Hopp til innhold

Kosciuszko nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kosciuszko nasjonalpark
LandAustralia[1]
Ligger iNew South Wales[2][1]
Snowy Monaro Regional Council
Snowy River Shire (local government area of New South Wales)[2][3][4]
Areal6,73 kvadratkilometer
Opprettet1944
2016[5]
Kart
Kosciuszko nasjonalpark
35°59′54″S 148°20′04″Ø
Kosciuszko nasjonalpark på Commons

Kosciuszko nasjonalpark er en nasjonalpark i den australske delstaten New South Wales. Den inneholder Australias høyeste topp, Mount Kosciuszko, som parken også har fått navn etter. Cabramurra, som er den høyestliggende bosetningen i landet, ligger også innenfor parken. Området er preget av et alpint klima med fjell og villmark, noe som har gjort parken populær blant skigåere og fjellklatrere.

Parken ligger i det sørøstlige hjørnet av New South Wales, omtrent 354 kilometer sørvest for Sydney. Kosciuszko utgjør en del av et sammenhengende verneområde som er inkluderer naboparkene Alpine nasjonalpark i Victoria og Namadgi nasjonalpark i Australian Capital Territory. Byene Cooma, Tumut og Jindabyne ligger like utenfor parken og brukes som innfallsporter og turistsenter.

Elvene Snowy River, Murray (Australias lengste elv), Murrumbidgee og Gunglin springer alle ut av fjellene i parken.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Cabramurra, Australias høyestliggende bosetning.

Flere aboriginske grupper fra den sørlige delen av New South Wales samlet seg i de australske alpene om sommeren før i tiden, under det som var en årlig pilegrimsreise til høylandet Bogong og Snowy Mountains-fjellene. Her deltok mennene i en fest der de spiste store mengder bogongmøll (Agrotis infusa) som de fant på steinete utspring i fjellet.[6]

Området ble først utforsket av europeere i 1835, og kun 5 år senere ble Mount Kosciuszko besteget av Edmund Strzelecki i 1840. Strzelecki omdøpte fjellet og ga det navn etter den polske generalen Tadeusz Kościuszko. Fjellene i området ble så benyttet som sommerbeite av bøndene i nærliggende bygdelag. Disse storfebøndene etterlot seg en rekke fjellhytter som fortsatt ligger spredt rundt i parken.[7] I dag vedlikeholdes fjellhyttene av regjeringens National Parks and Wildlife Service, samt frivillige organisasjoner som Kosciuszko Huts Association.[8] På 1800-tallet pågikk det gullgraving på høyslettene ved Kiandra.[9] Ved sitt høydepunkt hadde dette fjellsamfunnet en befolkning på rundt 4000 mennesker, og de drev hele 14 ulike hoteller. Det var i dette området at man først begynte med skisport i Australia rundt 1861. Den siste innbyggeren forlot stedet i 1974, og Kiandra gjenstår i dag som en spøkelsesby.[10] På 1900-tallet flyttet skianleggene seg sørover mot hovedfjellene rundt Mount Kosciuszko.

Kosciuszko nasjonalpark opprinnelig etablert som National Chase Snowy Mountains i desember 1906. I april 1944, etter at Kosciusko State Park Act ble vedtatt, etablerte delstaten Kosciusko State Park.[9][11][12] Den ble deretter utvidet til en nasjonalpark i 1967.[13] Navnet på parken ble feilstavet som Kosciusko fram til 1997.[9]

Klima

[rediger | rediger kilde]

De høytliggende områdene i parken har et alpint klima, noe som er svært uvanlig på det australske fastlandet. Det er derimot kun de aller høyeste toppene som får nevneverdige mengder med snø hver vinter. Værstasjonen ved Charlotte Pass, like øst for Mount Kosciuszko, registrerte Australias laveste temperatur noensinne da det var −23 °C (−9 °F) den 28. juni 1994.[14]

Isbreer

[rediger | rediger kilde]
Blue Lake ligger i en u-dal i Kosciuszko nasjonalpark.

Under den forrige istiden hadde de høyeste toppene i fjellkjeden et klima som gjorde det mulig å danne isbreer. Morener og svaberg, samt andre tegn på disse isbreene, kan sees over det meste av området. Lake Cootapatamba, som ble dannet av is som falt utfor sørsiden av Mount Kosciuszko, er den høyeste innsjøen på det australske fastlandet. Innsjøene Lake Albina, Club Lake, Blue Lake og Hedley Tarn ble også skapt av isbreer.[15]

Økologi

[rediger | rediger kilde]

Kosciuszko nasjonalpark dekker en rekke ulike klimasoner som støtter forskjellige typer økosystemer.

Parken er mest kjent for de alpine områdene som ligger over tregrensa, selv om dette er blant de mindre arealene innenfor parken. Dette området er dekket av alpine heier, urtemark, fjellmark og myrer. Den forblåste fjellmarka er en særegen naturtype for dette alpine strøket, og dekker et område på kun 300 000 m2. Naturtypen regnes som meget sårbar, og står i fare blant annet på grunn av fotturismen i området.

Fauna

[rediger | rediger kilde]

Mange sjeldne og truede arter finnes innenfor parkens grenser.

Parken er hjemsted for corroboree-frosken, som er en av Australias mest truede dyrearter. Den utrydningstruede fjellpygmépungrotta finnes enkelte steder i høylandet.

Det er også betydelige bestander av fremmedarter inne i parken, inkludert den australske hesterasen brumby. Parkmyndighetene har organisert forflytting og avliving av disse dyrene,[16] noe som har ført til opprop fra offentligheten om hvordan dette skal håndteres. Det virkelige antallet hester i parken er i tillegg svært vanskelig å fastslå, der estimater fra 2013-2014 antyder at det var et sted mellom 2 500 og 14 000 villhester.[17] I 2016 ble antallet estimert til å være 6 000.[18] I 2019 var tallet helt oppe i 25 000 hester.[19] En undersøkelse fra 2020 fastslo derimot befolkningstallet til 14 380.[20] Etter at skyting fra luften ble gjenopptatt i nasjonalparken, har over 5 500 villhester blitt felt. I tillegg har 427 hester blitt fjernet ved bruk av andre metoder som fangst og tradisjonell jakt. Tross disse tiltakene, er det anslått at det fortsatt er omtrent 17 000 villhester i parken i 2023.[21]

Kart over nasjonalparken. Stien Australian Alps Walking Track er vist i gult.

Aktiviteter

[rediger | rediger kilde]
Et rolig parti av elven Thredbo

Vinter

[rediger | rediger kilde]

De høyere fjellene er dekket av snø på flere meters dybde i opp til 4 måneder av året.[9] En rekke skidestinasjoner som Thredbo, Selwyn, Perisher og Charlotte Pass ligger innenfor parken. En elektrisk tannstangbane, kalt Skitube Alpine Railway, kobler vegen Alpine Way til dalen Perisher Valley.

Sommer

[rediger | rediger kilde]

Den 655 kilometer lange stien Australian Alps Walking Track går langs hele parkens lengde. Mange tusen mennesker tar turen til Mount Kosciuszko hver sommer, som er en tur på cirka 9 kilometer fra Charlotte Pass. I motsetning til mange andre australske nasjonalparker, er det tillatt å sette opp telt i hele Kosciuszko nasjonalpark, så lenge man holder avstand fra vegene. Båltenning er derimot begrenset til de lavtliggende områdene.[9]

Terrengsykling er tillatt på alle stier som ligger utenfor dedikerte villmarksområder, i tillegg til noen få som ligger innenfor disse områdene.[22]

Kanopadling, svømming og bading i de mange elvene og innsjøene er en populær aktivitet på varme dager.[9] Flere av elvene fylles også med ørret fra klekkerier i nærheten, som man kan fiske etter dersom man har et gjeldende fiskekort. Andre aktiviteter inkluderer rafting, ridning, og et besøk til Yarrangobilly-hulene, Cooleman-hulene og Tin Mine Falls, Australias høyeste foss. Nasjonalparken tilbyr guidede turer gjennom flere av hulene.

Sawpit Creek har en stor campingplass med både utleiehytter og bobilplasser.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b quickstats.censusdata.abs.gov.au[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Geographical Names Register, Geographical Names Board of NSW ID KWwGjzsEKW[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Geographical Names Register, Geographical Names Board of NSW ID MnqwjztLTR[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Geographical Names Register, Geographical Names Board of NSW ID KWwGjzsEKW, besøkt 1. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.protectedplanet.net[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Regional Histories: Regional Histories of New South Wales. NSW Heritage Office and NSW Dept. of Urban Affairs and Planning. s. 118. ISBN 0731062213. 
  7. ^ http://www.kosciuskohuts.org.au/ Arkivert 13. mai 2008 hos Wayback Machine. Arkivert 13 mai 2008 hos Wayback Machine Kosciuszko Huts Association
  8. ^ «The Kosciuszko Huts Association - KHA Website». www.khuts.org. Besøkt 2. juli 2024. 
  9. ^ a b c d e f g Hema Maps. Discover Australia's National Parks. Milsons Point, New South Wales: Random House Australia. ISBN 1-875992-47-2. 
  10. ^ «DECC Kosciuszko National Park». Besøkt 24. april 2009. 
  11. ^ «KOSCIUSKO STATE PARK.». The Sydney Morning Herald. National Library of Australia. 1. november 1944. s. 7. Besøkt 25. april 2014. 
  12. ^ «Kosciusko State Park Act 1944» (PDF). AustLit. Arkivert (PDF) fra originalen 26. april 2014. Besøkt 25. april 2014. 
  13. ^ «Top of Australia hosts park's centenary». Besøkt 25. april 2014. 
  14. ^ «1301.0 – Year Book Australia, 2008». Australian Bureau of Statistics. Besøkt 30. april 2008. 
  15. ^ West,D.
  16. ^ «Environmentalists call for aerial brumby cull». ABC News. 16. januar 2008. Besøkt 16. januar 2008. 
  17. ^ Singhal, Pallavi; Elliot, Tim (3. januar 2015). «Aerial culling of brumbies in Snowy Mountains: controversial ban to remain». The Canberra Times. 
  18. ^ «NSW Government to cull 90pc of brumbies in Kosciusko National Park over next 20 years». ABC News. Besøkt 29. oktober 2018. 
  19. ^ «Feral horse population out of control in the Alps: 25,000 run free». Besøkt 16. mai 2020. 
  20. ^ «A way forward - final Kosciuszko wild horse plan released». Government of New South Wales. Besøkt 25. november 2021. 
  21. ^ Cox, Lisa (25. mai 2024). «More than 5,000 feral horses culled in Kosciuszko national park since aerial shooting resumed». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. mai 2024. 
  22. ^ «Trails in Kosciuszko» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. januar 2015. Besøkt 2. juli 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kosciuszko_nasjonalpark&oldid=24750141»