Hudson River
| Hudson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  USA | ||
| Delstater | New York | ||
| Lengde | 507 km | ||
| Nedbørfelt | 36 260 km² | ||
| Middelvannføring | 606 m³/s | ||
| Start | Henderson Lake, Adirondack-fjella | ||
| – Høyde | 553 moh. | ||
| Munning | Upper New York Bay | ||
| Sideelver | Mohawk | ||
 Elvene Hudson og Mohawk med nedbørsområdet markert med gult. | |||
 Hudson 44°06′24″N 73°56′09″V | |||
Hudson (engelsk: Hudson River, av mohikanerne kalt Muh-he-kun-ne-tuk) er en elv i delstaten New York i USA. Elva er 507 km lang, og har et nedbørsområde på 36 260 km².
Elveløp
[rediger | rediger kilde]Hudsons kilde er i Lake Tear-of-the-Clouds i Adirondack Mountains. Ved byen Albany får den tilstrømning fra Mohawk River og renner derifra nestten snorrett sørover til den munner ut i Atlanterhavet mellom bydelen Manhattan i New York City og New Jersey. Rett før sitt utløp i Atlanteren benyttes iblant navnet North River. Eriekanalen ble åpnet 26. oktober 1825, og koblet dermed Hudson til Eriesjøen, og samtidig byene ved De store sjøene til Atlanteren.
Hudsonelven krysses av en rekke broer og tunneler slik som Verrazano Narrows Bridge, George Washington Bridge, Lincoln Tunnel og Holland Tunnel.
Navn
[rediger | rediger kilde]Elven fikk sitt nåværende navn etter engelskmannen Henry Hudson som utforsket elven for nederlenderne i 1609. Han utforsket ved samme anledning også kystområdene rundt New York, Maine og Cape Cod.
Elven ble kalt Ca-ho-ha-ta-te-a ("the river")[1] av irokeserne, og Muh-he-kun-ne-tuk («elv som renner to veier») av mohikanerne som en gang bodde på begge sider rundt elvens helt nedre elveløp, der tidevannet fra det store Atlanterhavet kan gjøre seg gjeldende. Delawarene som nå bor i Bartlesville i Oklahoma og anser mohikanerne for å være av lenapefolket (som de selv er del av),[2] anser Hudson-dalen som del av sin historiske hjemstavn, kaller likeså elven Muhheakantuck («elv som renner to veier»).[3]
Det første kjente europeiske navnet på elven er Rio San Antonio. Det ble gitt av en portugisisk oppdager som reiste i spansk tjeneste, Esteban Gomez, og som utforsket den nordamerikanske midtatlantiske kyst i 1525.[4]
Et annet tidlig navn, nedtegnet i nederlandske kilder, er Rio de Montaigne.[5] Senere kalte de for det meste elven Noortrivier, i motsetning til Delaware River som de kalte Zuidrivier. Andre navn som av og til har forekommet er Manhattes rieviere, Groote Rivier og de grootte Mouritse reviere (Mouritse er et nederlandsk etternavn).[6] Den oversatte formen North River ble benyttet for elven innen det som nå er New York metropolitan area frem til tidlig på 1900-tallet, og i en sjelden gang av og til også senere.[7] Uttrykket benyttes i radiokommunikasjon for kommersiell skipsfart, sørlig nedenfor Tappan Zee.[8] Det går igjen også helt i sør, som i North River piers, North River Tunnels og North River Wastewater Treatment Plant.
Det antas at første gang Hudson River er belagt er på et kart fra 1740, laget av kartografen John Carwitham.[9]
Hudson og Eriekanalen
[rediger | rediger kilde]Elven ble tidlig på 1800-tallet overmåte viktig for USAs ekspansjon mot vest, og for byen New Yorks utvikling til storby. Da ble Eriekanalen bygd, som underlettet varetransporten fra østkysten til innlandet.
De amerikanske kanaler ble for noen tiår frem til utviklingen av jernbanenettet helt vesentlige for landets utvikling. Helt fra den tid da de britiske koloniene ved østkysten ekspanderte innover i landet, hadde transportproblemene vært en kilde til stor bekymring. Dette var ikke unikt for Amerika, for mange steder var muskelkraft hovedmåten å få transportert gods på. Utnyttelse av navigerbare elver var mange steder den åpenbare løsning, men i Nord-Amerika var veien vestover vanskeliggjort av fjellkjeden Appalachene som stiger opp mange steder bare 400 miles (640 km) inn i landet, og ligger som en 1 500 miles (2 400 km) lang bom mot Vesten. Det var bare fem steder der man kunne frakte varer med muldyr og andre trekkdyr og vogner. Man kunne der seile opp elver så langt det gikk, omlaste til vogner eller trekkdyr, passere fjellene, og så omlaste til båter på elver i innlandet.
Planer om å utvikle kanalforbindelser mellom elvene forelå tidlig. Det første forslaget til en slik kanal rundt Appalachenes nordlige utløpere kom i 1699, men først i 1798 ble selskapet Niagara Canal Company etablert og forberedelsene igangsatt. Den første seksjonen stod klar i 1819, og hele kanalen ble åpnet den 26. oktober 1825.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Full text of "Aboriginal place names of New York"». Archive.org. Besøkt 10. juli 2017.
- ^ http://www.delawaretribe.org/services-and-programs/historic-preservation/states-and-counties-covered-by-dthpo/
- ^ Gennochio, Benjamin (3. september 2009). «The River’s Meaning to Indians, Before and After Hudson». The New York Times. Besøkt 30. desember 2014.
- ^ History of the County of Hudson, Charles H. Winfield, 1874, p. 1-2
- ^ Ingersoll, Ernest (1893). Rand McNally & Co.'s Illustrated Guide to the Hudson River and Catskill Mountains. Chicago, Illinois: Rand, McNally & Company. s. 19. Besøkt 6. januar 2015.
- ^ Jacobs, Jaap (2005). New Netherland: A Dutch Colony in Seventeenth-Century America. Netherlands: Brill Publishers. s. 11. ISBN 9004129065. OCLC 191935005.
- ^ Steinhauer, Jennifer (15. mai 1994). «Smell of the Forest». The New York Times. Besøkt 30. desember 2014.
- ^ Stanne, Stephen P.; Panetta, Roger G.; Forist, Brian E. (1996). The Hudson, An Illustrated Guide to the Living River. New Brunswick, New Jersey: Rutgers University Press. ISBN 9780813522715. OCLC 32859161.
- ^ Roberts, Sam (8. mars 2017). «Some Credit for Henry Hudson, Found in a 280-Year-Old Map». The New York Times.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hudson River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hudson River – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
