Kristján Eldjárn
| Kristján Eldjárn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Kristján Eldjárn Þórarinsson Eldjárn 6. des. 1916[1][2]   Tjörn, Svarfaðardal | ||
| Død | 14. sep. 1982[1][2] (65 år) Reykjavík | ||
| Beskjeftigelse | Kurator, antropolog, politiker, arkeolog | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Háskóli Íslands | ||
| Ektefelle | Halldóra Eldjárn | ||
| Far | Þórarinn Kr. Eldjárn | ||
| Barn | Þórarinn Eldjárn Sigrún Eldjárn | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
| Gravlagt | Fossvogur kirkegård | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen Den islandske falkeorden St. Olavs Orden Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1972)[3] | ||
| Islands president | |||
| 1968–1980 | |||
| Forgjenger | Ásgeir Ásgeirsson | ||
| Etterfølger | Vigdís Finnbogadóttir | ||
Kristján Eldjárn (født 6. desember 1916 i Tjörn i Svarfaðardal, død 14. september 1982 i Reykjavík) var den tredje presidenten på Island, fra 1. august 1968 til 1. august 1980.
Foreldrene var Þórarinn Kr. Eldjárn, bonde og lærer i Tjörn, og Sigrún Sigurhjartardóttir. Han tok eksamen i arkeologi ved Københavns Universitet og underviste senere ved Háskóli Íslands (Universitetet på Island). I 1957 fikk han doktorgrad for sine undersøkelser om før-kristne gravskikker på Island. Han ble senere leder av Nasjonalmuséet på Island.
Ved presidentvalget i 1968, der han stilte mot ambassadør Gunnar Thoroddsen, lå han først under på meningsmålingene. Motkandidaten hadde først 70 prosent oppslutning på målingene, men Kristján Eldjárn vant valget med 65,6 % av stemmene, i et valg der valgdeltakelsen lå på hele 92,2 %. Han ble gjenvalgt uten motkandidat i 1972 og 1976.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Kristjan Eldjarn, Munzinger IBA 00000012118, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Kristian Eldjarn, Find a Grave-ID 12198937, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]