Henrik Rytter
| Henrik Rytter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. jan. 1877[1] Roan | ||
| Død | 18. sep. 1950[1] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, oversetter, lyriker | ||
| Barn | Olav Rytter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Henrik Grytnes Rytter (født 18. januar 1877 i Roan og oppvokst i Haram, død 18. september 1950 på Geilo) var en norsk lyriker, dramatiker og oversetter. Han er særlig kjent for sitt omfattende arbeid med å oversette 23 av Shakespeares verker til nynorsk i 1932, og for gjendiktningen av Peer Gynt i 1949.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Henrik Rytter var av bondeslekt, og sønn av en lærer. Han tok middelskoleeksamen i Volda, var huslærer i Dovre og tok eksamen på Volda lærarskule i 1899.
Han var lærer flere steder, fra 1908 ved Møre Folkehøgskule. Han startet opp Nordmøre folkehøgskole på Gjemnes i 1913, men måtte gi opp i 1916 da skolen ble flyttet til Straumsnes.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Etter dette ga han opp læreryrket og flyttet til Oslo-området, hvor han bosatte seg på Hvaler[2], senere på Geilo; han «starta som 40-åring på ein ny karriereveg. No ville han vere litterat på heiltid»[3]. Her var han konsulent ved Det norske teatret, litteraturkritiker i Den 17de Mai og redaktør av Norsk Ungdom ei kort stund og av Ung-Norig 1924-26. Han satt fanget på Bredtveit under krigen.
Han debuterte i 1907 med stykket Dømde, og fulgte opp med Bråhamaren (1917), Herman Ravn (1924), Våren (1926), Elva (1937) og Prestegarden og øya (1941). Alle skuespillene ble oppført på Det norske teatret. Diktsamlingene hans var Båra (1919), Øya (1920), trilogien Jordsonen (1925) – Skålene (1926) – Vokune (1927), Eros (1928) og Likevel -! (1950).
Rytter var ein ordets tjenar med rike evner. Han var ingen djupt borande psykolog, men han hadde ein usvikandre tru på menneskeånda, og han var ein uredd stridsmann for det frie ord.
Olav A. Loen[2]
I tillegg til Shakespeare og Ibsen (både Peer Gynt og Kongs-Emnerne) oversatte han bl.a. Den guddommelige komedie til nynorsk og Dekameronen til bokmål. Rytter skrev også hørespillene Dei bortkomne (produsert 1940) og Trollelgen (etter Mikkjel Fønhus, produsert 1940).
Han var far til Olav Rytter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Henrik Grytnes Rytter, Store norske leksikon-ID Henrik_Grytnes_Rytter[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
- ^ biografi hos Allkunne.no