Liste over Seattle Seahawks-sesonger
Seattle Seahawks er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Seattle i Washington som spillet i National Football League (NFL). Laget ble med i ligaen i 1976 som et ekspansjonslag som da spilte hjemmekamper i Kingdome frem til 2000.[1] Lagets nye stadion, Lumen Field, ble i 2002 åpnet på samme sted og har en kapasitet på 68 740 for amerikansk fotball; [2][3] stadionet er kjent blant annet for å ha satt rekorder for tilskuernes støynivå.[4][5] Seahawks spilte originalt i National Football Conference (NFC) i lagets første sesong, men ble flyttet til American Football Conference (AFC) året derpå og spilte i AFC West i 25 sesonger hvor de vant to titler.[6][7] Laget returnerte til NFC i 2002 i NFC West og har siden hatt større suksess enn divisjonsrivalene med ni divisjonstitler og flere turer til sluttspillet.[6] Seahawks vant tre NFC Championships mellom 2005 og 2015 og lagets første Super Bowl i 2013.[8][9] De er det eneste laget som har spilt i både AFC Championship Game og NFC Championship Game.[10] Lagets eiergruppe var ledet av Nordstrom-familien fra 1976 til 1988 da det ble solgt til eiendomsmogulen Ken Behring. Hans forsøk på å flytte Seahawks til Los Angeles i 1996 var mislykket, samt tidlige forsøk på å bygge et nytt stadion.[11] I 1997 solgte Behring laget til Paul Allen, en av grunnleggerne av Microsoft, som forble eier frem til han døde i 2018;[12] Paul G. Allen Trust, styrt av Jody Allen, har siden vært lagets offisielle eier.[13]
Seattle og det andre ekspansjonslaget fra 1976 Tampa Bay Buccaneers spilte en uvanlig terminliste som ignorerte divisjoner og inkluderte bytting av conference i lagenes to første sesonger. I de første syv årene under hovedtrener Jack Patera hadde Seahawks to positive sesonger uten å nå sluttspillet, inkludert i 1978-sesongen da Patera ble utnevnt NFL Coach of the Year.[6][14] Patera fikk sparken i 1982-sesongen og Mike McCormacktok over i sesongens syv gjenværende kamper.[14][15] Seahawks nådde sluttspillet for første gang i 1982 som et wildcardlag da trener Chuck Knox ledet Seahawks til et sesongresultat på 9–7; laget overrasket med en borteseier over Miami Dolphins på vei til AFC Championship Game, hvor de tapte mot divisjonsrivalene Los Angeles Raiders.[6][16] Knox ledet laget gjennom en storhetstid i AFC West hvor de nådde sluttspillet som wildcards i 1984 og 1987 og som divisjonsmestere i 1988.[16][17] Han sa opp i 1991 etter tre år på rad uten å kvalifisere til sluttspillet og ble erstattet av lagets president og general manager Tom Flores, som forble hovedtrener fra 1992 til 1994.[18] Flores ledet laget til et sesongresultat på 2–14 i 1992-sesongen—lagets dårligste sesongresultat—i en sesong hvor angrepet scoret kun 140 poeng, en NFL-rekord for færrest poeng over 16 kamper.[19] Dennis Erickson tok over i fire sesonger, men klarte aldri å sikre en positiv sesong og fikk sparken etter 1998-sesongen.[20][21]
Allen ansatte tidligere trener for Green Bay Packers Mike Holmgren før 1999-sesongen, som Seahawks endte med divisjonstittelen i AFC West og endte den lengste aktive sluttspilltørken i ligaen.[22] Laget tapte mot Miami Dolphins i wildcardrunden, som ble Seattles siste sluttspillkamp i AFC da de ikke ville nå sluttspillet igjen før de ble flyttet til NFC.[23] Seahawks nådde sluttspillet for første gang i NFC i 2003 som et wildcardlag;[16] de fulgte det opp med fire divisjonstitler på rad i NFC West.[6] De nådde også lagets første Super Bowl i perioden, Super Bowl XL i 2005, hvor de tapte mot Pittsburgh Steelers; det var også det første året Seattle hadde vunnet en sluttspillkamp siden 1984.[23][24] Running back Shaun Alexander ble også den første spilleren for Seahawks til å bli utnevnt NFL Most Valuable Player.[25] Holmgren forlot laget etter hans 10-årige kontrakt utløp da Seahawks ikke klarte å nå sluttspillet etter 2008-sesongen og ble erstattet av Jim L. Mora, som fikk sparken etter én sesong som endte 5–11.[23][26] Pete Carroll ble ansatt i januar 2010 og begynte sin tid med Seahawks med en divisjonstittel i NFC West til tross for et sesongresultat på 7–9, den første gangen et lag hadde vunnet en divisjonstittel med et negativt sesongresultat i NFL, og har nådd Super Bowl to år på rad:[27] en seier over Denver Broncos i Super Bowl XLVIII i 2013 og et tap mot New England Patriots i Super Bowl XLIX i 2014.[23][28] Seahawks vant fem divisjonstitler og nådde sluttspillet 14 ganger under Carroll mellom 2010 og 2023.[29][8][30]
Per slutten av 2023-sesongen har Seahawks 392 seiere, 366 tap og 1 uavgjort i seriespill, med 17 seiere og 19 tap i sluttspillet.[2][8] Laget har hatt 27 vinnende sesonger, 18 tapende sesonger og åtte sesonger som endte 8–8.[8] Etter flere tiår med tapende sesonger nådde Seahawks et sammenlagtresultat på .500 sent i 2015 ved å vinne lagets 625. seriekamp.[31][32] Seahawks er ett av tre moderne lag i de store ligaene i Nord-Amerika i Seattle-området som har et positivt sammenlagtresultat, sammen med Seattle SuperSonics (som flyttet til Oklahoma Cityi 2008)[33] og Seattle Sounders FC, som begynte å spille i Major League Soccer i 2009.[34] Den 23. oktober 2016 spilte Seahawks mot Arizona Cardinals i University of Phoenix Stadium i en kamp som endte 6–6, den første gangen laget spilte uavgjort.[35]
Sesonger
[rediger | rediger kilde]
|
|
Sesong | Lag | Liga | Conference | Divisjon | Resultat seriespill[8] | Resultat sluttspill[9] | Utmerkelser | Hovedtrener[8] | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Plass | S | T | U | Pst | ||||||||
1976 | 1976 | NFL | NFC | West | 5. | 2 | 12 | 0 | .143 | Jack Patera | ||
1977 | 1977 | NFL | AFC | West | 4. | 5 | 9 | 0 | .357 | |||
1978[a] | 1978 | NFL | AFC | West | 3. | 9 | 7 | 0 | .563 | Jack Patera (COY)[37] | ||
1979 | 1979 | NFL | AFC | West | 3. | 9 | 7 | 0 | .563 | |||
1980 | 1980 | NFL | AFC | West | 5. | 4 | 12 | 0 | .250 | |||
1981 | 1981 | NFL | AFC | West | 5. | 6 | 10 | 0 | .375 | |||
1982 | 1982 | NFL | AFC | Ingen[b] | 10.[c] | 4 | 5 | 0 | .444 | 0–2) Mike McCormack (4–3) | Jack Patera (||
1983 | 1983 | NFL | AFC | West | 2.§[d] | 9 | 7 | 0 | .563 | Vant i wildcardrunden (Broncos) 31–7 Vant i divisjonsrunden (at Dolphins) 27–20 Tapte i AFC Championship (at Raiders) 14–30 |
Chuck Knox | |
1984 | 1984 | NFL | AFC | West | 2.§ | 12 | 4 | 0 | .750 | Vant i wildcardrunden (Raiders) 13–7 Tapte i divisjonsrunden (at Dolphins) 10–31 |
Chuck Knox (COY)[43] Kenny Easley (DPOY)[43] | |
1985 | 1985 | NFL | AFC | West | 3. | 8 | 8 | 0 | .500 | |||
1986 | 1986 | NFL | AFC | West | 3.[e] | 10 | 6 | 0 | .625 | |||
1987[f] | 1987 | NFL | AFC | West | 2.§ | 9 | 6 | 0 | .600 | Tapte i wildcardrunden (at Oilers) 20–23 (OT) | ||
1988 | 1988 | NFL | AFC | WestΔ | 1.Δ | 9 | 7 | 0 | .563 | Tapte i divisjonsrunden (at Bengals) 13–21 | Steve Largent (WP MOY)[47] | |
1989 | 1989 | NFL | AFC | West | 4. | 7 | 9 | 0 | .438 | |||
1990 | 1990 | NFL | AFC | West | 3.[g] | 9 | 7 | 0 | .563 | |||
1991 | 1991 | NFL | AFC | West | 4. | 7 | 9 | 0 | .438 | |||
1992 | 1992 | NFL | AFC | West | 5. | 2 | 14 | 0 | .125 | Cortez Kennedy (DPOY)[49] | Tom Flores | |
1993 | 1993 | NFL | AFC | West | 5. | 6 | 10 | 0 | .375 | |||
1994 | 1994 | NFL | AFC | West | 5. | 6 | 10 | 0 | .375 | |||
1995 | 1995 | NFL | AFC | West | 3. | 8 | 8 | 0 | .500 | Dennis Erickson | ||
1996 | 1996 | NFL | AFC | West | 5. | 7 | 9 | 0 | .438 | |||
1997 | 1997 | NFL | AFC | West | 3. | 8 | 8 | 0 | .500 | |||
1998 | 1998 | NFL | AFC | West | 3. | 8 | 8 | 0 | .500 | |||
1999 | 1999 | NFL | AFC | WestΔ | 1.Δ[h] | 9 | 7 | 0 | .563 | Tapte i wildcardrunden (Dolphins) 17–20 | Mike Holmgren | |
2000 | 2000 | NFL | AFC | West | 4. | 6 | 10 | 0 | .375 | |||
2001 | 2001 | NFL | AFC | West | 2. | 9 | 7 | 0 | .563 | |||
2002 | 2002 | NFL | NFC | West | 3. | 7 | 9 | 0 | .438 | |||
2003 | 2003 | NFL | NFC | West | 2.§ | 10 | 6 | 0 | .625 | Tapte i wildcardrunden (at Packers) 27–33 (OT) | ||
2004 | 2004 | NFL | NFC | WestΔ | 1.Δ | 9 | 7 | 0 | .563 | Tapte i wildcardrunden (Rams) 20–27 | ||
2005 | 2005 | NFL | NFC | WestΔ | 1.Δ | 13 | 3 | 0 | .813 | Vant i divisjonsrunden (Redskins) 20–10 Vant i NFC Championship (Panthers) 34–14 Tapte Super Bowl XL (mot Steelers) 10–21 |
Shaun Alexander (MVP, OPOY)[51] | |
2006 | 2006 | NFL | NFC | WestΔ | 1.Δ | 9 | 7 | 0 | .563 | Vant i wildcardrunden (Cowboys) 21–20 Tapte i divisjonsrunden (at Bears) 24–27 (OT) |
||
2007 | 2007 | NFL | NFC | WestΔ | 1.Δ | 10 | 6 | 0 | .625 | Vant i wildcardrunden (Redskins) 35–14 Tapte i divisjonsrunden (at Packers) 20–42 |
||
2008 | 2008 | NFL | NFC | West | 3. | 4 | 12 | 0 | .250 | |||
2009 | 2009 | NFL | NFC | West | 3. | 5 | 11 | 0 | .313 | Jim L. Mora | ||
2010 | 2010 | NFL | NFC | WestΔ | 1.Δ | 7 | 9 | 0 | .438 | Vant i wildcardrunden (Saints) 41–36 Tapte i divisjonsrunden (at Bears) 24–35 |
Pete Carroll | |
2011 | 2011 | NFL | NFC | West | 3. | 7 | 9 | 0 | .438 | |||
2012 | 2012 | NFL | NFC | West | 2.§ | 11 | 5 | 0 | .688 | Vant i wildcardrunden (at Redskins) 24–14 Tapte i divisjonsrunden (at Falcons) 28–30 |
||
2013 | 2013 | NFL | NFC | WestΔ | 1.Δ | 13 | 3 | 0 | .813 | Vant i divisjonsrunden (Saints) 23–15 Vant i NFC Championship (49ers) 23–17 Vant Super Bowl XLVIII (1) (mot Broncos) 43–8 |
Malcolm Smith (SB MVP)[52] | |
2014 | 2014 | NFL | NFC | WestΔ | 1.Δ | 12 | 4 | 0 | .750 | Vant i divisjonsrunden (Panthers) 31–17 Vant i NFC Championship (Packers) 28–22 (OT) Tapte Super Bowl XLIX (mot Patriots) 24–28 |
||
2015 | 2015 | NFL | NFC | West | 2.§ | 10 | 6 | 0 | .625 | Vant i wildcardrunden (at Vikings) 10–9 Tapte i divisjonsrunden (at Panthers) 24–31 |
||
2016 | 2016 | NFL | NFC | WestΔ | 1.Δ | 10 | 5 | 1 | .656 | Vant i wildcardrunden (Lions) 26–6 Tapte i divisjonsrunden (at Falcons) 20–36 |
||
2017 | 2017 | NFL | NFC | West | 2. | 9 | 7 | 0 | .563 | |||
2018 | 2018 | NFL | NFC | West | 2.§ | 10 | 6 | 0 | .625 | Tapte i wildcardrunden (at Cowboys) 22–24 | ||
2019 | 2019 | NFL | NFC | West | 2.§ | 11 | 5 | 0 | .688 | Vant i wildcardrunden (at Eagles) 17–9 Tapte i divisjonsrunden (at Packers) 23–28 |
||
2020 | 2020 | NFL | NFC | WestΔ | 1.Δ | 12 | 4 | 0 | .750 | Tapte i wildcardrunden (Rams) 20–30 | Russell Wilson (WP MOY)[47] | |
2021[a] | 2021 | NFL | NFC | West | 4. | 7 | 10 | 0 | .412 | |||
2022 | 2022 | NFL | NFC | West | 2.§ | 9 | 8 | 0 | .529 | Tapte i Wildcardrunden (at 49ers) 23–41 | Geno Smith (CPOY)[53] | |
2023 | 2023 | NFL | NFC | West | 3.[i] | 9 | 8 | 0 | .529 | |||
Total[2] | 392 | 366 | 1 | .517 | Seriespill (1976–2023) | |||||||
17 | 19 | — | .472 | Sluttspill (1976–2023) | ||||||||
409 | 385 | 1 | .515 | Serie- og sluttspill (1976–2023) | ||||||||
1 Super Bowl, 3 conferencetitler, 11 divisjonstitler |
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ a b NFL utvidet seriespillet fra 14 til 16 kamper fra 1978 av. Det ble lagt til enda en seriekamp i 2021, for en total på 17.[36]
- ^ 1982-sesongen ble forkortet til ni kamper på grunn av en spillerstreik. De åtte beste lagene i hver conference gikk videre til sluttspillet.[38]
- ^ Seattle Seahawks, Cleveland Browns og Buffalo Bills avsluttet sesongen 4–5. Clevelands bedre resultat i conferencekamper (4–3 mot Buffalos 3–3 og Seattles 3–5) gjorde at Browns gikk videre til sluttspillet. Bills og Seahawks klarte ikke kvalifisere seg.[39][40]
- ^ Seattle Seahawks, Cleveland Browns og Denver Broncos avsluttet sesongen 9–7. Seattles og Denvers bedre resultater i head-to-head (2–1 mot Clevelands 0–2) gjorde at Browns ikke kunne nå sluttspillet. Seattles bedre resultat i conferencekamper (5–3 mot 3–5) gav Seahawks den første wildcardplassen og Denver den andre.[41][42]
- ^ Seattle Seahawks, New York Jets, Kansas City Chiefs og Cincinnati Bengals avsluttet sesongen 10–6. New York og Kansas City gikk videre til sluttspillet som wildcards basert på bedre resultat i conferencekamper (8–4 og 9–5 mot Seattles og Cincinnatis 7–5). Seahawks og Bengals nådde ikke sluttspillet.[44][45]
- ^ 1987 ble kuttet til 15 kamper på grunn av en spillerstreik; tre kamper ble spilt med streikebrytere.[46]
- ^ Seattle Seahawks, Houston Oilers og Pittsburgh Steelers avsluttet sesongen 9–7. Houstons bedre resultat i conferencekamper (8–4 mot Seattles 7–5 og Pittsburghs 6–6) gav Oilers wildcardplassen, Seahawks og Steelers nådde ikke sluttspillet.[48]
- ^ Seattle Seahawks og Kansas City Chiefs avsluttet sesongen 9–7. Seattles vant divisjonstittelen over Chiefs basert på head-to-head. Chiefs nådde ikke sluttspillet.[50]
- ^ Seattle Seahawks, Green Bay Packers og New Orleans Saints endte sesongen 9–8. Green Bay vant wildcardplassen i sluttspillet på grunn av en strength of victory tiebreaker, da de hadde slått lag som gjorde det bedre i løpet av sesongen enn Seahawks.[54]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Craighead, Callie; Arthur, Ben (28. mars 2021). «Gone but not forgotten: 21 years ago, Seattle said goodbye to the Kingdome». Seattle Post-Intelligencer (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. oktober 2023. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ a b c «Seattle Seahawks». NFL Team Histories (på engelsk). National Football League. Besøkt 10. januar 2024. Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; navnet «NFL-Histories» er definert flere steder med ulikt innhold - ^ Cagle, Ellen; Lott, Ellen (24. august 2023). «Lumen Field named one of NFL's top 5 venues in new ranking». Puget Sound Business Journal (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Condotta, Bob (9. januar 2014). «Seahawks' secret weapon: the home-field advantage at CenturyLink». The Seattle Times (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Gola, Hank (9. januar 2014). «The art of noise in Seattle: Seahawks' 12th man helps create NFL's biggest home-field advantage». New York Daily News (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ a b c d e Dugar, Michael-Shawn (29. september 2022). «What Seahawks lost, gained in AFC-to-NFC move in NFL realignment 20 years ago». The Athletic (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Cour, Jim (23. mai 2001). «Seahawks head to NFC West». Kitsap Sun (på engelsk). s. C1. Arkivert fra originalen 22. oktober 2023. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ a b c d e f «Seattle Seahawks Franchise Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 10. januar 2024. Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; navnet «ProFootball» er definert flere steder med ulikt innhold - ^ a b «Seattle Seahawks Playoff History». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 10. januar 2024. Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; navnet «ProFootball-Playoffs» er definert flere steder med ulikt innhold - ^ Guevara, Natalie (5. desember 2019). «This day in history: Seahawks franchise (sort of) begins, now 45 years old». Seattle Post-Intelligencer (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. desember 2023. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Boling, Dave (25. august 2023). «Fans bear cost of poor leaders». The Spokesman-Review (på engelsk). s. B1, B5. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Jenks, Jayson (22. oktober 2018). «The Seahawks' reluctant savior: How Paul Allen kept the NFL in Seattle». The Athletic (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Bell, Gregg (4. juni 2023). «Vulcan spokesman reiterates Seahawks likely to be sold by Allen estate within 10-20 years». The News Tribune (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ a b Condotta, Bob (31. oktober 2018). «Jack Patera, first coach of Seahawks, dies at age 85». The Seattle Times (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Attner, Paul (4. desember 1983). «Seahawks See Knox's Light, Rise to Challenge Cowboys». The Washington Post (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ a b c Condotta, Bob (6. januar 2016). «Looking back at the Seahawks' wild-card history». The Seattle Times (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Condotta, Bob (13. mai 2018). «Legendary Seahawks coach Chuck Knox dies at age 86». The Seattle Times (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ «'Hawks need 'new direction'». The Bellingham Herald (på engelsk). 30. desember 1994. s. D1. Besøkt 10. januar 2024 – via Newspapers.com.
- ^ Farnsworth, Clare (3. september 1994). «After three years, Hawks finally Flores' team». Seattle Post-Intelligencer. s. D1.
- ^ Pasquarelli, Len (11. februar 2003). «The search is over: 49ers hire Erickson as head coach» (på engelsk). ESPN. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Barron, Chris (29. desember 1998). «Hawks sack Erickson». Kitsap Sun (på engelsk). s. C1. Arkivert fra originalen 22. oktober 2023. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ «Seattle ends long playoff drought» (på engelsk). ESPN. 2. januar 2000. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ a b c d Drosendahl, Glenn (15. oktober 2018). «Seattle Seahawks». HistoryLink (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Bishop, Greg (6. januar 2008). «Seahawks beat Redskins in NFL playoff». The New York Times (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Romero, José Miguel (6. januar 2006). «Alexander is first Seahawk to receive MVP honor». The Seattle Times (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ O'Neil, Danny (12. januar 2010). «Seahawks hit reset, hire Pete Carroll as coach, vice president». The Seattle Times (på engelsk). s. C2. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Condotta, Bob (8. november 2020). «Pete Carroll signs contract to stay with Seahawks through 2025 season». The Seattle Times (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Klein, Gary (1. februar 2014). «For Pete Carroll, road from USC to Super Bowl was natural progression». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Booth, Tim (10. januar 2024). «Pete Carroll is out as head coach of the Seattle Seahawks after 14 seasons». The Denver Post (på engelsk). Besøkt 11. januar 2024.
- ^ Condotta, Bob (9. januar 2023). «Seahawks happy to be in playoffs but had 'higher expectations' for regular season». The Seattle Times (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Boling, Dave (6. desember 2015). «A long time coming, but Hawks near .500». The News Tribune (på engelsk). s. C8. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ «5 fun facts about Seahawks win over Ravens». KING 5 News (på engelsk). 13. desember 2015. Arkivert fra originalen 25. oktober 2023. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Stephens, Michael (3. juni 2018). «Further Review: Seattle SuperSonics». The Spokesman-Review (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ «Seattle Sounders FC Stats and History». FBref (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Booth, Tim (24. oktober 2016). «Seahawks left with mixed feelings after unlikely tie». The Columbian (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024.
- ^ Davis, Nate (30. mars 2021). «NFL to expand regular season to 17 games, starting in 2021». USA Today (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2023.
- ^ «1978 Awards Voting». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 21. oktober 2023.
- ^ Lowitt, Bruce (21. november 1982). «Here it is mid-November already, and everyone's still in the race!». The News Tribune (på engelsk). s. B2. Besøkt 24. oktober 2023 – via Newspapers.com.
- ^ Lowitt, Bruce (28. desember 1982). «NFL: free ticket for losers». The Seattle Times. s. E1.
- ^ «1982 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 24. oktober 2023.
- ^ «NFL Standings». The Cincinnati Enquirer (på engelsk). 19. desember 1983. s. B2. Besøkt 24. oktober 2023 – via Newspapers.com.
- ^ «NFC picture still scrambled». Poughkeepsie Journal (på engelsk). 13. desember 1983. s. 18. Besøkt 24. oktober 2023 – via Newspapers.com.
- ^ a b «1984 Awards Voting». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 21. oktober 2023.
- ^ Sherwin, Bob (21. desember 1986). «Playoffs still two losses away». The Seattle Times. s. C1.
- ^ Cour, Jim (22. desember 1986). «Hawks will be staying home for holidays». The Spokesman-Review (på engelsk). s. B1. Besøkt 24. oktober 2023 – via Newspapers.com.
- ^ Eskenazi, Gerald (1. desember 1987). «N.F.L.; N.F.L., Union to Talk Again». The New York Times (på engelsk). s. B14. Besøkt 24. oktober 2023.
- ^ a b «Walter Payton NFL Man of the Year Award Winners». NFL.com (på engelsk). National Football League. Besøkt 21. oktober 2023.
- ^ Farnsworth, Clare (31. desember 1990). «Seahawks bag Lions but miss playoffs». Seattle Post-Intelligencer. s. C1.
- ^ «1992 Awards Voting». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 21. oktober 2023.
- ^ «Raiders end Chiefs' season in 41–38 thriller». St. Louis Post-Dispatch (på engelsk). 3. januar 2000. s. D10. Besøkt 21. desember 2023 – via Newspapers.com.
- ^ «2005 Awards Voting». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 21. oktober 2023.
- ^ «Complete List of Super Bowl MVPs». Sports Illustrated (på engelsk). 19. januar 2020. Besøkt 21. oktober 2023.
- ^ «2022 Awards Voting». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 21. oktober 2023.
- ^ Condotta, Bob (7. januar 2024). «Despite win, Seahawks miss playoffs after Packers beat Bears». The Seattle Times (på engelsk). Parameteren
|ur=
støttes ikke av malen. (hjelp);