Hopp til innhold

LeSean McCoy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
LeSean McCoy
Nr. 29, 25
Posisjon: running back
Informasjon
Født: 12. juli 1988 (36 år)
Fødested: Harrisburg
Høyde: 180 centimeter Vekt: 95 kg
Karriereinformasjon
High School: Bishop McDevitt
(Harrisburg, Pennsylvania)
College: Pittsburgh
NFLs draft: 2009 / Runde: 2 / Pick 53
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Yards på løp     11 102
Yards per løp     4,5
Touchdowns på løp     73
Mottakelser     518
Mottatte yards     3 898
Mottatte touchdownpasninger     16
Spillerstatistikk på PFR

LeSean Kamel McCoy (født 1988), kallenavn Shady, er en tidligere amerikansk fotball running back. Han spilte college football ved Pittsburgh og ble draftet av Philadelphia Eagles i andre runde av NFLs draft i 2009. Han har også spilt for Buffalo Bills, Kansas City Chiefs og Tampa Bay Buccaneers.

McCoy gikk på Bishop McDevitt High School i Harrisburg, Pennsylvania, fra 2002 til 2006.[1] Som senior pådro McCoy seg en seriøs ankelskade som potensielt kunne sette en stopper for karrieren hans. I sitt første år med Pittsburgh Panthers i 2007 løp McCoy for over 1 300 yards og hadde 14 touchdowns.[2] I 2008 ble McCoy utvalgt til All-Americans anderlag.[3] 21 touchdowns på løp var tredje flest i landet.

I 2010 tok McCoy over som startende running back for Eagles, og sanket over 1 000 yards på løp.[4] I 2011 ble McCoy utpekt til All-Pros førstelag av Associated Press.[5] I 2012 pådro McCoy seg en hjernerystelse, og spilte kun i 12 kamper.[6] I 2013 ledet McCoy ligaen i yards på løp med 1 607, som også knuste den eksisterende, 34 år gamle lagrekorden.[7] Etter 2014-sesongen tok McCoy posisjonen som Eagles' beste rusher, som tidligere tilhørte Wilbert Montgomery.

Under offseason i 2015 ble McCoy byttet til Buffalo Bills mot linebacker Kiko Alonso.[8] Etter byttehandelen signerte han en 5-årig kontrakt verdt $40 millioner.[9] McCoy ble utvalgt til Pro Bowl i hver av sine tre første år i Buffalo og hjalp laget til sluttspillet for første gang på 17 år, og har blitt en av få running backs som har nådd 10 000 yards på løp.[10] Etter fire sesonger med Bills ble han frigitt i forkant av 2019-sesongen. Han avsluttet karrieren med én sesong hver med Kansas City Chiefs og Tampa Bay Buccaneers, hvor han sikret Super Bowl-ringer begge sesongene.

McCoy ble utvalgt til National Football League 2010s All-Decade Team; Ingen spillere scoret flere touchdowns, løp for flere yards eller fikk flere yards fra scrimmage enn McCoy mellom 2010 og 2019.[11][12]

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

McCoy ble født den 2. juli 1988 i Harrisburg i Pennsylvania.[13] Han fikk kallenavnet "Shady" av sin mor på grunn av humørsvingningene hans hvor han kunne være glad et øyeblikk og sur det neste.[14] Han gikk på Bishop McDevitt High School i Harrisburg samme high school som NFL running back Ricky Watters gikk på.[15] Mens han gikk på skolen spilte han for skolelaget, Crusaders.[16]

Som sophomore hadde han en kamp hvor han nådde 406 yards på løp.[17] Som junior løp han for 2 828 yards og hadde 35 touchdowns, som gjorde at han ble utpekt til Associated Press Class AAAA player of the year, Offensive MVP of the Mid-Penn Commonwealth Conference og 1st team Associated Press All-State.[18] SOm senior ble han utpekt til Class AAAA Associated Press All-State førstelag; I løpet av sesongen registrerte McCoy seg for å spille amerikansk fotball for Miami Hurricanes.[19] Akademiske problemer og et ankelbrudd førte derimot til at McCoy gikk på Milford Academy i New Berlin, New York i skoleåret 2006–07.[20] Han ble invitert til å spille i Big 33 Football Classic og U.S. Army All-American Bowl det året, men kunne ikke delta på grunn av skaden. Etter en endring i trenerstallen i Miami registrerte McCoy seg ved University of Pittsburgh 16. februar 2007.[21]

Under State College NIKE Training Camp i 2004 hadde McCoy en tid på 4,23 på 40-yard dash, den kjappeste tiden under arrangementet.[22]

McCoy ble rangert som #11 i landet av analytikeren Tom Lemming.[23] I 2006 beskrev ESPN han som "lightning in a bottle every time he touches the ball."[24]

I 2012 ble McCoys trøyenummer (20) pensjonert av Bishop McDevitt. Det eneste andre nummeret skolen har pensjonert tilhører Ricky Watters.[25]

År Kamper Forsøk Yards TD
2002 6 60 376 2
2003 10 272 2 561 28
2004 13 342 2 828 31
2005 4 83 889 10
Karriere 33 757 6 654 71

Karriere i college

[rediger | rediger kilde]

Freshman

[rediger | rediger kilde]

Etter Milford Academy begynte McCoy på Pittsburgh.[26] Han begynte sesongen som reserve for Larod Stephens-Howling, som var startende running back i 2006 og løp for 890 yards sesongen før.[27] I august 2007 skrev Dave Grdnic for Panthers Digest, "After just one week, LeSean McCoy has been as amazing as advertised. He's been dynamic on the field and off, banging up the middle on runs as hard as he bolts around end and talking just as good a game to the media.[28]

Som freshman var McCoy point-man for Pittsburgh Panthers' "Wildcat offense", som ble avduket i september 2007 i en kamp mot Michigan State Spartans. I angrepstaktikken tok McCoy quarterbackens posisjon i en shotgun formation og tok snaps direkte fra center.[29] En artikkel fra Sporting News beskrev hans nykommersesong som en av de "best starts by a freshman running back at Pittsburgh since Tony Dorsett", mens "Wildcat offense" fikk kritikk. "McCoy might need to be a combination of both Dorsett and Dan Marino for the Panthers to start producing some offense other than through his running."[30] Den 2. oktober 2007 skrev Pat Forde for ESPN: "Pittsburgh. When starting running back LaRod Stephens-Howling got hurt, McCoy stepped in and Wally Pipped him. McCoy has 503 rushing yards and six touchdowns, averaging six yards a carry."[31] McCoy hadde en rekke på fire kamper mellom 10. oktober og 3. november hvor han hadde minst 120 yards på løp hver kamp.[2] Han satte en personlig sesongrekord på 172 yards i sin tredje kamp for Pittsburgh, mot Michigan State 15. september.[32] Ved slutten av sin freshmansesong var McCoy rangert som nummer tre i Big East Conference og 25 i NCAA Division I FBS (tidligere I-A) i yards på løp med 1 328.[33][34] McCoy ble utnevnt til Freshman All-American av Rivals.com[35] og ble også utpekt til All-Big Easts førstelag av Rivals.com.[36] I sesongefinalen mot rivalene West Virginia Mountaineers løp McCoy for 148 yards og ledet Panthers til en overraskende seier mot Mountaineers, som da var rangert #2.[37] Seieren ødela også West Virginias sjanser på å nå BCS National Championship Game.[38]

Sophomore

[rediger | rediger kilde]

På vei inn i sitt sophomore-år var McCoy rangert som en av college footballs beste running backs.[39] I en artikkel i Pittsburgh Post-Gazette skrevet av Paul Zeise sent i juli 2008 sa McCoys trener Dave Wannstedt om McCoy: "He's been very mature, he's taken the right approach. [...] I like to see a talented young guy who takes the initiative to want to be the best he can be and he clearly is doing his part."[40] I august 2008 fortalte Pro Football Hall of Famer Tony Dorsett til Associated Press at "He (McCoy) reminded me of me. That looked a lot like No.33 (Dorsett).[41]

Pittsburgh startet 2008-sesongen rangert blant de 25 beste lagene for første gang på fem år. Panthers møtte Bowling Green Falcons på hjemmebane i sesongåpningen, hvor de tapte 27–17. McCoy hadde én touchdown på løp, med 71 yards.[42] Dette skulle bli McCoys nest svakeste prestasjon i sesongen.[43] McCoy og Panthers vant syv av sine neste åtte kamper. Han hadde en rekke på fem kamper fra 27. september til 1. november hvor han hadde minst 140 yards på løp per kamp.[44] I løpet av de fem kampene hadde han 762 yards og 10 touchdowns på løp, men hans beste kamp skulle allikevel komme senere.[45] Etter et nederlag på bortebane mot Cincinnati Bearcats, hvor McCoy ledet laget i både yards på løp og fra pasninger,[46] fikk Pittsburgh en hjemmeseier mot West Virginia Mountaineers hvor McCoy løp for 183 yards, en ny personlig rekord. Han hadde også to touchdowns på dagen, begge i kampens fjerde kvarter.[46] McCoy avsluttet seriespillet med 95 yards og en touchdown på løp i en 34–10 seier over Connecticut Huskies.[47] Panthers var rangert som #18 i AP Poll etter seieren over Huskies.[48] McCoys siste kamp i college var Sun Bowl 2008, som ble avholdt på nyttårsaften i El Paso i Texas. Han løp for 85 yards da Panthers tapte 3–0 mot Oregon State Beavers.[49]

I både november 2008 og januar 2009 sa McCoy at han skulle returnere til Pittsburgh for sitt juniorår. Den 7. januar 2009 fortalte McCoy Wannstedt at han hadde bestemt seg for å prøve seg på profesjonelt nivå. Han utsatte avgjørelsen frem til 14. januar, da han kunngjorde at han hadde bestemt seg for å gå til NFL, etter en samtale med Arizona Cardinals' Larry Fitzgerald, som også hadde forlatt college etter to år. Lagets resultat i Sun Bowl hadde ingen innflytelse på McCoys endelige avgjørelse.[50] Den 14. januar annonserte Pittsburgh at McCoy hadde registrert seg for NFLs draft.[51] Den alvorlige skaden han pådro seg som senior ved Bishop McDevitt hadde spilt en rolle i avgjørelsen. "As a result of a season-ending injury my senior year, I learned a humbling lesson," sa McCoy. "Nothing is promised to us and it can all be taken away in a moment."[50]

Statistikker i college

[rediger | rediger kilde]
År Lag Kamper Løp Pasningsspill
For Yards Gj. TD Mot Yards Gj. TD
2007 Pittsburgh 12 276 1 328 4,8 14 33 244 7,4 1
2008 Pittsburgh 13 308 1 488 4,8 21 32 305 9,5 0
Karriere 25 584 2 816 4,8 35 65 589 8,5 1

[52][53]

Profesjonell karriere

[rediger | rediger kilde]
Målinger før draft
Høyde Vekt Armlengde Håndstørrelse 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde BP
1,79 m 90 kg 81 cm 23 cm 4,50 s 1,52 s 2,59 s 4,18 s 6,82 s 0,74 m 2,72 m 17 reps
Alle verdiene er fra Pittsburgh Pro Day, utenom målinger fra NFL Combine.[54][55]


Philadelphia Eagles

[rediger | rediger kilde]
McCoy under en seier over Redskins i 2013

2009-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Philadelphia Eagles i NFL-sesongen 2009

McCoy ble draftet av Philadelphia Eagles i andre runde (#53) av NFLs draft i 2009.[56] Han var den fjerde running backen som ble plukket opp det året.[57] Han signerte en 4-årig kontrakt verdt $3,47 millioner, inkluder $1,72 millioner garantert, den 29. juni 2009.[58]

McCoy fikk sin første kampstarte i uke 3 mot Kansas City Chiefs 27. september 2009 etter at Eagles måtte deaktivere starteren Brian Westbrook etter en ankelskade.[59] Han scoret sin første touchdown i kampens første kvarter med et 5-yard løp.[60] McCoy var kampstarter igjen mot New York Giants 1. november.[61] Han hadde elleve løp for 82 yards og en touchdown, og tok også imot to pasninger for ti yards.[62] McCoys tredje start kom under en NBC Sunday Night Football-kamp mot Dallas Cowboys, hvor McCoy hadde 13 løp for 54 yards og fem mottakelser for 61 yards mens Eagles tapte 20–16.[63] Westbrook pådro seg en hjernerystelse i en kamp mot San Diego[64] og McCoy ble igjen utpekt til kampstarter i en bortekamp mot Chicago Bears under NBC Sunday Night Football. Han hadde 20 løp for 99 yards og en touchdown, og Eagles vant kampen 24–20.[65]

I en kamp mot San Francisco 20. desember slo McCoy Eagles' lagrekord for yards på løp i en nykommersesong med 606. Den forrige rekorden ble satt av Correll Buckhalter i 2001 da han løp for 586 yards.[66] Samme måned rangerte New York Daily News McCoy som nummer fire på sin liste over sesongens ti beste nykommere. Skribenten Ralph Vacchiano kommenterte at "The fact that the Eagles are rolling without Brian Westbrook is, in part, a testament to how good this rookie is."[67] McCoy avsluttet sesongen med 637 yards og fire touchdowns på løp, samt 308 yards fra pasninger.[68]

2010-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Philadelphia Eagles i NFL-sesongen 2010

Den 18. mars 2010 byttet McCoy trøyenummer til 25, som han brukte i college, etter å ha brukte #29 i sin nykommersesong.[69] #25 hadde tidligere blitt brukt av Lorenzo Booker.[70] I august sa trener Reid, "... He wants it every carry. He’s been running very hard. He’s in great shape, and I think he is ready to roll."[71] McCoy tok over som startende running back permanent i 2010 etter at Eagles' forrige starter, Brian Westbrook, ble løslatt i offseason.[72]

McCoy fikk ballen syv ganger og løp for 35 yards i et nederlag tidlig i sesongen mot Green Bay Packers,[73] som han fulgte opp med en dominant prestasjon mot Detroit Lions uken etter da Eagles vant etter blant annet tre touchdowns på løp av McCoy.[74] Hovedtrener Andy Reid kommenterte om McCoy etter kampen at "He added more strength in the off-season, really bought into the off-season program, worked his tail off and it's showing up now. He's going out and he's running more physical, he's more deliberate and accurate with his cuts, seeing the daylight and getting North and South, which you have to do in this league..."[75] Under en kamp mot San Francisco 49ers 10. oktober knakk McCoy et ribbein, men fortsatte å spille med skaden og løp for 92 yards, samt tok imot fem pasninger for 47 yards, da Eagles vant.[76] McCoys første kamp med over 100 yards på løp kom 21. november mot New York Giants. Både Eagles og Giants gikk inn i søndagskampen i Lincoln Financial Field 6–3 i sesongen. McCoy løp for 111 yards og scoret én touchdown, og tok imot fem pasninger for 29 yards i en 27–17 seier.[77] Etter å kun ha fått ballen 22 ganger i de neste to kampene kombinert, løp McCoy for 149 yards på 16 løp, 9,3 yards i snitt, mot Dallas Cowboys.[78] Ved sesongslutt hadde McCoy 1 080 yards og syv touchdowns på løp, samt 592 yards og two touchdowns fra pasninger.[79] Eagles avsluttet sesongen 10–6 og sikret divisjonstittelen i NFC East.[80] I sluttspillet møtte Eagles Green Bay Packers i Lincoln Financial Field i en omkamp fra sesongåpningen. De tapte 21–16 etter å ha gått uten en touchdown i kampens første halvdel. McCoy løp for 46 yards i sin andre sluttspillkamp.[81]

ESPN Stats and Information postet en spesialsak på ESPN hvor de delte ut "Next Level Awards" som anerkjente de beste plays fra 2010-sesongen. McCoy vant en pris i "Locked and Loaded"-kategorien, for "the best RB facing a loaded box", og ESPN beskrev McCoy:[82] "LeSean McCoy, literally, ran away with this award thanks to some hard-nosed running -- an aspect of his game that often is overlooked". ..."Fourteen running backs had at least 30 attempts against a loaded box this season. McCoy finished in the top four in rushing yards (207), touchdowns (three) and attempts per first down (2.8), despite having the fewest carries of those 14 backs (36)."[82]

2011-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Philadelphia Eagles i NFL-sesongen 2011

2011-startet med fire touchdowns og 345 yards på løp for McCoy i de tre første kampene. I tillegg tok han også imot ni pasninger og en touchdownpasning.[83] Etter å ha fått ballen på løp kun tyve ganger i de to neste gangene, samt at Eagles tapte sin fjerde kamp på rad, mot Buffalo Bills, for en sesongstart på 1–4 møtte Eagles to divisjonsrivaler.[84] I en bortekamp mot Washington Redskins i FedExField løp McCoy for 126 yards og en touchdown i en 20–13 seier.[85] Etter bye-uken møtte Eagles Dallas Cowboys 30. oktober, hvor McCoy scoret to touchdowns og hadde 184 yards på løp; Eagles vant kampen 34–7.[86] McCoy hadde en svakere andre halvdel av sesongen. Han hadde over 100 yards på løp kun to ganger i de neste åtte kampene, og avsluttet tre av dem med færre en 50 yards på løp. McCoy gikk glipp av sesongfinalen etter å ha skadet ankelen.[87] I kamper hvor McCoy hadde over 100 yards på løp gikk Eagles 5–1.[88] Med 17 touchdowns på løp tangerte han tredjeplassen for flest touchdowns på løp i én sesong av en running back som er 23 år eller yngre. De to som ligger foran ham er Hall of Famerne Eric Dickerson og Emmitt Smith.[89] McCoy avsluttet sesongen som den fjerde beste rusheren i ligaen,[90] til tross for å ha stått over sesongfinalen med en skade.[91] Under kampen mot NEw York Jets 18. desember tok McCoy Eagles' sesongrekord for touchdowns og touchdowns på løp fra Steve Van Buren som satte rekordene i 1945. Per desember 2013 står rekordene enda. Han ble også stemt inn i Pro Bowl for sesongen. Han vant FedEx Ground Player of the Year Award,[92] og ble også inkludert i Associated Press All-Pros førstelag som running back.[93] McCoy avsluttet sesongen med 1 309 yards på løp, med seks kamper over 100 yards på løp. Han hadde en touchdown på løp i 12 av de 15 kampene han spilte i sesongen, og en touchdown i 13 av dem. Han var nummer en i ligaen for touchdowns på løp med 17,[94] og i touchdowns totalt med 20.[88][95][96]

2012-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Philadelphia Eagles i NFL-sesongen 2012

Den 17. mai 2012 bel det annonsert at McCoy hadde signert en 5-årig kontraktforlengelse med Eagles. Kontrakten hadde en verdi på $45 millioner med $20,765 millioner garantert.[97]

Den 9. september 2012 reiste Philadelphia Eagles til Cleveland, Ohio for en bortekamp mot Cleveland Browns. Med 20 forsøk sanket McCoy 110 yards for et snitt på 5,5 yards på løp i sesongåpningskampen, og 11 flere yards på løp enn hele Browns' lag kombinert, mens Eagles vant 17–16.[98] Tilbake i Philadelphia scoret McCoy sin første touchdown i sesongen med et 1-yard løp i første kvarter i en 24–23 seier over Baltimore Ravens.[99] I uke 4 mot New York Giants nådde McCoy 100 yards på løp for andre gang på fire kamper med 123 yards på bakken.[100] I løpet av de neste fem kampene hadde McCoy samlet 321 yards, for et snitt på 64,2 per kamp. Eagles tapte alle de fem kampene. Under en kamp mot Washington Redskins 18. november løp McCoy for 82 yards og hadde 20 yards fra pasninger, men pådro seg en hjernerystelse i fjerde kvarter, med under to minutter igjen av kampen.[6] McCoy var tilbake på banen 23. desember i det andre møtet med divisjonsrivalene Redskins. I sine to siste kamper hadde han samlet 23 løp for 90 yards, men tok også imot 14 pasninger for 138 yards.[101] Han gikk glipp av fire kamper i sesongen, og spilte dermed i 12. Ved sesongslutt hadde han 840 yards og to touchdowns på løp, samt 373 yards og tre touchdowns fra pasninger.[102]

2013-sesongen

[rediger | rediger kilde]
McCoy under Pro Bowl 2014.

McCoy tok banen under Monday Night Football 9. september 2013 og løp for 184 yards på 31 forsøk med én touchdown i en seier over Washington Redskins.[103] Han ble utpekt til FedEx Ground Player of the Week for sine prestasjoner i kampen.[104] I uke 2 fikk han kun 53 yards fra 11 forsøk, men stilte også opp som wide receiver og tok imot fem pasninger for 114 yards.[103] 114 yards fra pasninger er fremdeles en personlig rekord for McCoy.[105] Eagles møtte så sin tidligere hovedtrener Andy Reid og Kansas City Chiefs under Thursday Night Football i uke 3. McCoy løp for 158 yards på 20 forsøk, 7,9 yards per løp.[106] Selv om Eagles tapte kampen og startet sesongen 1–3 hadde McCoy nådd 150 yards samlet i hver av sine tre kamper i sesongen. McCoy fikk variert mengde spilletid og varierte resultater i de neste sks kampene. Han hadde kun én kamp med 20 forsøk, og én kamp med 100 yards på løp. Eagles tapte to kamper på rad mot divisjonsmotstandere, men slo Oakland Raiders 3. november for et sesongresultat på 4–5[107] McCoy løp for 155 yards mot Green Bay Packers, hans tredje kamp med over 150 yards på løp.[108]

Den 8. desember 2013 opplevde Philadelphia sin første snødag, med over 8,5 tommer (22 cm) snø.[109] Angrepet opplevde problemer i snøen, som fortsatte å dale i hele første halvdel av kampen. Ved halftime var stillingen 8–0 i Detroit Lions' favør. Noen minutter inn i andre halvdel scoret Lions sin andre touchdown for en 14–0 ledelse. McCoy fikk vist seg frem i andre halvdel, og endte opp med å sette en lagrekord med 217 yards på løp, 10 mer enn den forrige rekorden som tilhørte Steve Van Buren.[110] Han scoret også to touchdowns, og Eagles vant til slutt kampen 34–20.[111] McCoy vant også sin andre FedEx Ground Player of the Week-tittel i uke 14.[112]

I uke 15 spilte Eagles borte mot Minnesota. McCoy fikk ballen kun åtte ganger på løp i en kamp hvor Eagles fokuserte mer på pasningsspill. Han hadde også 68 mottatte yards, og hadde dermed over 100 yards totalt i kampen, som Eagles tapte 48–30.[113] På vei inn i uke 16 ledet McCoy ligaen i yards på løp med 1 476, og var på en delt førsteplass for flest første downs på løp.[114] I uke 16 mot Chicago Bears hadde McCoy 133 yards på løp og scoret to touchdowns.[115] Uken etter, etter en kamp mot Cowboys, slo han Wilbert Montgomerys lagrekord for yards på løp i seriespill (1 512 i 1979) og Brian Westbrooks rekord for flest yards fra scrimmage (2 104 i 2007). McCoy hadde 131 yards på 27 løp, hvor 23 yards og seks løp kom i kampens siste drive. Eagles vant 24–22 og sikret en plass i sluttspillet som tredje seed i NFC med et sesongresultat på 10–6.[116][117] McCoy hadde 77 yards og én touchdown på løp da Eagles møtte New Orleans Saints, men tapte kampen 26–24 etter et field goal i kampens siste sekunder.[118]

Samlet hadde McCoy 1 607 yards på løp i sesongen, og ledet ligaen i yards totalt med 2 146.[119][120][121]

2014-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Philadelphia Eagles i NFL-sesongen 2014
McCoy i desember 2014

McCoy fulgte opp 2013-sesongen med 1 319 yards, nummer tre bak DeMarco Murray og Le'Veon Bell i ligaen.[122] Han hadde kun fem touchdowns, hvor alle kom fra løp.[123] Dette var tildels et resultat av at Eagles signerte veteranen Darren Sproles, som scoret seks touchdowns på løp, og at Chris Polk ble brukt oftere i scoringssituasjoner og dermed fikk fire touchdowns.[124] Hans mest imponerende kamp kom i uke 13 da Eagles slo divisjonsrivalene Dallas Cowboys 33–10, hvor McCoy løp for 159 yards og én touchdown.[125]

I sin tid med Eagles klatret McCoy til toppen av lederlisten for yards på løp, med 6 792.[126] Den forrige rekordholderen Wilbert Montgomery (samt andre- og tredjeplass Brian Westbrook og Steve Van Buren) hadde brukt åtte sesonger på å sette sine rekorder, mens McCoy kun hadde brukt seks.

Buffalo Bills

[rediger | rediger kilde]

2015-sesongen

[rediger | rediger kilde]
McCoy under en kamp mot Washington Redskins i 2015
Se også: Buffalo Bills i NFL-sesongen 2015

Den 10. mars 2015 ble McCoy bytte til Buffalo Bills mot linebacker Kiko Alonso.[8] Han signerte en fem-årig kontrakt verdt $40 millioner.[9] I offseasonen anklaget McCoy sin tidligere trener og general manager Chip Kelly for å ha "got rid of all the good black players"[127] og at han "doesn't like or respect stars".[128] McCoy startet sesongen svakt, tildels på grunn av en strekkskade i låret. Selv om han løp for 89 yards på 15 forsøk mot New England Patriots i uke 2 hadde han i snitt under 2,5 yards på løp i kamper mot Indianapolis Colts og Miami Dolphins (selv om han tok imot en touchdownpasning i kampen mot Dolphins).[129][130][131] Etter å ha gått glipp av to kamper med en lårskade returnerte McCoy med en sterk prestasjon mot Cincinnati Bengals hvor han løp for 90 yards på 17 forsøk og scoret sin første touchdown på løp i sesongen.[132] Dette skulle være starten på en kamprekke hvor McCoy sanket minst 100 yards fra scrimmage syv uker på rad, før han pådro seg en leddbåndskade i en kamp mot Redskins som betydde slutten på sesongen for ham.[133] I desember, mens Bills forberedte seg på en bortekamp mot Eagles, sa McCoy at han ikke kom til å hilse på Chip Kelly, treneren som hadde byttet ham bort.[134] Selv om han kysset Eagles' log i Lincoln Financial Field og klemte eieren Jeffrey Lurie deltok han ikke i seremoniene etter kampen, som Bills tapte.[135] Han ble rangert som #69 på NFL Top 100 Players of 2016.[136]

2016-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Buffalo Bills i NFL-sesongen 2016

I sesongåpningen 11. september 2016 løp McCoy for 58 yards på 16 forsøk og scoret én touchdown i et 13–7 nederlag mot Baltimore Ravens.[137] I en seier mot Los Angeles Rams i uke 5 fikk han ballen 18 ganger og løp for 150 yards, hans beste resultat for Bills så langt.[138] Den 16. oktober tangerte han sin personlige rekord med tre touchdowns på løp i en 45–16 seier over San Francisco 49ers og McCoys tidligere hovedtrener Chip Kelly.[139][140] McCoy ble utvalgt til sitt femte Pro Bowl 20. desember 2016.[141] Han avsluttet 2016-sesongen med 1 267 yards på 234 forsøk med 13 touchdowns på løp.[142] Han ble rangert som #27 på NFL Top 100 Players of 2017.[143] Sammen med quarterback Tyrod Taylor og reserve running back Mike Gillislee hjalp McCoy Buffalo til å lede NFL i yards på løp for andre år på rad.[144]

2017-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Buffalo Bills i NFL-sesongen 2017

I sesongåpningen 10. september hadde McCoy 159 yards (110 på løp og 49 fra pasninger) fra scrimmage i en 21–12 seier over New York Jets.[145] I løpet av kampen nådde McCoy 12 000 yards fra scrimmage, den sjette aktive spilleren til å nå milepælen og en av kun 60 til å ha oppnådd det noensinne.[146] Til tross for noe motgang som en del av Rick Dennisons angrep i begynnelsen av sesongen hadde McCoy gode kamper mot Tampa Bay Buccaneers, Oakland Raiders og Los Angeles Chargers.[147][148][149] Under en snøstorm i uke 14 mot Indianapolis Colts løp McCoy for 156 yards og sikret en kampvinnende touchdown på overtid,[150] og nådde 1 000 yards på løp i sesongen i løpet av kampen.[151]

Under en kamp mot Miami Dolphin 17. desember ble han den 30. spilleren i NFLs historie til å nå 10 000 yards på løp.[152] På playet hvor han nådde 10 000 yards ble han taklet av Kiko Alonso, som var spilleren han ble byttet mot da han ble sendt til Bills.[153] Den 19. desember ble McCoy utvalgt til sitt sjette Pro Bowl.[154] Bills avsluttet seriespillet 9–7 og nådde sluttspillet som sjette seed.[155] I wildcard-runden mot Jacksonville Jaguars hadde McCoy 75 yards på løp og 44 fra pasninger mens Bills tapte 10–3.[156][157] Han ble rangert som #30 på NFL Top 100 Players of 2018.[158]

McCoy unngår en takling under sesongoppkjøringen i 2018

2018-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Buffalo Bills i NFL-sesongen 2018

Til tross for en kaotisk offseason ble McCoy utpekt til lagkapten i forkant av 2018-sesongen.[159] McCoy og Bills slet tidlig i sesongen, tildels som et resultat av en angrepsrekke uten videre mye erfaring, tildels som et resultat av flere skader.[160] I de ni første kampene i sesongen fikk McCoy ballen 85 ganger på bakken for 267 yards, og 23 gjennom luften for 186 yards, mens Bills gikk 2–7.[161] McCoy hadde sin beste kamp i sesongen mot New York Jets i uke 10, da han løp for 113 yards og to touchdowns i en 41–10 seier.[162] McCoy avsluttet sesongen med kun 514 yards på løp, tre touchdowns og 3,2 yards per løp, hans svakeste sesongresultater i sin karriere. Bills' general manager Brandon Beane erklærte allikevel etter sesongen at han hadde troen på McCoy, og at han hadde lyst til å beholde ham ut den gjeldende kontrakten.[163]

2019-sesongen

[rediger | rediger kilde]

McCoy ble kuttet fra spillerstallen 31. august 2019.[163]

Kansas City Chiefs

[rediger | rediger kilde]
LeSean McCoy i 2019

McCoy signerte en ettårig kontrakt verdt $3 millioner med $1 million i insentiver med Kansas City Chiefs 31. august 2019, og ble dermed gjenforent med sin tidligere hovedtrener med Eagles Andy Reid og tidligere lagkamerate med Bills Sammy Watkins.[164] I uke 1 løp McCoy for 81 yards på 10 forsøk mot Jacksonville Jaguars, og tok også imot en pasning for 12 yards.[165] I uke 3 mot Baltimore Ravens løp McCoy for 54 yards og en touchdown på åtte forsøk, og tok imot tre pasninger for 26 yards og en touchdown i en 33–28 seier.[166] McCoy ble brukt sporadisk av Chiefs gjennom sesongen som erstatning for Damien Williams og Darrell Williams, og hovedtrener Reid valgte ofte å holde en aldrende McCoy på benken.[167] Han avsluttet seriespillet med 465 yards og fire touchdowns på 101 løp, og tok også imot 28 pasninger for 181 yards og en touchdown.[168] I sluttspillet fikk han kun spilt ett snap, mens laget gikk videre til å vinne Super Bowl LIV.[169]

I løpet av 2010-årene hadde LeSean flest yards på løp i ligaen, med 10 434.[170]

Tampa Bay Buccaneers

[rediger | rediger kilde]

Den 30. juli 2020 signerte McCoy en 1-årig avtale med Tampa Bay Buccaneers.[171] Han fikk sin debut for Buccaneers 13. september, i et 34–23 tap mot New Orleans Saints Han tok imot én pasning for 2 yards. McCoy fikk begrenset spilletid i løpet av sesongen som et resultat av lagets solide backfield, bestående blant annet av Ronald Jones II, Leonard Fournette og Ke'Shawn Vaughn.[172] I løpet av sesongen hadde han ti løp for 31 yards og 15 mottakelser for 101 yards i løpet av ti kamper.[173] Han vant sitt andre Super Bowl, LV, mot sitt forrige lag.[174]

Den 1. oktober 2021 pensjonerte McCoy seg etter å ha signert en seremoniell kontrakt med Eagles.[175]

Spillestil

[rediger | rediger kilde]

McCoy bli kategorisert som en "scat back" og er kjent for evnen til å unngå motspillere og være kjapp til å endre retning. Han løper ofte i en "øst-vest"-stil, lignende Hall of Famer Barry Sanders, som McCoy idoliserte som ung. McCoys stil har latt ham unngå de harde taklingene "power backs" opplever, og har derfor mulighet for en lengre periode som aktiv spiller i ligaen.[10][176]

Karrierestatistikker i NFL

[rediger | rediger kilde]
Nøkkel
Vant Super Bowl
Ledet ligaen
Fet skrift Personlig rekord

Seriespill

[rediger | rediger kilde]
År Lag Kamper Løp Mottakelser Fumbles
K KS For Yards Gj, Leng TD Mot Yards Gj, Leng TD Fum Tapt
2009 PHI 16 4 155 637 4,1 66T 4 40 308 7,7 45 0 2 1
2010 PHI 15 13 207 1 080 5,2 62 7 78 592 7,6 40 2 2 1
2011 PHI 15 15 273 1 309 4,8 60 17 48 315 6,6 26 3 1 1
2012 PHI 12 12 200 840 4,2 34 2 54 373 6,9 36 3 4 3
2013 PHI 16 16 314 1 607 5,1 57T 9 52 539 10,4 70 2 1 1
2014 PHI 16 16 312 1 319 4,2 53 5 28 155 5,5 18 0 4 3
2015 BUF 12 12 203 895 4,4 48T 3 32 292 9,1 22 2 2 1
2016 BUF 15 15 234 1 267 5,4 75T 13 50 356 7,1 41 1 3 0
2017 BUF 16 16 287 1 138 4,0 48T 6 59 448 7,6 39 2 3 1
2018 BUF 14 13 161 514 3,2 28T 3 34 238 7,0 24 0 0 0
2019 KC 13 9 101 465 4,6 39 4 28 181 6,5 23 1 3 2
2020 TB 10 0 10 31 3,1 14 0 15 101 6,7 15 0 0 0
Karriere 170 141 2 457 11 102 4,5 75T 73 518 3 898 7,5 70 16 25 15

Sluttspill

[rediger | rediger kilde]
År Lag Kamper Løp Mottakelser Fumbles
K KS For Yards Gj, Leng TD Mot Yards Gj, Leng TD Fum Tapt
2009 PHI 1 0 5 24 4,8 14 0 1 9 9,0 9 0 0 0
2010 PHI 1 1 12 46 3,8 9 0 4 36 9,0 16 0 1 0
2013 PHI 1 1 21 77 3,7 11 1 4 15 3,8 7 0 0 0
2017 BUF 1 1 19 75 4,0 25 0 6 44 7,3 16 0 0 0
2019 KC 1 0 — — — — — — — — — — 0 0
2020 TB 2 0 — — — — — — — — — — 0 0
Karriere 7 3 57 222 3,9 25 1 15 104 6,9 16 0 1 0

Kilde:[105]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

McCoys bror, LeRon McCoy, er en tidligere wide receiver som spilte for Arizona Cardinals.[177] McCoy har en sønn, LeSean Jr,[178] og en datter.[179]

I august 2012 ble McCoy en partner og investor i selskapet BodyArmor SuperDrink.[180]

Den 28. november 2012 var McCoy temaet i E:60-episoden «The Real McCoy». Intervjuet ble utført av ESPNs Lisa Salters, og dreier seg i hovedsak om McCoy's karriere i high school og ankelproblemene hans.

McCoy har bodd i Marlton i Evesham Township i New Jersey.[181] Etter at han ble byttet fra Eagles til Bills ble det rapportert at McCoy til å begynne med ikke hadde lyst til å flytte fra Philadelphia til Buffalo, men han ble eventuelt forelsket i byen og lagets tilhengere.[177] Han skrev et takkebrev til Bills' tilhengere i The Players' Tribune etter å ha sett hvor entusiastiske de var, især etter at Bills' endelig avsluttet en 17-årig sluttspilltørke.[182]

I 2017 kommenterte han at Colin Kaepernick, som var kjent for å ha startet spillerprotesten under nasjonalsangen, "was not worth the distraction" da han ble spurt om hvorfor han ikke var i noen av lagenes spillerstall.[183] Etter at president Donald Trump kommenterte at NFL-spillere som knelte under nasjonalsangen burde få sparken begynte McCoy selv å delta i protesten, blant annet ved å fortsette å strekke ut under nasjonalsangen før en kamp mot Denver Broncos 24. september. McCoy forsvarte sine og lagkameratenes handlinger ved å si at selv om nasjonalsangen og flagget betydde mye for ham og hans lagkamerater kunne han ikke "stand and support something when the leader of this country is acting like a jerk." Bills-spillerne hadde i forkant diskutert hvordan de skulle reagere på Trumps kommentarer.[184][185]

Kontroverser

[rediger | rediger kilde]

I mai 2013 ble McCoy saksøkt av en kvinne under aliaset "Mary Roe" på en festbuss.[186] Roe vitnet at McCoy hadde ydmyket henne og 15 andre kvinner ved å sprute drikke på dem før han kastet Roe ut av kjøretøyet. McCoys advokat, Andrew Smith Esq., svarrte at "There are no criminal charges pending and no probable cause was ever found," og påstod at anklageren kun var ute etter McCoys penger. Roe søkte en erstatning på $50 000 for "assault and battery, intentional infliction of emotional distress, false imprisonment and negligence".[187]

Anklager om vold i hjemmet

[rediger | rediger kilde]

Den 10. juli 2018 ble det lagt ut et innlegg på Instagram som anklaget McCoy for å ha slått en kvinne, sin sønn, sin hund og at han brukte steroider.[188] Innlegget ble slettet etter kort tid, og McCoy fornektet alle anklagene i en pressemelding han senere postet hvor han sa at "not had any direct contact with any of the people involved in months." Buffalo Bills svarte i et innlegg på Twitter at "We have spoken to LeSean McCoy and have been in contact with the National Football League. We will continue to gather information."[189][190] Kvinnen det dreiet seg om var McCoys tidligere kjæreste, Delicia Cordon, som han ifølge politirapporter hadde hatt et urolig forhold med.[191] Saksdokumenter avslørte at McCoy hadde over en lengre perode prøvd å få Cordon utvist fra et hus han eide i Milton i Georgia, og var bekymret for at hun kunne komme med falske anklager om vold i hjemmet. Cordon ble ranet og overfalt i sitt hjem av en masket overfallsmann 10. juli, som var samme dag som hun skulle delta på en høring i saken hvor McCoy prøvde å få henne utvist av huset. Overfallsmannen stjal smykker som Cordon påstod at McCoy hadde gitt til henne i gave.[191][192]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «LeSean McCoy». 247Sports.com (på engelsk). Besøkt 11. februar 2020. 
  2. ^ a b «LeSean McCoy Game By Game Stats and Performance». ESPN.com (på engelsk). 12. juli 1988. Besøkt 11. februar 2020. 
  3. ^ «Rivals.com College Football - Rivals.com 2008 All-America Teams». Rivals.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. desember 2008. Besøkt 11. februar 2020. 
  4. ^ «Philadelphia Eagles Player Stats 2010». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 11. februar 2020. 
  5. ^ «The 2011 Associated Press All-Pro Team roster». USAToday.com (på engelsk). 6. januar 2012. Besøkt 11. februar 2020. 
  6. ^ a b «LeSean McCoy of Philadelphia Eagles leaves loss with concussion». ESPN.com (på engelsk). 19. november 2012. Besøkt 11. februar 2020. 
  7. ^ «NFL Player Rushing Stats 2013». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 11. februar 2020. 
  8. ^ a b «Eagles Acquire LB Alonso For RB McCoy». PhiladelphiaEagles.com (på engelsk). 10. mars 2015. Besøkt 11. februar 2020. 
  9. ^ a b Pelissero, Tom (8. mars 2015). «LeSean McCoy, Bills agree to new five-year contract». USA Today (på engelsk). Besøkt 11. februar 2020. 
  10. ^ a b «#30: LeSean McCoy (RB, Bills) — Top 100 Players of 2018 — NFL» (på engelsk). 11. juni 2018. Besøkt 18. februar 2020 – via YouTube. 
  11. ^ «Between the 2010 and 2019 seasons, LeSean McCoy had the most total touchdowns, with 85 touchdowns.». StatMuse (på engelsk). Besøkt 14. november 2021. 
  12. ^ «Between the 2010 and 2019 seasons, LeSean McCoy rushed for the most yards, with 10,434 yards.». StatMuse (på engelsk). Besøkt 14. november 2021. 
  13. ^ Maiorana, Sai (14. desember 2019). «LeSean McCoy on playing in Buffalo now: 'The fans are like family'». Rochester Democrat and Chronicle (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  14. ^ Greenstein, Teddy (2. november 2008). «Pitt's 'Shady' McCoy shines in South Bend spotlight». Chicago Tribune (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  15. ^ «LeSean McCoy Profile». Scout.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. september 2012. Besøkt 14. februar 2020. 
  16. ^ Kasinitz, Aaron (9. desember 2015). «Bills running back LeSean McCoy returns to 'where his roots are' for Sunday's game at the Eagles». PennLive.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  17. ^ «How LeSean McCoy became Shady?». NFL.com (på engelsk). 18. mai 2012. Besøkt 14. februar 2020. 
  18. ^ «LeSean McCoy Profile». Scout.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. Besøkt 14. februar 2020. 
  19. ^ Kelly, Omar (3. mai 2006). «LeSean McCoy Unfiltered». Sun Sentinel (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. mai 2006. Besøkt 14. februar 2020. 
  20. ^ Srakocic, Keith (29. desember 2008). «Pittsburgh's LeSean McCoy turns grisly». Oregon Live (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  21. ^ «LeSean McCoy Recruiting». ESPN.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. juli 2015. Besøkt 14. februar 2020. 
  22. ^ «LeSean McCoy: State College NIKE Training Camp». Rivals.com (på engelsk). 15. mai 2004. Arkivert fra originalen 17. mars 2005. Besøkt 14. februar 2020. 
  23. ^ «LeSean McCoy Profile». PittsburghPanthers.com (på engelsk). CSTV. Arkivert fra originalen 15. august 2008. Besøkt 14. februar 2020. 
  24. ^ «LeSean McCoy» (på engelsk). ESPN. Besøkt 14. februar 2020. 
  25. ^ Elliott, Jeremy (20. oktober 2012). «LeSean McCoy gets his number retired at Bishop McDevitt». =PennLive.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  26. ^ «LeSean McCoy, Milford Academy, Running Back». 247Sports (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  27. ^ Grdnic, Dale (19. juni 2007). «McCoy Can't Wait For Season To Begin» (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. desember 2013. Besøkt 14. februar 2020. 
  28. ^ Grdnic, Dale (14. august 2007). «McCoy Dazzling Pitt's Defense» (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. august 2009. Besøkt 14. februar 2020. 
  29. ^ Zeise, Paul (16. september 2007). «Mistake-plagued Pitt falls, 17–13, McCoy's running, defense keep it close». Pittsburgh Post-Gazette (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2020. Besøkt 14. februar 2020. 
  30. ^ «McCoy's weakness: He can't be a QB and RB at the same time». Sporting News (på engelsk). 21. september 2007. Arkivert fra originalen 19. desember 2013. Besøkt 14. februar 2020. 
  31. ^ Forde, Pat (2. oktober 2007). «Penthouse crashing, October forecasts and VIP info». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  32. ^ «Pittsburgh Panthers vs. Michigan State Spartans». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  33. ^ «2007 Rushing Stats». Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  34. ^ «College Football Player Rushing Stats 2007». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  35. ^ Fox, David (27. november 2007). «Crabtree leads scary list of young talent». Rivals.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. februar 2008. Besøkt 14. februar 2020. 
  36. ^ Fox, David (28. november 2007). «Outstanding season for White in Big East». Rivals.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. april 2008. Besøkt 14. februar 2020. 
  37. ^ Finder, Chuck (2. desember 2007). «Unranked Panthers win 100th Backyard Brawl, 13–9». Pittsburgh Post-Gazette (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2020. Besøkt 14. februar 2020. 
  38. ^ Batko, Brian (30. november 2017). «A decade later, Pitt players still revel in WVU's pain after '13-9'». Pittsburgh Post-Gazette (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  39. ^ Mihoces, Gary (21. juli 2008). «Pittsburgh's McCoy is one runner to watch out for this fall». USATODAY.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  40. ^ Zeise, Paul (31. juli 2008). «McCoy hungry for more success». Post-Gazette.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  41. ^ Stinnett, Lisa (12. august 2008). «Tony Dorsett caught under Shady spell». PennLive.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  42. ^ «Bowling Green State at Pittsburgh Box Score, August 30, 2008». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  43. ^ «Bowling Green Falcons vs. Pittsburgh Panthers». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  44. ^ «LeSean McCoy 2008 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  45. ^ «LeSean McCoy Game By Game Stats and Performance». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  46. ^ a b «Pittsburgh Panthers vs. Cincinnati Bearcats». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  47. ^ «Pittsburgh Panthers vs. Connecticut Huskies». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  48. ^ «College Football Rankings - Week 16». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  49. ^ «Oregon State Beavers vs. Pittsburgh Panthers». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  50. ^ a b «Pittsburgh Panthers' LeSean McCoy to enter NFL draft». ESPN.com (på engelsk). 14. januar 2009. Besøkt 14. februar 2020. 
  51. ^ «2009 NFL Draft Underclassmen». WalterFootball.com (på engelsk). 18. juli 2007. Besøkt 14. februar 2020. 
  52. ^ «LeSean McCoy Stats». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  53. ^ «Lesean McCoy Stats». Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  54. ^ «LeSean McCoy Draft and Combine Prospect Profile». NFL.com (på engelsk). Besøkt 21. januar 2022. 
  55. ^ «LeSean McCoy, Pittsburgh, RB, 2009». DraftScout.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  56. ^ «NFL Draft 2011 - LeSean McCoy». NFL.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. juli 2011. Besøkt 14. februar 2020. 
  57. ^ «2009 NFL Draft Listing». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  58. ^ Rosenthal, Gregg (1. juli 2009). «LeSean McCoy Gets $1.72 Million Guaranteed». ProFootballTalk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 14. februar 2020. 
  59. ^ Weinberg, David (9. november 2009). «Westbrook deactivated for second game in row». Press of Atlantic City (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. april 2019. Besøkt 14. februar 2020. 
  60. ^ «Kansas City Chiefs at Philadelphia Eagles - September 27th, 2009». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  61. ^ «New York Giants vs. Philadelphia Eagles - Recap - November 01, 2009». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  62. ^ «Kansas City Chiefs vs. Philadelphia Eagles - Play By Play - September 27, 2009». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  63. ^ «Dallas Cowboys vs. Philadelphia Eagles - Recap - November 08, 2009». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  64. ^ Leahy, Sean (15. november 2009). «Eagles' Brian Westbrook suffers new concussion in first game back from head injury». USAToday.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  65. ^ «Philadelphia Eagles vs. Chicago Bears - Recap - November 22, 2009». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  66. ^ «49ers vs. Eagles - Recap - December 20, 2009». Sports Illustrated (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. desember 2013. Besøkt 14. februar 2020. 
  67. ^ «NYDN's 'NFLxTEN': Top Rookies of 2009». NY Daily News (på engelsk). 23. desember 2009. Arkivert fra originalen 17. september 2012. Besøkt 14. februar 2020. 
  68. ^ «LeSean McCoy 2009 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  69. ^ Wilson, Brad (18. mars 2010). «Philadelphia Eagles fans won't be able to tell the players without a program». LeHighValleyLive.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  70. ^ Benjamin, Cody (19. mars 2010). «McCoy, Others Get New Jersey Numbers». BlitzNation (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. desember 2013. Besøkt 14. februar 2020. 
  71. ^ Elliott, Jeremy (12. august 2010). «Philadelphia Eagles training camp notes: LeSean McCoy continues to impress». PennLive.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  72. ^ «Philadelphia Eagles release Brian Westbrook». ESPN (på engelsk). 23. februar 2010. Besøkt 14. februar 2020. 
  73. ^ «Green Bay Packers vs. Philadelphia Eagles - Box Score - September 12, 2010». ESPN (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  74. ^ «Philadelphia Eagles vs. Detroit Lions - Box Score - September 19, 2010». ESPN (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  75. ^ Wilson, Brad (21. september 2010). «LeSean McCoy stronger and displaying improved vision, according to Andy Reid». LeHighValleyLive.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  76. ^ Fierro, Nick (11. oktober 2010). «LeSean McCoy could be legend in the making». The Morning Call (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. desember 2013. Besøkt 14. februar 2020. 
  77. ^ «New York Giants vs. Philadelphia Eagles - Box Score - November 21, 2010». ESPN (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  78. ^ «Philadelphia Eagles vs. Dallas Cowboys - Recap - December 12, 2010». ESPN (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  79. ^ «LeSean McCoy 2010 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  80. ^ «2010 NFL Regular Season Divisional Standings». ESPN (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  81. ^ «Green Bay Packers vs. Philadelphia Eagles - Box Score - January 09, 2011». ESPN (på engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  82. ^ a b «2010 Next-Level Awards: WR, RB, Defense». ESPN (på engelsk). 5. januar 2011. Besøkt 14. februar 2020. 
  83. ^ «LeSean McCoy Game By Game Stats and Performance». ESPN (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  84. ^ «2011 Philadelphia Eagles Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  85. ^ «Philadelphia Eagles vs. Washington Redskins - Box Score - October 16, 2011». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  86. ^ «Dallas Cowboys at Philadelphia Eagles - October 30th, 2011». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  87. ^ Graziano, Dan (1. januar 2012). «LeSean McCoy's season is over». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  88. ^ a b «LeSean McCoy 2011 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  89. ^ «Rushing Touchdowns Leaders from 1920 to 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  90. ^ «NFL Player Rushing Stats 2011». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  91. ^ Wilson, Brad (1. januar 2012). «Philadelphia Eagles' LeSean McCoy will sit out final game today against Washington Redskins». LeHighValleyLive.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  92. ^ «FedEx Players Air and Ground». NFL.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2020. Besøkt 16. februar 2020. 
  93. ^ «2011 NFL All-Pros». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  94. ^ «NFL Player Rushing Stats 2011». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  95. ^ «NFL Player Scoring Stats 2011». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  96. ^ «2011 NFL Rushing & Receiving». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  97. ^ McIntyre, Brian (17. mai 2012). «LeSean McCoy signs five-year extension with Eagles». NFL.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  98. ^ «Philadelphia Eagles vs. Cleveland Browns - Box Score - September 09, 2012». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  99. ^ «Baltimore Ravens vs. Philadelphia Eagles - Box Score - September 16, 2012». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  100. ^ «New York Giants vs. Philadelphia Eagles - Box Score - September 30, 2012». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  101. ^ «LeSean McCoy 2012 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  102. ^ «LeSean McCoy 2012 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 16. februar 2020. 
  103. ^ a b «Philadelphia Eagles vs. Washington Redskins - Box Score - September 09, 2013». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  104. ^ «FedEx Players Air and Ground». NFL.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2020. Besøkt 17. februar 2020. 
  105. ^ a b «LeSean McCoy Career Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  106. ^ «Kansas City Chiefs vs. Philadelphia Eagles - Box Score - September 19, 2013». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  107. ^ «Philadelphia Eagles vs. Oakland Raiders - Box Score - November 03, 2013». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  108. ^ «Philadelphia Eagles vs. Green Bay Packers - Box Score - November 10, 2013». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  109. ^ «Winter Storm Dion: Snow and Ice Totals by State». Wunderground.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. desember 2013. Besøkt 17. februar 2020. 
  110. ^ Didinger, Ray (11. desember 2013). «Didinger: Memories Of Steve Van Buren». PhiladelphiaEagles.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  111. ^ «Detroit Lions vs. Philadelphia Eagles - Box Score - December 08, 2013». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  112. ^ «FedEx Players Air and Ground». NFL.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. desember 2013. Besøkt 17. februar 2020. 
  113. ^ «Philadelphia Eagles vs. Minnesota Vikings - Box Score - December 15, 2013». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  114. ^ «NFL Player Rushing Stats 2019». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  115. ^ «Chicago Bears vs. Philadelphia Eagles - Box Score - December 22, 2013». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  116. ^ «Philadelphia Eagles Single-Season Rushing Leaders». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  117. ^ Shorr-Parks, Eliot (30. desember 2013). «LeSean McCoy breaks Wilbert Montgomery's record for rushing yards in a season with Eagles». NJ.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  118. ^ «Wild Card - New Orleans Saints at Philadelphia Eagles - January 4th, 2014». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  119. ^ Kaye, Mike (18. desember 2013). «Eagles RB LeSean McCoy wins the NFL rushing, all-purpose and yards from scrimmage titles». Bleeding Green Nation (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  120. ^ Spadaro, Dave (29. desember 2013). «McCoy Wins Rushing Title, Sets Record». PhiladelphiaEagles.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  121. ^ «2013 NFL Rushing & Receiving». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  122. ^ «2014 NFL Rushing & Receiving». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  123. ^ «LeSean McCoy 2014 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  124. ^ «2014 Philadelphia Eagles Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  125. ^ «Philadelphia Eagles at Dallas Cowboys - November 27th, 2014». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  126. ^ «Philadelphia Eagles Career Rushing Leaders». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  127. ^ «LeSean McCoy: Chip got rid of 'the good black players'». NFL.com (på engelsk). 6. mai 2015. Besøkt 17. februar 2020. 
  128. ^ McLane, Jeff (8. april 2015). «LeSean McCoy says Chip Kelly doesn't respect stars» (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. april 2015. Besøkt 17. februar 2020. 
  129. ^ «Indianapolis Colts at Buffalo Bills - September 13th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  130. ^ «New England Patriots at Buffalo Bills - September 20th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  131. ^ «Buffalo Bills at Miami Dolphins - September 27th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  132. ^ «Cincinnati Bengals at Buffalo Bills - October 18th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  133. ^ «LeSean McCoy 2015 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  134. ^ Young, Shalise Manza (9. desember 2015). «Bills' LeSean McCoy will not be shaking hands with his former coach, Chip Kelly». Yahoo Sports (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. desember 2015. Besøkt 17. februar 2020. 
  135. ^ Rodak, Mike (13. desember 2015). «LeSean McCoy skips handshakes after friendly pregame gestures». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  136. ^ «NFL Top 100 Players of 2016 - No. 69 LeSean McCoy». NFL.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  137. ^ «Buffalo Bills at Baltimore Ravens - September 11th, 2016». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  138. ^ «Buffalo Bills at Los Angeles Rams - October 9th, 2016». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  139. ^ «San Francisco 49ers at Buffalo Bills - October 16th, 2016». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  140. ^ «LeSean McCoy, RB» (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  141. ^ «NFL announces 2017 Pro Bowl rosters». NFL.com. 20. desember 2016. 
  142. ^ «LeSean McCoy 2016 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  143. ^ «NFL Top 100 Players of 2017 - No. 27 LeSean McCoy». NFL.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  144. ^ «2016 NFL Standings & Team Stats». Pro Football Reference (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  145. ^ Brown, Chris (10. september 2017). «Ground game and run ‘D’ carry Bills to Week 1 win». BuffaloBills.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 17. februar 2020. 
  146. ^ «NFL Yards From Scrimmage Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  147. ^ «Tampa Bay Buccaneers at Buffalo Bills - October 22nd, 2017». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  148. ^ «Oakland Raiders at Buffalo Bills - October 29th, 2017». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  149. ^ «Buffalo Bills at Los Angeles Chargers - November 19th, 2017». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  150. ^ Rodak, Mike (10. desember 2017). «LeSean McCoy all the Bills need to survive instant classic in snow». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  151. ^ «McCoy scores to seal Bills' 13-7 OT win over Colts». USA TODAY (på engelsk). 10. desember 2017. Besøkt 17. februar 2020. 
  152. ^ Rodak, Mike (17. desember 2017). «Bills' McCoy passes 10K career rushing yards». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  153. ^ «The Latest: LeSean McCoy tops 10,000 yards rushing». ABC News (på engelsk). 17. desember 2017. Arkivert fra originalen 19. desember 2017. Besøkt 17. februar 2020. 
  154. ^ «NFL announces 2018 Pro Bowl rosters». NFL.com (på engelsk). 19. desember 2017. Besøkt 17. februar 2020. 
  155. ^ «2017 Buffalo Bills Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  156. ^ «Wild Card - Buffalo Bills at Jacksonville Jaguars - January 7th, 2018». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  157. ^ «Bills' LeSean McCoy: Provides 119 total yards in playoff loss». CBSSports.com (på engelsk). 7. januar 2018. Besøkt 17. februar 2020. 
  158. ^ «NFL Top 100 Players of 2018 - No. 30 LeSean McCoy» (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  159. ^ Filipowski, Nick (4. september 2018). «Bills name Williams, Alexander & McCoy as captains» (på engelsk). WIVB-TV. Arkivert fra originalen 17. februar 2020. Besøkt 17. februar 2020. 
  160. ^ Ludwiczak, Mark (25. oktober 2018). «Struggling Bills offense faces daunting challenge». AP NEWS (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  161. ^ «LeSean McCoy 2018 Game Log (Weeks 1–8)». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  162. ^ Harner, Jenna (12. november 2018). «Bills Offense Makes Statement, Run Game Gets Going In Blowout Over Jets». WIVB (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2020. Besøkt 17. februar 2020. 
  163. ^ a b Smith, Michael (31. august 2019). «Bills cut LeSean McCoy». Pro Football Talk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 17. februar 2020. 
  164. ^ Gordon, Grant (1. september 2019). «Following Bills cut, LeSean McCoy signing with Chiefs». NFL.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  165. ^ «Ex-Bills LeSean McCoy, Sammy Watkins star in Chiefs' victory». The Buffalo News (på engelsk). 8. september 2019. Besøkt 17. februar 2020. 
  166. ^ «Mahomes throws 3 TD passes as Chiefs hold off Ravens, 33-28». ESPN.com (på engelsk). 22. september 2019. Besøkt 17. februar 2020. 
  167. ^ Williams, Charean (11. november 2019). «LeSean McCoy a healthy scratch because he’s “not getting any younger”». Pro Football Talk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 17. februar 2020. 
  168. ^ «LeSean McCoy 2019 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  169. ^ Rapp, Timothy (2. februar 2020). «LeSean McCoy Inactive for Chiefs in Super Bowl 54 vs. 49ers». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 17. februar 2020. 
  170. ^ Williams, Charean (27. desember 2019). «Top 10 running backs of the decade». NBCSports.com (på engelsk). Besøkt 17. mars 2020. 
  171. ^ AdamSchefter (30. juli 2020). «Veteran RB LeSean McCoy reached agreement on a one-year deal with the Tampa Bay Buccaneers, per @rosenhaussports. "He’s very excited to play with established vets like Brady and Gronk in trying to win another championship," Rosenhaus said.» (Tweet). 
  172. ^ «2020 Tampa Bay Buccaneers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 7. januar 2021. 
  173. ^ «LeSean McCoy 2020 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 7. januar 2021. 
  174. ^ Patra, Kevin (7. februar 2021). «Tampa Bay Buccaneers win Super Bowl XV». NFL.com (på engelsk). Besøkt 8. februar 2021. 
  175. ^ «LeSean McCoy to retire as a Philadelphia Eagle on Friday». PhiladelphiaEagles.com (på engelsk). 30. september 2021. Besøkt 2. oktober 2021. 
  176. ^ Benoit, Andy (9. desember 2015). «LeSean McCoy: Most Dynamic RB Since Barry Sanders». SI.com (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  177. ^ a b Martin, Kimberley A. (4. september 2017). «Shady Speaks: LeSean McCoy on embracing Buffalo, making an impact, and the playoffs». The Buffalo News (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2020. Besøkt 18. februar 2020. 
  178. ^ Fishman, Jon M. (1. august 2015). LeSean McCoy (på engelsk). Lerner Publications. ISBN 9781467789448. 
  179. ^ McLane, Jeff (1. oktober 2021). «‘I was still hot when we parted’: LeSean McCoy retires as an Eagle, regretting he ever had to leave». The Philadelphia Inquirer (på engelsk). Besøkt 20. november 2021. 
  180. ^ «BODYARMOR SuperDrink™ Forms Superteam: Jason Pierre-Paul and LeSean McCoy Join as Partners and Investors». MarketWired.com (på engelsk). 21. august 2012. Besøkt 18. februar 2020. 
  181. ^ Issa, Rob (september 2014). «The Real McCoy». South Jersey Magazine (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. «Eagles running back and Marlton resident LeSean McCoy is a star in the NFL, but he does some of his best work off the field.» 
  182. ^ McCoy, LeSean (2. februar 2018). «Bills Mafia: We’re Gonna Need More of This». The Players' Tribune (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  183. ^ Rodak, Mike (24. august 2017). «Bills' LeSean McCoy says Colin Kaepernick's play not worth 'distraction' he comes with». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  184. ^ Linder, Brian (24. september 2017). «LeSean McCoy says Donald Trump should 'be a president,' 'be respectful'». PennLive (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  185. ^ Alpher, Joseph (24. september 2017). «LeSean McCoy: It bothered me President objected to peaceful protest». ProFootballTalk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 18. februar 2020. 
  186. ^ «LeSean McCoy Sued -- NFL Star Accused of Party Bus Assault». TMZ.com (på engelsk). 14. mai 2013. Besøkt 18. februar 2020. 
  187. ^ «LeSean McCoy Denis Assault Allegations». TMZ.com (på engelsk). 14. mai 2013. Besøkt 18. februar 2020. 
  188. ^ Rodak, Mike (10. juli 2018). «LeSean McCoy denies allegations of domestic violence, abuse; NFL, police investigating case». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  189. ^ Hall, Ellie (10. juli 2018). «NFL Player LeSean McCoy Accused Of Domestic Violence In Graphic Instagram Post». BuzzFeed (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  190. ^ Rodak, Mike (12. juli 2018). «LeSean McCoy's ex-girlfriend told police she believed home invasion was possible setup». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  191. ^ a b Talbot, Ryan (12. juli 2018). «Police called to LeSean McCoy's home three times since July 2017». NYUpstate.com (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  192. ^ Petchenik, Mike (12. juli 2018). «Channel 2 obtains new details in bizarre LeSean McCoy investigation». WSB-TV (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=LeSean_McCoy&oldid=24661514»