Kalevipoeg

Illustrasjon till Kalevipoeg av Oskar Kallis

Kalevipoeg er Estlands nasjonalepos. Kalevipoeg har samme opprinnelse som Finlands nasjonalepos Kalevala. Kalevipoeg, «Kalevs sønn», er hovedpersonen i esternes episke folkediktning.

Om opprinnelsen

Støttet av barndomsminner og inspirert av den første Kalevala-utgivelsen (1835) hadde F. R. Fählmann samlet dikt og sagn om Kalevsonen. Men så ble arbeidet avbrutt da han døde. På 1850-tallet satte Friedrich Reinhold Kreutzwald seg fore å ordne det som var samlet inn av ham og andre i Estland, en del av Livland og Pskovska-guvernementet. Det fantes allerede en rik arv av sagn knyttet til at det bølgete, bratte landskapet i Kreutzwald's hjemtrakter Neeruti i Kadrina kommune var de synlige restene av Kalevipoeg's plog, hestespor og steinkasting. Han samlet nå inn viser og sagn til en helhet under tittelen Kalevipoeg (trykt i Verhandlungen der gelehrten estnischen gesellschaft, IV: 1-4, V: 1-3, Dorpat 1857-61), på estisk med en motstående (dårlig) tysk oversettelse av K. Reinthal.

Til syklusen hørte tekster som ble antatt å være rester av eldre, nå oppløste sanger. Disse tok Kreutzwald med i sin utgivelse i metrisk form. Til sammen består esternes nasjonalepos i den form han gav det av 20 sanger med tilsammen 19043 linjer i vanlig runometer (4-fotad trokaisk vers).

Handling

Kalev (som også har gitt navn til Kalevala), Estlands første konge, hadde tre sønner med sin kone Linda. Den yngste av dem, Kalevipoeg, er sagaens helt. Han er godmodig med overmenneskelig kroppsstyrke. Under sønnenes fravær blir mor deres bortført av en trollkar fra Finland; men hun treffes av lynet og blir forvandlet til en klippe. På leting etter moren svømmer Kalevipoeg over havet til Finland. Kalevipoeg finner røveren og dreper ham. Hos en våpensmed kjøper han deretter et ypperlig sverd (som han prøver på stedet liksom Sigurd Fåvnesbane). Kalevipoeg dreper på skammelig måte smedens sønn og pådrar seg farens forbannelse: Sverdet skal bli hans egen bane. Når han kommer hjem, blir Kalevipoeg, etter å ha vist sin kraft, sin fars etterfølger. Han prioriterer å dyrke landet og å utrydde rovdyr.

Men en gang han sover, kommer en kjeltring og stjeler sverdet, men mister det i en elv. På sin videre vandring kommer Kalevipoeg også til helvete og redder tre søstre fra Sårviks (den behornedes) vold. For å finne verdens ende seiler Kalevipoeg senere med et fartøy bygget av sølv til Lappland. Der får han til styrmann den vise samen Varrak (som i lønn får en gammel lovbok) og fortsetter ferden. Etter mange eventyr, som det trolig gjemmer seg geografiske minner bak (bl. a. fra Island), vender Kalevipoeg tilbake. Enda en gang besøker han helvete, overvinner djevelen og smir ham fast til en klippe. Fra havet kommer fiendtlige jernmenn (skandinaviske vikinger eller tyske riddere?), og da først mister Kalevipoeg motet. Han graver ned sine skatter. Med knapp margin seirer esterne. Kalevipoeg overlater sin makt til Olevipoeg og trekker seg unna i ensomhet til ødemarken. Til slutt gir hans eget tapte sverd ham døden. Dog skal han (liksom Kong Arthur, keiser Fredrik II og Holger Danske) komme tilbake en gang.

Forholdet til Kalevala

Den estiske saga har mange berøringspunkter med den finske; Kalevipoeg selv synes å være identisk med Kalevalas Kullervo. Mange enkeltheter minner om skandinavisk (eller germansk) og kristelig innflytelse. Diktet Kalevipoegs har hatt grunnleggende betydning for esternes samling til ett folk, for deres nasjonalfølelse og estetiske kultur og har i stor grad fremmet drivet til å samle folklore hos esterne.

Se også

• Estisk litteratur
• Kalevala

Eksterne lenker

• (en) Kalevipoeg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons