Hopp til innhold

Kallimakhos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Kallimakhos» har flere betydninger.
Kallimakhos
Καλλίμαχος
Født310 f.Kr.
Kyrene
Død240 f.Kr.
Alexandria
BeskjeftigelseLyriker, bibliotekar, epigrammatist, mytograf, elegiker, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedAthen
FarBattos
MorMesatme
NasjonalitetGresk-libyer
SpråkGresk
Kallimakhos på Commons

Kallimakhos (Καλλίμαχος; født ca. 305, død ca. 240 f.Kr.)[1] var fra den greske bystaten Kyrene i Kyrenaika (dagens Libya).[2] Han var en kjent poet, litteraturviter, og lærd ved biblioteket i Alexandria. Hans patroner var kongelige Ptolemaios II Filadelfos[2] og Ptolemaios III Euergetes. Selv om han aldri ble sjefsbibliotekar, var hans ansvarlig for å framstille en bibliografisk undersøkelse basert på bibliotekets innhold. Denne, hans Pinakes (Πίνακες, «Tabeller) var 120 bind lang,[2] og utgjorde grunnlaget for et senere verk om historien til gresk litteratur. Som en av de tidlige poet-litteraturviter, personifiserte han hellenistisk forskning.

Han skrev en rekke verk som tok opp mytologiske temaer. Han skrev blant annet det nå tapte verket Aitia («Årsaker») som omtalte ritualer og tradisjoner, og forsøkte å forklare deres opphav. Et fragment er gjenfunnet i manuskriptet Oxyrhynchus papyri i Egypt.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Kallimakhos var av libysk-gresk opprinnelse. Han ble født en gang mellom 310 og 305 f.Kr. i Kyrene i Kyrenaika hvor han vokste opp i en framstående familie. Hans foreldre var Mesatme (eller Mesatma) og Battos, påståtte etterkommere av den greske kongen av Kyrene, Battos I, som Kallimakhos hevdet var en etterkommer av det battiadiske dynasti, de libysk-gresk monarkene som styrte Kyrenaika i åtte generasjoner. Han var selv navngitt etter sin bestefar, en eldre Kallimakhos, som var høyt verdsatt av folket i Kyrene, og hadde tjenestegjort som hærfører.

Kallimakhos giftet seg med datteren til en gresk mann ved navn Eufrates som kom fra Siracusa, en gresk by på Sicilia. Det er ukjent om de hadde barn. Han hadde også en søster ved navn Megatime, men svært lite er kjent om henne: hun giftet seg med en mann fra Kyrene ved navn Stasenoros som hun fikk en sønn med, oppkalt etter sin onkel, Kallimakhos den yngre. Han ble også poet og forfatter kalt Øya.

Kallimakhos (den eldre) tok sin utdannelse i Athen, og deretter, etter å ha kommet tilbake til Nord-Afrika, flyttet han til Alexandria, hovedstaden i det ptolomeiske rike i Egypt.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Som en elitist og lærd, som hevdet å «avsky alle vanlige ting», er Kallimakhos best kjent for sine korte dikt og epigrammer. I løpet av den hellenistiske perioden var en større trend i greskspråklig poesi å avvise epos modellert etter Homer. Isteden formante Kallimakhos poeter å «drive deres vogner i ikke oppgåtte marker», framfor å følge de velkjente sporene til Homer, således idealiserte en form for poesi som var kortfattet, dog omsorgfylt formet og definert, en stil som han selv behersket. «Stor bok, stort onde» (μέγα βιβλίον μέγα κακόν, mega biblion, mega kakon) er et sitat tilskrevet ham,[3] antatt å kritisere omstendelig, gammeldags poesi. Kallimakhos skrev også dikt som hyllet hans kongelige beskyttere, eksempelvis Ptolemaios II Filadelfos,[4] og en rekke andre poetiske stiler, foruten også prosa og litterære omtaler.

Grunnet Kallimakhos’ sterke motstand mot det tradisjonelle eposet havnet han i en langvarig og bitter litterær strid med sin yngre student Apollonios Rhodios. Sistnevnte favoriserte eposet og skrev Argonautica, nå det eneste bevarte hellenistiske epos. Striden mellom dem besto av skarpe kommentarer, fornærmelser og personlige angrep i over tretti år. Det er nå kjent via et papyrusfragment fra Oxyrhynchus som listet opp de tidligste sjefbibliotekarer i Alexandria[5] at kong Ptolemaios II Filadelfos aldri tilbød posisjonen til Kallimakhos, men ga den til Apollonios Rhodios. En del klassisister, inkludert Peter Green, har spekulert om denne avgjørelsen kan ha sin årsak i den lange feiden.

Det bysantinske leksikonet Suda hevder at Kallimakhos produserte 800 boktitler, noe som synes som et overdrevet tall. Av disse er det kun seks hymner, sekstifire epigrammer, og en del fragmenter som er bevart. En betydelig fragment av Hekale, et av hans få lengre dikt som behandler episk materiale, har blitt gjenoppdaget i Rainer-papyrusen. Hans Aitia (Αἴτια, «Årsaker»),[6] et annet sjeldent lengre verk som er bevart kun via fillete papyrusfragmenter og sitater hos senere forfattere. Det var en samling med elegiske dikt i fire bøker (bokruller) som handlet om grunnleggelsen av byer, uklare religiøse seremonier, unike lokale tradisjoner tilsynelatende valgt ut ved at de var merkelige,[7] og andre skikker fra den hellenistiske verden. I alle fall de første tre bøkene opptrer en fast formel ved å stille et spørsmål til en muse i formen «Hvorfor, på Paros benytter de som dyrker kharitene verken fløyte eller krone?»[8] Hvorfor, på Argos er det en måned navngitt for ‘sauer’?»[9] Hvorfor, på Lefkas har bildet av Aretmis en morter på sitt hode?»[10] En rekke av spørsmålene kan bli rekonstruert fra fragmentene.[11] Et avsnitt fra Aitia, det såkalte plokamos Berenikēs, bedre kjent som Coma Berenices («Berenikes hår»), har blitt rekonstruert fra papyruslevninger og ble feiret med den latinske adapsjonen av Catullus.[12]

De bevarte hymnene er særdeles akademiske, og skrevet i en stil som senere har blitt kritisert være kunstferdige og mangle eleganse. Epigrammene er mer respektert og flere har blitt tatt med Anthologia Graeca.

Quintilianus[13] var han den fremste av de elegiske poeter; hans elegier var høyt verdsatt av romerne (se Neoterikere, nypoetene) og etterlignet av Ovid, Catullus, og særlig Propertius. Mange moderne klassisister har verdsatt Kallimakhos høyt grunnet hans betydelige innflytelse på latinsk poesi.

Kallimakhos’ mest kjente prosaverk er Pinakes («Listene»), en bibliografisk undersøkelse av forfattere med verker i Biblioteket i Alexandria. Pinakes var et av de første kjente dokumenter som lister, identifiserer, og kategoriserer et biblioteks beholdning. Ved å konsultere Pinakes kunne biblitekspatron finne ut om biblioteket inneholdt et verk av en særskilt forfatter, hvordan det var kategorisert, og hvor det kunne finnes. Det er viktig å notere at Kallimakhos ikke synes å ha noen modeller for sine lister, og oppfant dette systemet selv.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hopkinson (1988), s. 83 oppgir fødselsdatoen som «ca. 305»; Mair (1955), s. 2 hevder: «The most probable date on the whole for the birth of Callimachus is circ. 310 b.c. We learn from Vit. Arat. i. that Callimachus, both in his epigrams and also ἐν τοῖς πρὸς Πραξιφάνην, referred to Aratus as older than himself. But as they were fellow-students at Athens the difference of age is not likely to have been considerable: we may put the birth of Aratus in 315, that of Callimachus in 310.»
  2. ^ a b c Hopkinson (1988), s. 83
  3. ^ Se fr. 465 Pfeiffer.
  4. ^ Se eksempelvis, Hymn to Zeus vv. 85-90, Hymn to Delos vv. 165ff.
  5. ^ P.Oxy. 1241
  6. ^ Det greske ordet αἴτιον, aition, betyr «årsak» og refererer her til en fortellertype som var populær i greske myter og historie. Opphavssagn er et vanlig eksempel på en aition.
  7. ^ Robertson, Noel (våren 1999): «Callimachus' Tale of Sicyon ('SH' 238)» i: Phoenix 53.1/2, s. 58
  8. ^ Aitia 1, frag. 3.
  9. ^ Aitia 1, frags. 26–31a.
  10. ^ Aitia 1, frags. 31b–e.
  11. ^ Robertson (1999), s. 58f, note 5.
  12. ^ Catullus 66
  13. ^ Quintilianus, 10.1.58
  14. ^ Blum (1991), s. 236, sitert i Phillips, Heather A. (August 2010): «The Great Library of Alexandria? Arkivert 18. april 2012 hos Wayback Machine.» i: Library Philosophy and Practice. ISSN 1522-0222.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Oversettelser
  • Lombardo, S. & Rayor, D.J. (1988): Callimachus: Hymns, Epigrams, Select Fragments, Johns Hopkins. ISBN 978-0-8018-3281-9
  • Mair, A.W. & Mair, G.R. (1955): Callimachus: Hymns and Epigrams. Lycophron and Aratus, Loeb Classical Library No. 129, 2. revi. utg., Cambridge, MA. ISBN 978-0-674-99143-9.
  • Nisetich, Frank (2001): The Poems of Callimachus, Oxford. ISBN 978-0-19-815224-8
  • Trypanis, C.A. et al. (1958): Callimachus: Aetia, Iambi, Hecale and Other Fragments. Musaeus: Hero and Leander, Loeb Classical Library No. 421, Cambridge, MA. ISBN 978-0-674-99463-8.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Kommentarer
  • Bing, Peter (1981): Callimachus’ Hymn to Delos 1–99: Introduction and Commentary, Dissertation, U. Michigan.
  • Bulloch, A. W. (1985): Callimachus: The Fifth Hymn, CUP. ISBN 978-0-521-11999-3.
  • Harder, A. (2012): Callimachus: Aetia, OUP. ISBN 978-0-19-958101-6.
  • Hollis, A.S. (1990): Callimachus: Hecale, 2. utg., OUP. ISBN 978-0-19-956246-6.
  • Hopkinson, Neil (1984): Callimachus: Hymn to Demeter, CUP. ISBN 978-0-521-60436-9.
  • Hopkinson, Neil (1988): A Hellenistic Anthology, CUP. ISBN 978-0-521-31425-1.
  • Kerkhecker, Arnd. (1999): Callimachus' Book of Iambi, OUP. ISBN 978-0-19-924006-7.
  • Massimilla, G. (1996): Aitia. libri primo e secondo. Pisa: Giardini editori. ISBN 978-88-427-0013-5.
  • Massimilla, G.(2010): Aitia. libro terzo e quarto, Pisa: F. Serra. ISBN 978-88-6227-282-7.
  • McKay, K.J. (1962): Erysichthon: A Callimachean Comedy, Brill. ISBN 978-90-04-01470-1.
  • McKay, K.J. (1962): The Poet at Play: Kallimachus, The Bath of Pallas, Brill.
  • McLennan, G.R. (1977): Callimachus: Hymn to Zeus, Edizioni dell'Ateneo & Bizzarri.
  • Williams, Frederick (1978): Callimachus: Hymn to Apollo, OUP. ISBN 978-0-19-814007-8.
Omtaler og vurderinger
  • Acosta-Hughes, B. (2002): Polyeideia: The Iambi of Callimachus and the Archaic Iambic Tradition, U. California. ISBN 978-0-520-22060-7.
  • Bing, P. (2008): The Well-Read Muse: Present and Past in Callimachus and the Hellenistic Poets, 2. utg., University of Michigan Press. ISBN 978-0-9799713-0-3.
  • Blum, R. (1991): Kallimachos. The Alexandrian Library and the Origins of Bibliography, overs. H.H. Wellisch, U. Wisconsin. ISBN 978-0-299-13170-8.
  • Cameron, A. (1995): Callimachus and his Critics, Princeton. ISBN 978-0-691-04367-8.
  • Fantuzzi, M. & Hunter, R. (2004): Tradition and Innovation in Hellenistic Poetry, CUP. ISBN 978-0-521-83511-4.
  • Ferguson, John (1980): Callimachus. Boston: Twayne Publishers.
  • Green, Peter (1990): Alexander to Actium: The Historical Evolution of the Hellenistic Age, U. California, ISBN 978-0-520-08349-3, kapitlene 11 («The Critic as Poet: Callimachus, Aratus of Soli, Lycophron») og 13 («Armchair Epic: Apollonius Rhodius and the Voyage of Argo»).
  • Harder, M.A.; Regtuit, R.F.; Wakker, G.C., red. (1993): Hellenistica Groningana. Vol. 1: Callimachus. Groningen: Egbert Forsten.
  • Hunter, R. 2006): The Shadow of Callimachus, CUP. ISBN 978-0-521-69179-6.
  • Hutchinson, G.O. (1988): Hellenistic Poetry. New York: Clarendon Press. ISBN 978-0-19-814748-0.
  • Romilly, J. de (1985): A Short History of Greek Literature, overs. L. Doherty. University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-14312-5.
  • Selden, D. (1998): «Alibis» i: Classical Antiquity 17, s. 289–411.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kallimakhos&oldid=24737810»