Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig

Et minnesmerke i utkanten av Trondheim som er reist til minne over jugoslaviske partisaner som ble gravlagt her av tyskerne i perioden 1942-45. Monumentet står på Stavsøra, like ved grensen til Melhus.

Jugoslaviske krigsfanger i Norge under andre verdenskrig. Sommeren 1942 kom de første jugoslaviske fangene til Norge. Mange av dem døde i løpet av det første året. Man regner med at det kom 4268 fanger fra Jugoslavia til Norge fra juni 1942 til mai 1945. De blev internert i fangeleirer i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Veiarbeid og fangeleirer

Flertallet av fangene fra Jugoslavia var unge menn mellom 18 og 30 år. Enkelte var ikke mer enn 14 år gamle, mens de eldste var omkring 60 år. De jugoslaviske fangene ble i stor grad satt til å bygge veier.

De fleste arbeidet på veistrekninger på riksvei 50 (dagens E18); Rognan – Langset, Elsfjord – Korgen, Mo i Rana – Krokstrand og Karasjok – Finlandsgrensen og dessuten på Bjørnefjell-veien.

I tilknytning til disse veiene lå fangeleirene: Karasjok, Beisfjord, Botn, Osen og Korgen. Disse fangeleirene ble bygd av Statens vegvesen. På to strekninger ledet veivesenet arbeidet.

Jugoslavene var partisaner

I motsetning til de sovjetiske krigsfangene ble jugoslavene ikke tatt til fange som krigsfanger, men som partisaner. Dette ble avgjørende for hvordan de ble behandlet. Jugoslavene var arrestert som fiender av det tyske regime og hadde fått en dødsdom. Da de ikke hadde status som krigsfanger var de heller ikke beskyttet av Genevekonvensjonen, som har bestemmelser om hvordan krigsfanger skal behandles.

SS omtalte jugoslavene som mordere og banditter som fortjente å dø.

Jugoslaviske krigsgraver i Norge

Til sammen 2839 jugoslaver døde i Norge under andre verdenskrig.^[1] På Botn i Rognan er det en egen krigsgravplass for jugoslaviske fanger.

I tillegg til den jugoslaviske krigskirkegården i Botn er det jugoslaviske krigsgraver på Jørstadmoen krigskirkegård, Lademoen og Moholt kirkegårder i Trondheim, Os kirkegård i Bjørnafjorden og på Støren kirkegård i Midtre Gausdal. ^[2]

Referanser

^ Norgeshistorie.no, Pål Nygaard, «Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig». Hentet 4. jan. 2017.
^ Forsvaretsforum.no Fra Forsvarets forum, basert på melding fra den norske ambassaden i Beograd

Se også

Eksterne lenker

[1] Norgeshistorie.no, Pål Nygaard, «Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig». Hentet 4. jan. 2017.

[2] Forsvaretsforum.no Fra Forsvarets forum, basert på melding fra den norske ambassaden i Beograd

[1]

[2]