Kvarkstjerne
Kvarkstjerner er en teoretisk type nøytronstjerner som dannes gjennom frigjøring av kvarker (eng. (quark) deconfinement). Massetettheten til kvarkstjernene ligger, dersom de fins, mellom massetettheten til ei nøytronstjerne og et svart hull.
Det antas at når enkelte nøytronstjerner dannes, vil noen grunnstoff pakkes svært tett i kjernens ytterste lag. Inni sjølve kjernen blir nøytronene så sammentrykte at nøytronene bryter sammen og frigjør kvarker. Det er mulig at dette utløser en kvarknova. Resultatet vil være kvarkmaterie, frie kvarker istedenfor kvarker bundne sammen i nøytroner, derav navnet kvarkstjerne. Trolig er det raskt roterende nøytronstjerner med mellom 1,5 og 1,8 solmasser som kan konverteres til kvarkstjerner. Er massen større enn tre solmasser, vil stjernen kollapse helt og danne et sort hull.[1]
Supernovaene SN2006gy, SN2005gj og SN2005ap kan vise seg egentlig å være kvarknovaer.[2][3]
Det er omdiskutert om kvarkstjerner fins eller det er snakk om målefeil. Det diskuteres også om kvarkstjerner består av en ny form for hittil ukjent stoff med høyere massetetthet enn atomkjerner og nøytroner, men mindre enn tettpakkede kvarker.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Nøytronstjerne
- Supernova
- Kvarknova
- Særstjerne, en antatt form for kvarkstjerner som bare består av særkvarker
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Knut Jørgen Røed Ødegaard (15. april 2002). «Ny type materie og ny type stjerne oppdaget». Arkivert fra originalen 14. juni 2002. Besøkt 13. april 2010.
- ^ Kulvinder Singh Chadha (4. juni 2008). «Astronomy Now Online - Second Supernovae Point to Quark Stars» (på engelsk). Astronomy Now Online. Besøkt 13. april 2010.
- ^ Leahy, Denis og Ouyed, Rachid. «Supernova SN2006gy as a first ever Quark Nova?» (på engelsk). Besøkt 13. april 2010.
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi. | ||
| En mengde av partikkelklynger i vakuum er |  | |
| Galakserelaterte artikler | ||
| Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser | ||
| Stjernebegivenheter | ||
| Mindre himmellegemer | ||
| Romfart | ||
| Andre emner | ||
