen, som foreningen omtaler som «Oslo Science City» også på norsk.[15] Språkrådet har protestert mot forslaget om engelske stasjonsnavn og mot å erstatte de etablerte navnene i Majorstuen–Blindern–Gaustad–Ullevål-området med nykonstruerte navn.[16] I desember 2021 uttalte direktør Åse Wetås i Språkrådet at navneforslaget «Oslo Science City» er «eit uttrykk for kunnskapsløyse og mangel på respekt for lovverket på språkfeltet».[17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Berg, Arno: «Blindernløkkene». St. Hallvard 1953, s. 158-164
- ^ «Stedsnavnarkivet». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 25. februar 2021.
- ^ Statens kartverk, «Milekart» 1797, mil 72 noe-soe, N.S. Darre
- ^ Berg, Arno: «Blindernløkkene». St. Hallvard 1953, s. 161,163.
- ^ Gløersen, Jørgen: «Navnet Majorstuen». St. Hallvard 1957, s. 180.
- ^ «Sentralt stedsnavnregister (vist hos yr.no)». Arkivert fra originalen 29. oktober 2010. Besøkt 23. august 2010.
- ^ «Sentralt stedsnavnregister (vist hos yr.no)». Arkivert fra originalen 26. oktober 2011. Besøkt 23. august 2010.
- ^ Sentralt stedsnavnregister, Oslo kommune, Skrivemåte-ID 2597317, undersøkt februar 2013
- ^ Majorstuen skole Arkivert 26. august 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. opplag 2007) Norsk Stadnamnleksikon (4. utgave) Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-4905-0
- ^ «Majorstua lever videre». Dagsavisen. 25. mai 2005. Arkivert fra originalen 27. mars 2021. Besøkt 16. februar 2007. «– Jeg mener vi har godt historisk belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen, slik det er i dag, sier Jan Sigurd Østberg, daglig leder av Oslo Byes Vel.»
- ^ Anders Fjellestad (6. oktober 2010). «Gata blir til gaten». Aftenposten. Besøkt 31. mars 2020.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. oktober 2010. Besøkt 25. januar 2013.
- ^ Haram, Ingrid Vestre (6. oktober 2010). «Frogner får ikke fjerne a-ene». NRK. Besøkt 31. mars 2020.
- ^ «Vil gi T-banestasjon nytt navn: Oslo Science City stasjon». Aftenposten. 30. november 2021.
- ^ «Vil gi T-banestasjon ved Forskningsparken engelsk navn: – Helt ubegripelig, sier Språkrådet». Forskerforum. 2. desember 2021.
- ^ «Blir alt verkeleg tøffare på engelsk?». Språkrådet. 2. desember 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Majorstua – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kart med Majorstuen tegnet inn 1797 Arkivert 6. juli 2015 hos Wayback Machine.
