Krabber

Krabber
	Gecarcinus ruricola
	Nomenklatur
	Brachyura; Linnaeus, 1758
	Populærnavn
	krabber
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Krepsdyr
Orden	Tifotkrepser
Underorden	Eggbærereker
	Økologi
Antall arter:	6 793
Habitat:	Hav, ferskvann og på land
Utbredelse:	Hele verden
	Inndelt i
	Podotremata; Eubrachyura;

Krabber (Brachyura) er en gruppe av tifotkrepser. Krabbene er krepsdyr og karakteriseres ved den sterkt reduserte bakkroppen, som alltid er bøyd innunder det brede og vanligvis flate brystet.

Krabbene har fem velutviklede benpar, hvorav det første paret har kraftige klosakser, som de bruker til å fange eller holde føden med. Eggene bæres av hunnen en tid, før de klekkes til pelagiske larver.Krabbelarvene ligner ikke de voksne krabber. I sine første stadier har de en rekke lange pigger på skallet og en lang hale. Det siste stadiet ligner noe på en liten hummer. Antall larvestadier varierer fra art til art, men to-fem er vanlig.

Levevis

Krabbene varierer i størrelse, alt fra 5 mm til 30 cm. Krabbene livnærer seg stort sett på åtsel, men kan også aktivt finne mat ved å fange for eksempel fisk. De lever for det meste i havet, men særlig i tropene finnes det arter i ferskvann og på land. Langs norskekysten er det funnet om lag 30 ulike arter av krabbe. En nylig innvandret art er kinaullhåndskrabbe. I Norge drives kommersiell fangst av taskekrabbe ^[1], kongekrabbe (utenfor Øst-Finnmark) ^[2] og fra 2017 også snøkrabbe (utenfor Svalbard) ^[3]. Alminnelig kjent blant våre øvrige 30 krabbearter er strandkrabbe, hvis ryggskjold blir opptil 8 cm bredt, og som fangstes mest av yngre fritidsfiskere ^[4].

Krabber kan brukes til mat, og har en del E-vitaminer. Taskekrabbe kan man fange hele året. De aller beste får man på forsommeren, i mai og juni, og aller helst i slutten av september og begynnelsen av oktober. Etter at krabbene har rundet to år, skifter de skall en gang i året, og i juli graver de seg ned for å skifte skall.^[5]

Krabber løper sidelengs fordi de har dårlig syn, men har følehår som gjør at de kan orientere seg. Ved å gå sidelengs utnytter de følehårene bedre.^[6]

Systematikk

Krabber utgjør en infraorden av orden tifotkrepser, ved siden av blant andre reker, anomurer og langhalekreps. Mange krepsdyr som bærer navnet «krabbe», slik som trollkrabber, porselenskrabber og dolkhaler er ikke krabber i det hele tatt, og hører hjemme i andre deler av leddyrenes stamtre. Kongekrabben, som er blitt vanlig i Finnmark, tilhører trollkrabbene, og er altså ikke en krabbe i snever forstand.

Krabbene er en svært artsrik gruppe med oppunder 100 familier, like mye som resten av krepsdyrene tilsammen. Familiene er fordelt på fire grupper, formelt kalt «seksjoner».^[7] Den klart mest artsrike krabbegruppen er Eurbachiura, de ekte krabbene som inneholder de fleste kjente krabbeartene.

Systematikken til krabbenegis nedfor i tråd med 2013-revisjonen, etter oversikten i WoRMS-databasen.^[8].

Rekke: krepsdyr (Crustacea) - 67 000 arter
- KLASSE storkrepser (Malacostraca) - +30 000 arter Latreille, 1802
  - Underklasse «ekte storkreps» Eumalacostraca - +22 000 arter Grobben, 1892
    - Usikker overorden Eucarida Calman, 1904
      - Orden tifotkrepser (Decapoda) - 2 700 slekter, 15 000 arter Latreille, 1802
        Underorden kreps og krabber Reptantia = Macrura Reptantia
        
        Usikker underorden Eggbærereker, (Pleocyemata)
        Infraorden krabber (Brachyura)
        Seksjon incertae sedis: - 54 slekter
        
        Seksjon Eubrachyura
        Underseksjon Heterotremata
        Overfamilie Aethroidea Dana, 1851
        
        Overfamilie Bythograeoidea Williams, 1980
        
        Overfamilie Calappoidea De Haan, 1833
        
        Overfamilie Cancroidea Latreille, 1802
        Familie spisekrabber Cancridae Latreille, 1802
        Slekt taskekrabber (Cancer) Linnaeus, 1758
        
        Overfamilie Carpilioidea Ortmann, 1893
        
        Overfamilie Cheiragonoidea Ortmann, 1893
        
        Overfamilie Corystoidea Samouelle, 1819
        
        Overfamilie Dairoidea Serène, 1965
        
        Overfamilie Dorippoidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Eriphioidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Gecarcinucoide a Rathbun, 1904
        
        Overfamilie Goneplacoidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Hexapodoidea Miers, 1886
        
        Usikker overfamilie Hymenosomatoidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Leucosioidea Samouelle, 1819
        
        Overfamilie Majoidea Samouelle, 1819
        
        Overfamilie Orithyioide a Dana, 1852
        
        Overfamilie Palicoidea Bouvier, 1898
        
        Overfamilie Parthenopoidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Pilumnoidea Samouelle, 1819
        
        Overfamilie Portunoidea Rafinesque, 1815
        
        Overfamilie Potamoidea Ortmann, 1896
        
        Overfamilie Pseudothelphusoidea Ortmann, 1893
        
        Overfamilie Pseudozioidea Alcock, 1898
        
        Overfamilie Retroplumoidea Gill, 1894
        
        Overfamilie Thioidea H. Milne Edwards, 1853
        
        Overfamilie Trapezioidea Miers, 1886
        
        Overfamilie Trichodactyloidea H. Milne-Edwards, 1853
        
        Overfamilie Trichopeltarioidea Tavares & Cleva, 2010
        
        Overfamilie Xanthoidea MacLeay, 1838
        
        Usikker underseksjon Raninoida
        
        Underseksjon Thoracotremata
        Overfamilie Cryptochiroidea Paul'son, 1875
        
        Overfamilie Grapsoidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Ocypodoidea Rafinesque, 1815
        
        Overfamilie Pinnotheroidea De Haan, 1833
        
        Seksjon Podotremata (Dromiacea)
        Overfamilie Cyclodorippoidea Ortmann, 1892
        
        Overfamilie Dromioidea De Haan, 1833 = Dromiacea
        
        Overfamilie Homolodromioidea Alcock, 1899
        
        Overfamilie Raninoidea De Haan, 1839

Referanser

^ Fiskeridirektoratet - Taskekrabbe - Status, råd og fiskeri
^ Fiskeridirektoratet - Kongekrabbe (for yrkesfiskere)
^ Havforskningsinstituttet - Snøkrabbe
^ Dagbladet - Det er ingen ting som kan slå kraft kokt på strandkrabber - ikke en gang hummer
^ Din Mat – Mye godt i krabben^{[død lenke]}
^ Forskning.no - Hvorfor går krabbene sidelengs? Arkivert 2007-06-07, hos Wayback Machine.
^ Systema Brachyurorum: Part I. An annotated checklist of extant Brachyuran crabs of the world. Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine. Raffles Bulletin of Zoology no 17, side 1–286 (PDF-fil)
^ Brachyura - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.

Eksterne lenker

(en) Krabber – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Krabber i Encyclopedia of Life
(no) Krabber hos Artsdatabanken
(sv) Krabber hos Dyntaxa
(en) Krabber hos Fauna Europaea
(en) Krabber hos Fossilworks
(en) Krabber hos ITIS
(en) Krabber hos NCBI
(en) Kategori:Brachyura – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Brachyura – detaljert informasjon på Wikispecies
de Grave, Sammy, et. al., «A classification of living and fossil genera of decapod crustaceans», i: Raffles Bulletin of Zoology. Suppl. 21, 2009, side 1–109

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Fiskeridirektoratet - Taskekrabbe - Status, råd og fiskeri

[2] Fiskeridirektoratet - Kongekrabbe (for yrkesfiskere)

[3] Havforskningsinstituttet - Snøkrabbe

[4] Dagbladet - Det er ingen ting som kan slå kraft kokt på strandkrabber - ikke en gang hummer

[5] Din Mat – Mye godt i krabben^{[død lenke]}

[6] Forskning.no - Hvorfor går krabbene sidelengs? Arkivert 2007-06-07, hos Wayback Machine.

[7] Systema Brachyurorum: Part I. An annotated checklist of extant Brachyuran crabs of the world. Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine. Raffles Bulletin of Zoology no 17, side 1–286 (PDF-fil)

[8] Brachyura - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]