Hopp til innhold

Knut Einar Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Einar Larsen
Knut Einar Larsen i 2002.
Foto: Rune Petter Ness/GEMINI.no
Født3. jan. 1946Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.techn.
NasjonalitetNorge
Medlem avNorges Tekniske Vitenskapsakademi
ArbeidsstedNTNU

Knut Einar Larsen (født 3. januar 1946 i Oslo) er en norsk sivilarkitekt og professor emeritus ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hans fagområder er arkitekturhistorie, bygningsvern og bruk av tre som byggemateriale. Han er én av tre personer som har fått graden dr.techn. ved Arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole (nå Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU).[1]

Utdannelse og yrkesliv

[rediger | rediger kilde]

Larsen har sin utdannelse fra NTH (senere integrert i NTNU) i Trondheim, der han ble uteksaminert som sivilarkitekt i 1972. Emnet for «diplomen»,[2] Sverre Pedersens prefabrikerte lemmehus fra tidlig 1900-tall, viser at han allerede som student hadde interesse for arkitekturhistorie.[3]

I 1988 ble han tildelt graden dr. techn. for avhandlingen Trebyen : bybranner og byfornyelse : en undersøkelse av byggevirksomheten i Trondheim og utviklingen av norsk bygningsrett 1814-1845.[4] Avhandlingen ble omarbeidet og utgitt som bok året etter.

Han ble ansatt som vitenskapelig assistent ved NTH i 1972, og har siden vært tilknyttet NTH, senere NTNU. Parallelt har han hatt egen praksis som rådgiver innen bygningsvern og bruk av tre som byggemateriale.[5]

I 1992 ble han professor i arkitekturhistorie og bygningsvern, en stilling han hadde til han fratrådte i 2011.

Fra 1984 til 1990 ledet han UNESCOs kurs for bevaring av kulturminner i tre. Dette kurset ble arrangert vekselvis i Trondheim og Oslo og hadde deltagere fra 60 land, blant annet Japan.[6]

Fra 1990 til 1999 var han generalsekretær for den internasjonale spesialistkomiteen for bevaring av kulturminner i tre innen ICOMOS (Det internasjonale råd for kulturminner).[7]

I Stortingsmelding 17, 1998–99 gikk Landbruksdepartementet inn for et verdiskapingsprogram for bruk og foredling av trevirke.[8] Da Regjeringen initierte Verdiskapingsprogrammet, ble Larsen invitert med i arbeidsgruppen som skulle utvikle det.[9] Et av virkemidlene for å skape et nettverk mellom ulike kompetanse- og utdannelsesmiljøer, var et internasjonalt tresenter. TreSenteret ble etablert i Trondheim i 2000, med Larsen som en av aktørene.[10]

Etter å ha arbeidet med trearkitektur i historisk perspektiv, og i forbindelse med bevaring av eldre bygninger, begynte han å undersøke om den tradisjonsbaserte kunnskapen om tre som byggemateriale kunne bli en ressurs for moderne trearkitektur. Dette førte til at han undersøkte hvordan IKT og digital modellering kunne bli hjelpemidler for å optimalisere trebruk i dagens arkitektur.[11]

I 2006 ble 1-2-TRE:lab, også kalt laboratorium for digital modellering og prefabrikasjon av bygninger, etablert på NTNU.[12] Høsten 2006 og 2007 arrangerte senteret mastergradskurs med Larsen som leder. Under kursene ble det designet, produsert og satt opp permanente byggverk.[13]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Camera obscura, bygget av arkitektstudenter i K.E. Larsens kurs 1–2–TRE
Foto: Øystein Hermstad/Norsk Fotofagskole

Bøker (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Trebyen : bybranner og byfornyelse (dr.techn.-avhandling 1988, bok 1989)
  • Architectural preservation in Japan (arkitekturbevaring i Japan) (1994)
  • Conservation of historic timber structures : an ecological approach, med Nils Marstein (2000)
  • Kledd i tre : tre som fasademateriale, med Finn Hakonsen (2008)

Medlemskap, verv og hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Larsen mottok i 1996 det japanske arkitektforbunds kulturpris «for et arbeid som har økt forståelsen og anerkjennelsen av japansk arkitektur i vestlige land». Han var den første utlending som mottok denne prestisjefylte prisen.[6]

I 1997 ble han innvalgt som medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi.[14]

I 2008 mottok han TEKNAs pris for pedagogisk nybrottsarbeid. Prisen fikk han for å ha vært en pådriver for digital modellering og prefabrikasjon av bygninger, spesielt trebygninger, og som drivkraften i oppbyggingen av 1-2-TRE-laboratoriet for digital modellering og prefabrikasjon av bygninger. Hans fokus på tre som byggemateriale og verdikjeden knyttet til tre i bygninger, samt hans engasjement for tverrfaglig samarbeid, ble også trukket frem som grunner til at han fikk nybrottsprisen.[15]

I 2011 mottok han en europeisk innovasjonspris innen skog- og treindustri, «Schweighofer Prize».[16]

Referanser og fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ De to andre dr.techn. er Christian Norberg-Schultz (1963) og Guthorm Kavli (1966)
  2. ^ En diplomoppgave tilsvarte dagens masteroppgave
  3. ^ (no) ORIA-post for masteroppgaven. (Ikke fulltekst)
  4. ^ (no) ORIA-post for avhandlingen. (Ikke fulltekst)
  5. ^ kort presentasjon av praksis
  6. ^ a b Bugge (1996)
  7. ^ ICOMOS-publikasjon som viser tittelen
  8. ^ St.meld. 17, 1988–99
  9. ^ Arbeidsgruppens rapport
  10. ^ Maske (2000)
  11. ^ Aarhus (2004)
  12. ^ «K.E. Larsen om 1-2-TRE:lab og mastergradskursene, på forskningsrådets nettsted (pdf)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2015. Besøkt 6. oktober 2015. 
  13. ^ Eggum (2008)
  14. ^ NTVAs oversikt over medlemmer bosatt i Norge Arkivert 1. oktober 2015 hos Wayback Machine.
  15. ^ Asphjell, Arne (4. januar 2008) «Pionerarbeid av en veteran». I: Universitetsavisa(Les i fulltekst)
  16. ^ Schweighofers presentasjon av prismottagerne

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Bugge, Erle M. (13. juni 1996) «Japansk heder til norsk arkitekt». I: Aftenposten, s. 66
  • Eggum, Eli Tangen (2008) «En ny digital revolusjon». I: Norsk skogbruk, nr. 11, s. 22–23
  • Fosshaug, Elin (1. oktober 2008) «Et enestående byggemateriale». I: Adresseavisen
  • Lotherington, Per B. (September 2000) «Kjenner ikke til kjerneved». I: Byggmesteren, nr. 9, s. 18
  • Maske, Julie (2000) «Alle gode ting er TRE». I: Gemini.no, nr. 2, s. 22–23
  • Maske, Julie (2001) «Mulighetenes materiale». I: Gründer, nr. 3, s. 26–27
  • Monsen, Tor H. (1. april 2003) «Treet er tilbake». I: Gemini.no
  • Sand, Sølvi (11. desember 2002) «Bygg i massivt tre». I: Adresseavisen, s. 6
  • Vedvik, Kari O. (2008) «Nybrottspris for trearbeider». I: Magasinet treindustrien, nr. 02, s. 14–15
  • Aarhus, Christian (2004) «Digitalt forskningsprogram». I: Byggeindustrien

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knut_Einar_Larsen&oldid=22822545»