Hopp til innhold

Jan Staubo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Staubo
Født28. sep. 1920Rediger på Wikidata
Død15. juni 2003Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseTennisspiller, ishockeyspiller, flyger, idrettsleder, fotballspiller, politiker Rediger på Wikidata
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Medlem avDen internasjonale olympiske komité

Jan Staubo (født 28. september 1920, død 15. juni 2003) var en norsk skipsreder, krigsflyger, tennisspiller, ishockeyspiller og bandyspiller. Han var medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC) (19662000) og ble utnevnt til æresmedlem i organisasjonen. Under andre verdenskrig kom Staubo seg Storbritannia og etter hvert til Canada og Little Norway, etter å ha klart å rømme fra Falstad fangeleir.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Staubo og kameraten Bjørn Heger forsøkte å komme seg til Storbritannia etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940. De ble arrestert og internert i Falstad fangeleir. Staubo klarte å rømme fra Falstad ved å slå ned to vakter.[1] Han var en av syv menn som ble smuglet ut fra Ålesund 13. mars 1941 med MK «Sigurd»; båten ankom Lerwick den 16. mars.[2]

Etter flygerutdanning kom Staubo til den norske 332 skvadron. Den 19. august 1942 deltok flere flyenheter, deriblant 332 skvadron, som flystøtte for de allierte landgangsstyrkene i Dieppe-raidet. Staubo kom i kamp med flere tyske Focke-Wulf Fw 190, og ble skutt ned. Etter å ha blitt tatt til fange av tyskerne, ble han skutt i brystet under fluktforsøk fra tog. Etter å ha blitt avvist på flere tyske sykehus, ble han i siste liten operert og reddet. Til tross for flere rømningsforsøk, satt han i tysk fangenskap resten av krigen.

Staubo var norgesmester i tennis åtte ganger, norsk mester i ishockey og deltok på landskamper i bandy. Han var president i Norges Tennisforbund og styremedlem i Norges Idrettsforbund i to perioder.

NM-titler i tennis

[rediger | rediger kilde]
  • 1939, double utendørs (med Ragnar Hagen)
  • 1947, double utendørs (med Ragnar Hagen)
  • 1948, single utendørs (kongepokal)
  • 1949, single innendørs
  • 1950, single utendørs (kongepokal), 1950, single innendørs, double innendørs (med Birger Brem)
  • 1951, double utendørs (med Nils Erik Hessen)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ottosen, Kristian (1998). Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203223044. 
  2. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 305. ISBN 8252109837. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]