Landskap i Norge
Landskap i Norge er, i motsetning til Sverige og Finland, ikke en offisiell betegnelse på nåværende eller tidligere administrative provinser, men kan brukes i den rent språklige, beskrivende betydningen, i naturgeografisk eller historisk forstand.
Norge har mange daler som kan kalles landskap. Historisk, og i en nordisk sammenheng, ender landskapsnavn ofte på etterstavelsene -land eller -fylke, noe som peker tilbake på de gamle småkonge- og jarledømmene fra før Norges samling. Noen er gamle folkeland, som Romerike [1], raumenes rike, eller Hadeland, hadenes land. Flere av disse landskapene finnes den dag i dag. Landskap må likevel ikke forveksles med fylke eller landsdel, selv om noen gamle landskapsnavn er tatt i bruk som fylkesnavn. Lenge ble Norge delt i Det søndenfjeldske og Det nordenfjeldske. Navnene som brukes i dag på de ulike landsdeler i Norge er, med ett unntak, ikke gamle. Bare navnet Trøndelag har en eldre historie enn 1800-tallet; Vestlandet, Østlandet, Nord-Norge og Sørlandet ble tatt i bruk på 1800–1900-tallet.
|
Se også
[rediger | rediger kilde]- Stift
- Amt
- Fylke
- Region
- Landskap (ulike betydninger)
- Landskap
- Villmark
- Naturlandskap
- Kulturlandskap
- Kulturmiljø
- Landskapsmaleri
- Distrikter i Norge
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Norsk middelalder. Oslo: Universitetsforlaget. 1966.
Indrebø, Gustav (1937). gamle norske fylkesskipnaden. Oslo: NRK.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Skre, Dagfinn (1996). Herredømmet. Oslo: D. Skre.