Idd prestegjeld
Idd prestegjeld (Idde prestegjeld) var et prestegjeld tilhørende Sarpsborg prosti (i dag: Søndre Borgesyssel prosti) i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Idd kommune i Østfold fylke, og hovedkirken var Idd kirke.
Idd prestegjeld og dets sogn er nå en del av Halden kirkelige fellesråd underlagt Søndre Borgesyssel prosti.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Iddar sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet,[1] og Idd kirke, Iddar kirkja har stått siden 1100-tallet eller der omkring. Det er en romansk langkirke i stein med rett avsluttet kor, hvor skipet og koret er bevart fra middelalderen. Det antas at koret — som er uvanlig langt i forhold til skipet, selv for en middelalderkirke — ble forlenget i senmiddelalderen.[2]
Idd utgjorde i høymiddelalderen Iddar skipreiða i Borgarsysla.[3]
Prestegjeldet
[rediger | rediger kilde]I Biskop Eysteins jordebok fra omkring år 1390 er følgende kirker i Haldensområdet nevnt: Berg, Asaka, Rodka og Iddar. Fra gammelt av fulgte grensen mellom Berg og Idd elven Tista i Haldenvassdraget, med Berg prestegjeld på nordsiden og Idd prestegjeld på sydsiden, følgelig kom alle de tre første sognene under Berg.
Idd prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[4]
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Ide Sogenn:
Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Jdde lehn og sougen i Jdde och Marker lehne.
I forbindelse med avståelsen av Båhuslen til Sverige ved freden i Roskilde i 1658 oppstod det uenighet om Enningdalen skulle tilhøre Norge eller Sverige. Før 1658 hørte området geistlig til Naverstad prestegjeld i Båhuslen, men lå verdslig under Idd og Marker len. Først tre år senere ble den siste delen av fredsavtalen underskrevet og Enningdalen lagt til Norge, og Enningdal annekssogn til Idd fra 1661.
Etter etableringen av byen Fredrikshald i 1665,[5] gikk det et drøyt hundreår før Fredrikshald ble eget prestegjeld, iflg. kgl.res. av 13. desember 1769. Da ble Nordre Fredrikshald utskilt fra Berg og Søndre Fredrikshald fra Idd prestegjeld.[6] Nordre Fredrikshald omfattet bymessige strøk nord for elven Tista, mens Søndre Fredrikshald var bymessige strøk syd for elven.
Nyere tid
[rediger | rediger kilde]Idd prestegjeld dannet grunnlaget for Idd formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[7]
I 1987, som følge av vedtak om endring av den kirkelige inndeling, ble Idd prestegjeld utvidet med Asak sogn fra Berg prestegjeld, og opprettelse av nytt Tistedal sogn ved deling av Idd.[8]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[9]
Menigheter
[rediger | rediger kilde]Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 8.
- ^ Idd kirke, norske-kirker.net/
- ^ Indrebø, Gustav (1935). Fjordung. [s.n.] s. 174.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Halden 300 år. Oslo: Bøndenes forlag. 1965.
- ^ Historikk for prestegjeld og sogn i Østfold
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Endringer i den kirkelige inndeling, Halden kommune, Østfold.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.