Hopp til innhold

Kjell Hallbing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Louis Masterson»)
Kjell Hallbing
Kjell Halbing viser fram en tegneserieversjon av seriesuksessen Morgan Kane i 1973. (Foto: Riksarkivet)
Født5. nov. 1934Rediger på Wikidata
Bærum (Akershus)
Død6. mai 2004[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Tønsberg (Vestfold)
BeskjeftigelseSkribent
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
SpråkNorsk
PseudonymLouis Masterson
IMDbIMDb

Kjell Kaare Hallbing (født 5. november 1934 i Bærum, død 6. mai 2004 i Tønsberg) var en norsk forfatter. Hallbing er best kjent under pseudonymet Louis Masterson. Han benyttet også pseudonymene Ward Cameron, Leo Manning og Lee Morgan.

Hallbing skrev bokserien om westernhelten Morgan Kane, i alt 83 bøker i perioden 1966–1978, alle utgitt på forlaget Bladkompaniet. I alt har de 83 Morgan Kane-bøkene solgt over 10 millioner eksemplarer i Norge. Hallbing skrev nesten like mange bøker om andre helter og temaer, til sammen skrev han rundt 150 bøker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Kjell Hallbing arbeidet i bank som bankfunksjonær, men han var glad i å skrive. Hans første bokprosjekt, Riflen som synger, ble refusert i 1960. Året etter kom imidlertid både debutboken Ubåt-kontaktNasjonalforlaget, som han skrev under eget navn, og den første westernboken Portrett av en revolvermann på forlaget Green. Hallbing skrev i starten også flere noveller og krigsromaner. I perioden 1962 til 1965 vekslet han mellom pseudonymene Ward Cameron, Leo Manning og Lee Morgan. Han samarbeidet i denne perioden hovedsakelig med forlaget Green.

Morgan Kane

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Morgan Kane

I 1965 ga Hallbing ut boken Drep for loven på Nasjonalforlaget. Denne boken ble senere skrevet om, og gitt ut som bok nummer 22, med samme tittel i Morgan Kane-serien på Bladkompaniet i 1968. Senere samme år ga Hallbing ut boken Morgan Kane – Texas RangerRomanforlaget under pseudonymet Louis Masterson (boken ble senere gjenutgitt som bok nummer 15, Mellom liv og død, i Morgan Kane-serien). Figuren Morgan Kane var gitt liv, og skulle bli den som ga Hallbing suksess.

Den tradisjonelle western-sjangeren, med cowboybøker og cowboyfilmer, var fortsatt svært populær i Norge. Men interessen var fallende i USA, og dermed minket tilgangen på nytt materiale. Bladkompaniet utga magasinet Western med noveller og artikler fra det gamle vesten. Forlagssjef Finn Arnesen lette derfor etter norske forfattere som kunne bidra. Han fant bankfunksjonæren og hobbyforfatteren Kjell Hallbing. Sammen skapte de Norges største suksess innen kiosklitteraturen. Pseudonymet Louis Masterson ble valgt trolig fordi leserne var vant til amerikanske forfattere.[2] Etternavnet Masterson kan ha vært inspirert av de ekte westernheltene brødrene Ed, James og Bat Masterson.

Bladkompaniet fortsatte å gi ut Morgan Kane i «Stjerneserien», en serie med gule omslag som også bestod av mange oversettelser. Salget tok av, og Kjell Hallbing ble heltidsforfatter fra 1969. For å spe på inntekten skrev Hallbing i 1969 også 14 bøker om Clay Allison, en genre kalt «sexywestern» med noe mer inngående eksplisitte beskrivelser enn han hadde i sine andre bøker. For disse hentet Hallbing frem sitt gamle alter ego, Leo Manning, og bøkene ble gitt ut på Williams forlag. Rettighetene til navnet Clay Allison ble senere solgt og bøkene utgis fremdeles (på et annet forlag). I 1994 var det utkommet 278 bøker i serien.[3] Bøker i serien skrevet av andre forfattere har et noe grovere innhold enn Hallbings opprinnelige bidrag.

Som Louis Masterson ble Kjell Hallbing den første norske forfatter som solgte bedre enn oversatte forfattere i kiosker og på bensinstasjoner. Hallbing bygget seg opp en formue, som han blant annet brukte til å starte eget forlag.

På 1980-tallet ble Jim Youngs, en amerikansk skuespiller, plukket ut til å portrettere Kane. Mangel på investorer gjorde at filmprosjektet falt. I 2001 ble filmen Døden er en ensom jeger produsert direkte for video med Frank Iversen som Morgan Kane, Mads Ousdal, Jan Grønli og Knut Husebø som filmens skurk. Line Verndal og Hanne Rekkedal spilte horer. Filmen ble sluppet på VHS i mars 2001, uten videre suksess.[trenger referanse]

I 1973 reiste Hallbing for første gang, sammen med sin forlegger Bladkompaniets Finn Arnesen, til USA og til de områdene hvor han hadde plassert handlingen i Morgan Kane-serien. Året etter var de to på ny rundreise i Vesten.[4] Turene resulterte blant annet i boken I Morgan Kanes fotspor, en reiseskildring ispedd noveller fra Kanes liv.

Diablito og El Diablo

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Paco Galàn

I 1978 og 1979 ga Hallbing ut Diablito-serien, tre bestselgere om Morgan Kanes sønn Paco Galàn. Korset og sverdet og Lenken og fanen kom i 1978, Flammen og rosen i 1979.

I den senere El Diablo-serien dro Hallbing figurene Kane og Galàn sammen over fire bøker: El Diablo 1991, Askeneven 1994, Fryktens port 1996, og Hallbings siste bok Stormens øye fra 1997.

Kjell Hallbings Forlag

[rediger | rediger kilde]

Hallbing startet i 1972 sitt eget forlag, Kjell Hallbings Forlag. Formålet var å stå friere til få publisert annet materiale enn Morgan Kane.

Louis Masterson-serien

[rediger | rediger kilde]

Fra 1972 til 1975 utga forlaget Louis Masterson-serien. Flere av disse bøkene var nytrykk av bøkene gitt ut på Green tidlig på 60-tallet, mens noen var nye. Louis Masterson-serien ble senere, i perioden 1986 til 1991, også gitt ut på Serieforlaget (i Stjerneserien), da med 19 nye titler. Jesse Rawlins, en figur som er med i flere av bøkene om Morgan Kane har åtte egne bøker i denne serien.

Hallbing tok også Clay Allison-bøkene med seg til sitt eget forlag, og ga dem ut på nytt med Louis Masterson som forfatter. Også disse historiene kom fra 1990 i Serieforlagets Stjerneserien. Senere ble rettighetene til navnet Clay Allison solgt, og flere bøker i serien ble skrevet av andre forfattere.

Bøkene i Louis Masterson-serien og bøker i Clay Allison-serien skrevet av Kjell Hallbing

[rediger | rediger kilde]

Omslagene er avbildet på http://www.morgankane.org/99979358

Louis Masterson-

Serien

Clay Allison-serien
Nummer Tittel Nummer Tittel
1 El Sordo 1 Ærens blodige vei
2 Metzgar 2 Eldorado
3 Bonanza Kid 3 Dommedag i Deadwood
4 Rawlins 4 En grav av gull
5 Bastardene 5 Vinner tar alt
6 Indianer-dreperen 6 Texas tornado
7 Til siste patron 7 Midnatt i Presida
8 En stjerne for Rawlins 8 De dristige og de tapre
9 Riflen som synger 9 Kanonene i San Jacinto
10 Revolver-gribben 10 Fem ess i Dodge City
11 Veien til Yuma 11 Gentleman og leiemorder
12 Rawlins i New Orleans 12 Showdown i Cheyenne
13 Kaptein Rebell 13 Russisk Roulette
14 Fem ess 14 Det farlige spillet
15 Largo
16 Señor Rawlins
17 Galgen i Durango
18 Express-agent
19 Jaget mann
20 Revolvermanns lønn
21 Vest for Pecos
22 Med hagle og derringer
23 Dødens kvartett
24 Cimarron
25 En fredløs red mot nord
26 Vestens fribytter
27 Mot ukjent land
28 Dødens sendebud
29 Hevner uten nåde
30 Et spill for livet
31 Dommedag i San Jacinto
32 Bøddelens tårer
33 Sort sombrero
34 Ærens vei
35 Gribber flyr høyt
36 Kwenda Safari
37 Mosquito
38 Død over Malta
39 Nattravnene

Louis Masterson-magasinet

[rediger | rediger kilde]

Louis Masterson-magasinet ble gitt ut i to nummer i 1977 på Kjell Hallbings eget forlag. Nr. 1 inneholdt en tegnet versjon av historien «Spissrot» der Metzgar hadde hovedrollen, og nr. 2 hadde El Sordo som hovedperson i historien «Når agavene blomstrer». Tegner her var Ernst Vevle Olsen under sitt pseudonym, «Ernst Meister».

Disse tegnede versjonene ble trykket på nytt i nr. 2, 4 og 8 av tegneseriemagasinet Colt på et annet forlag fra 1987. Nr. 2 inneholdt «Spissrot», nr. 4 «Når agavene blomstrer» mens nr. 8 inneholdt en historie om Jesse Rawlins, kalt «Rawlins» (også denne tegnet av Ernst Meister).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014
  3. ^ Willy b.: Vakre damer og hett blod : Den norske pocketbokas historie 1949-1994, Bladkompaniet (1994), s. 105-106
  4. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 34-35

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]