Kampene ved Islandsmoen

Kampene ved Islandsmoen var trefninger mellom 1. kompani av IR 10 og de tyske fremrykkende styrkene i III/IR236 som returnerte fra Ådalen og mot Valdres under Operasjon Weserübung i den andre verdenskrig. Etter en tidligere trefning i Bagn ble de tyske styrkene trukket ut og de norske styrkene etablerte en ny sperrestilling ved Islandsmoen i Sør-Aurdal kommune. Her smalner dalen av og skaper defilé med bratte bergskrenter på begge sider av dalen.

Etter at 1. kompani er blitt revet opp av tyske styrker i trefning 19. april, regrupperte de og besatte veikrysset ved Breidablikk og har deretter hatt to døgn i de bakre rekkene. Restene av 1. tropp er nå fordelt på 2. og 3. tropp. Kompaniet ble så sendt tilbake til Bagn 22. april. Fenrik Lars Vines med 2. tropp skal gå Vestre Bagn, fenrik Leiv Erdal med 3. tropp går langs hovedveien. Denne troppen støter på en gruppe på 19 tyske soldater i et hus 500 meter sør for broen i Bagn sentrum. Under forberedelse til storming av huset overgir tyskerne seg. Det er etterlatt store mengder materiell, sikringsstyrker og observasjonsposter. Skipatruljen som ligger i Mørkedalen er aktiv, og Pål Østigård og Nils Haslund tar en tysk fremskutt observasjonspost til fange på gården Dølven. Flere steder i Bagn ble det påtruffet etterlatte sårede tyskere.

Sør for sentrum kommer 2. tropp ned fra Vestre Bagn og på kvelden når de Sparkevik rett sør for Bagnsgryta. Sent på kvelden kommer det beskjed med ordonnans fra bataljonen at kompaniet skal rykke frem og besette stillinger ved Islandsmoen. Den ene av disse ordonnansene blir senere skutt idet de møter tre tyske soldater. To av disse blir tatt av utsatt feltvakt.

Første angrep

På morgenen 23. april er kompaniet fremme ved stillingene ved Islandsmoen. Mens sperringer og stillinger forberedes kommer en mindre tysk avdeling og en stridsvogn sørfra. Litt utpå dagen går de til angrep med mitraljøser, men angrepet blir avvist av de norske styrkene. På grunn av angrepet får kompaniet begrenset mulighet til å forberede stillingene.

Hengebrua under Leiteberget under flommen i 2007

Foto: John Erling Blad (2007)

Kompaniet fordeles på begge sider av elva. Fenrik Vines med 2. tropp blir utplassert i Leiteberget, mens fenrik Erdal med 3. tropp plasseres i Dølvesknatten. I tillegg til de to troppene er kompaniet forsterket med en mitraljøsetropp fra 4. kompani under ledelse av fenrik Evanger. Denne plasseres på østsiden av elva under Leiteberget.

Etter at skiløperpatruljen har tatt observasjonsposten på Dølven 22. april har de vært aktive med rekognosering sørover gjennom dalen. På en forlatt gård har de funnet 8-10 norske fanger som er etterlatt av tyske styrker. Disse ville ikke rømme sammen med skipatruljen som så selv må rømme unna for fremrykkende tyske styrker. De tyske styrkene følger umiddelbart bak dem. Kappløpet ender i passet ved Leiteberget, hvor den norske skiløperpatruljen går inn i stillingene til kompaniet mens en norsk MG-stilling åpner ild på vestsiden.

Den tyske styrken som forfølger dem er major Erich Seidels 3. bataljon av IR 236. Kompaniet som støtte sammen med 1. tropp 19. april var 9. kompani fra denne bataljonen. Dette kompaniet ble nedkjempet på Bagnsbergatn. Dauberts bataljon er nå sendt nordover mot Fluberg mens Seidels bataljon på ny skal prøve å trenge gjennom ved Bagn.

Andre angrep

Når Seidel oppdager at det er nye stillinger ved Islandsmoen forbereder han et angrep 24. april. Angrepet blir gjennomført med ett kompani på hver side av elva, støttet av artilleri, bombekastere, stridsvogner og fly. Stillingen holder og angrepet stopper opp.

Utsyn fra en av flere mulige posisjoner i berget ovenfor Smedlund.

Foto: fotografJohn Erling Blad (2007)

Samme dag gjennomfører skiløperpatruljen et angrep på noe som er antatt å være hovedkvarteret til 3. bataljon på Nordre Øyhus. På vei tilbake via Bjøreskaret oppe på sørsiden av Leiteberget går de på en tysk styrke og Einar Grøttumsbråten og Philip Haslund blir skutt og drept.

På grunn av gode stillinger med overhøyde, og den meget freidige aktiviteten til skiløperpatruljen og vissheten om at et helt kompani er gått tapt er det sannsynlig at major Seidel har vært meget forsiktig i sin taktiske disposisjoner.

Motangrep

Etter vedvarende gjensidig beskytning 25. april planlegger kaptein Haukeland et motangrep. Fra god overhøyde i Bjørneskardet vil han ta de tyske troppesamlingene på Øymoen sør for Smedlund under ild. Fenrik Erdal får oppdraget og tar med seg to mitraljøselag og Aksel Midtkandals tropp fra 3. kompani som sikring.

De tyske styrkene er på vakt etter skiløperpatruljen ildoverfall dagen før, og har ryddet området for troppeansamlinger. Oppe på Leiteberget er det også patruljer, og den norske styrken støter sammen med disse. Etter stridskontakt bestemmer Erdal seg for å falle tilbake og ved Milevatnet støter de også sammen med det fremrykkende 3. kompani av IR236 som kommer fra Høljarast. Dette kompaniet vil senere gå på et vaktlag ledet av Alf Vatle ved Breidablikk og de blir deretter delvis nedkjempet og drevet på flukt.

Vedvarende angrep

Senere på dagen blir de norske stillingene angrepet med fly og beskutt fra luften med mitraljøser. I krigsdagboken skriver major Seidel at angrepet kommer til riktig tid, men at de norske styrkene ikke tok notis av dette. Lokalt fortelles det at noen av flyene må ha feilnavigert da en kolle noen kilometer sørover ble utsatt for tung beskytning fra fly.

Utover dagen blir det gjennomført oppklaring med flere tyske patruljer, og en av disse blir beskutt idet den er på vei tilbake over brua ved Islandsmoen. En av soldatene dør umiddelbart mens den andre roper på hjelp. Han ligger slik til at det er umulig å hente ham og da det virker sannsynlig at han har vært inne i de norske stillingene blir situasjonen bedømt slik at han ikke kan hentes av tysk sanitet. Han blir derfor etter rådslaging skutt.

Feind übersteht auch diesen Angriff
(Fienden klarte seg også gjennom dette angrepet)

Tysk krigsdagbok fra natt til 26. april

Stillingene blir også forsøkt omgått på vestsiden. Her er det et dypt slukt hvor Islandselva renner og som hindrer et direkte angrep på stillingene. Allerede 24. april har skiløperpatruljens observasjonspost observert en styrke som prøver å passere og har varslet bataljonsledelsen. Disse sender ut en forsterket tropp fra Rieber-Mohns kompani. Troppen med det ekstra mitraljøselaget kommer i kamp 25. april mellom gårdene Marki og Dølven. De tar fem fanger og mister selv Torbjørn Rieber og Halvor Trædal.

De tyske styrkene prøver enda en gang å omgå de norske styrkene, men gir opp og rapporterer at de har støtt på «et dypt slukt».

På natten sendes 11. kompani frem til berget og tar seg helt opp til nordmennene. Når det lysner går de til angrep under kraftig ildstøtte, men blir slått tilbake.

Flyangrep

Den 26. april blir det verre. De tyske styrkene kaller nok en gang inn flystøtte, og stillingene blir stupbombet. Angrepet er hardest mot Dølvesknatten, og de aller fleste av de norske klarer seg. Oppe i berget er det et naturlig bomberom under en svær heller. Rommet måler rundt 80 cm i høyde og er 7 meter bredt og 3-4 meter dypt. Her ligger de tett i tett mens bombene faller utenfor. De som ikke har kommet seg i dekning får en hard medfart. Lars Gjerme får foten slått av i skrittet av en stein. Han dør senere av blodtapet på feltsykehuset nord i Valdres.

3. tropp blir i stillingene og angrepet som kommer etter flyangrepet blir avvist.

Tilbaketrekking og fortsatte kamper

Kompani 3 og 4 som ligger i nordenden av Bagngryten får beskjed om å trekke seg tilbake om kvelden 26. april på grunn av situasjonen ved Tonsvann. Der presser de tyske styrkene hardt på, og de norske styrkene er iferd med å trekke seg tilbake til Bjørgo. For å unngå å få åpen strid under tilbaketrekkingen ned gjennom defiléene, velger de å trekke seg tilbake om natten og det blir sendt beskjed om tilbaketrekking.

1. kompani får ikke beskjed om dette, men oppdager at de har mistet kontakten med de andre to kompaniene og beslutter å trekke seg ut. De provianterer på gården Skard før avmarsj mot Reinli og videre til Leira. Klokken 22 om kvelden 27. april har de avmarsj og når de nye stillingene ved Åbjørg klokken 05 på morgenen 28. april.

Ved Islandsmoen forbereder Erich Seidels 3. bataljon av IR236 et avgjørende angrep på stillingene etter det tunge flyangrepet. Stillingene oppe i berget er på dette tidspunktet ikke besatt. Klokken 05 starter 10. kompani på oppmarsjen for å gå opp og rundt stillingene. 12. kompani skal gi ildstøtte og det er også lovet flystøtte til angrepet. Samtidig er de norske styrkene ubemerket på vei nordover og vekk fra frontlinjen. Hvis det norske kompaniet blir oppdaget vil de kunne tas i en knipetang av betydelig større tyske styrker, deler av styrkene er også motoriserte. Ved Breidablikk står nå major Dauberts III/IR239.

Da skjer det merkelige at da de tyske styrkene starter angrepet forteller de om at en svak ildgiving fra norsk side blir enda svakere. Etter langvarig beskytning sendes til slutt ordonnansoffiser løytnant Baumeister frem for å rekognosere, men finner stillingene forlatt. Stillingene har på dette tidspunktet vært forlatt i 18 timer. De tyske styrkene har kriget mot tilsynelatende ingenting.

Dagen før var det kraftige bombardementer fra fly og den fremskutte mitraljøseskytteren Anders Eggum var blitt kastet ut fra berget og knekker lårbenet i fallet. Når de norske styrkene trekker seg ut ligger han nede i berget og antakelig vet ingen i kompaniet at han har overlevd. Trolig har han oppdaget at han var latt tilbake, og når de tyske styrkene har forberedt angrep på stillingene har han besvart ilden og dermed dekket de andre norske som trakk seg ut. Når han den 29. april forstår at han ikke klarer å ta seg ned til folk skriver han et brev til sine foreldre og lillebroren Kåre. I begynnelsen av mai 1940 blir han funnet i grovsteinsura nede ved foten av Dølvesknatten.

Se også

• Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres
• Kampen ved Breidablikk
• Kampen i Gråbeinhølet
• Kampen om Bagnsbergatn gård
• Skiløperpatruljen i Mørkedalen

Litteratur

• Hauge, Andreas (1. januar 2001). Bagn 1940. Forsvarsmuseets småskrift (trykt utg.). Oslo: Forsvarsmuseet. Besøkt 25. desember 2015. 
• Haga, Arnfinn (1936-) (1999). Valdres 1940. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202184657. 
• Hauge, Andreas (1. januar 1986). Kampen i Gråbeinhølet, på Bagnsbergene Gard og Breidablikk i 1940. Forsvarsmuseets småskrift (trykt utg.). Oslo. Besøkt 25. desember 2015. 
• Lindbäck-Larsen, Odd (1. januar 1971). «1940. Fra kampene i Norge». Oslo: Norges forsvarsforening. Besøkt 25. desember 2015. 
• Lindbäck-Larsen, Odd (1897-1975) (1965). Krigen i Norge 1940. Oslo: Gyldendal. s. 85–87. 
• Saglien, Svein Erik (1. januar 2002). Bagn i Valdres : april 1940 (avhandling). Høgskulen i Sogn og Fjordane. Besøkt 25. desember 2015. 
• Østbye, Gudbrand (1946). Krigen i Valdres: 4. brigades operasjoner i krigen 1940. Oslo: Cammermeyer. s. 148–153. 
• Hertzberg, Niels (1962). Operasjonene i Ådalen og i Valdres. Oslo: Gyldendal. 

Autoritetsdata