Hopp til innhold

Haugesund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Haugesund kommune»)
Haugesund

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeRogaland
Statuskommune
Innbyggernavnhaugesunder
Grunnlagt1. februar 1855
Adm. senterHaugesund
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
72,68 km²[2]
68,37 km²[1]
4,31 km²[1]
Befolkning37 855[3][4] (2023)
Bef.tetthet553,68 innb./km²
Antall husholdninger17 413
Kommunenr.1106
MålformBokmål
Nettsidenettside
OrdførerNils Konrad Bua (2023–) (parti: Høyre)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Kart
Haugesund
59°24′37″N 5°16′32″Ø
Haugesund på Commons
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Haugesund er en by og kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.[5]

Tettstedet Haugesund hadde 46 359 innbyggere (hvorav 9 351 tilhører Karmøy) per 1. januar 2023[6], og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.

Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund.[7] I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).[8]

Byen

[rediger | rediger kilde]

Haugesund er en kommune på 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst for Smedasundet samt på øyene Hasseløy, Risøy og deler av Karmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund og Karmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 46 359 innbyggere per 1. januar 2023[6], og 9 351 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker på Haugalandet.

Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.

Tettstedet Haugesund, slik SSB avgrenser det, gulfarget, i 2020
Blad 1 av N. S. Krums kart over Haugesund fra 1902
Blad 2 av N. S. Krums kart over Haugesund fra 1902

Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ifm byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater.

Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter.

Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1987 har Haugesund vært fast vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.

Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).

Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt rusmiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.[9]

Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn.[10]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Sjøhus på Vibrandsøy.
Foto: Tor-Egil Farestveit

Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i 2004. Haugesunds status ble oppgradert til kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy og Karmøys nåværende administrasjonssenter Kopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.

Den såkalte bondeparagrafen i Grunnloven medførte på 1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne stortingsrepresentanter, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med Stavanger, og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til valgstreikene i Haugesund som startet i 1888, og som endte med at Haugesund fikk første representant til stortinget innvalgt i 1902.[trenger referanse]

Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.

Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted AS (HMV), AS Haugesund Slip og Brødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.

Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker».

Smedasundet i Haugesund i mars 1934.
Foto: Anders Beer Wilse

Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er i 1970-, 1980- og 1990-årene også bygget ut store områder nordover, blant annet er Bleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.

Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet.

Haugesund ble i liten grad påvirket av andre verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt.

Bleikemyr er et tettbefolket område i Haugesunds nordre del. I hovedsak utbygd på 1980-90-tallet.

Haugesunds første byvåpen

Haugesund og Haugsund

[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av forrige århundre skapte navnelikheten mellom Haugesund og Haugsund (dagens Hokksund) på Østlandet problemer blant annet for posten.

Egentlig ble stedsnavnet Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker.[11]

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 30,4 +2,5 5 407 +579 15 +1 3
Arbeiderpartiet 22,7 −8,4 4 033 −1 349 11 −4 3
Fremskrittspartiet 14,0 +1,4 2 495 +113 7 +1 2
Sosialistisk Venstreparti 7,0 +1,7 1 253 +331 4 +1 1
Industri- og Næringspartiet 6,0 +6,0 1 063 +1 063 3 +3
Venstre 3,9 +1,0 700 +185 2 +1
Kristelig Folkeparti 3,5 −0,1 619 −7 2 1
Pensjonistpartiet 3,0 −0,3 542 −34 2 1
Rødt 2,7 +0,7 483 +130 1
Miljøpartiet De Grønne 2,5 −2,6 449 −435 1 −2
Senterpartiet 1,9 −3,2 335 −541 1 −1
Norgesdemokratene 1,1 +1,1 196 +196
Konservativt 0,8 +0,2 150 +36
Liberalistene 0,4 −0,1 71 −12
Valgdeltakelse/Total 59,9 % 17 948 49 11
Ordfører: Nils Konrad Bua (H) Varaordfører: Gunn Margot Bendiksen (Frp)
Merknader: Kilde: [12][13]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen er Høgskolen Stord/Haugesund, Aibel, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra i EU.[14]

Varehandelen i Sør-Norge. Kilde: SSB
Kommune Omsetning per innbygger
0235 Ullensaker 182 163
0542 Nord-Aurdal 136 662
1432 Førde 129 445
1106 Haugesund 126 443
0617 Gol 119 820
Gjennomsnitt Norge 51 992
Gjennomsnitt Rogaland 51 076

Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner).[15]

Kommunikasjon

[rediger | rediger kilde]
Karmsundbrua, Karmøy
En veteranbuss brukt av haugesund turistbiler. Dodge L-9162 fra 1950

Haugesund lufthavn, Karmøy har flere innen- og utenriksdestinasjoner.

Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy.

Kystbussen og Haukeliekspressen har stoppested i byen. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av det fylkeskommunale busselskapet Kolumbus.

Idrett

[rediger | rediger kilde]

Utvalg av idrettsforeninger:

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er riksmonumentet Haraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt.

Debatt om når Haugesund ble grunnlagt - Sverre Melings Dag

[rediger | rediger kilde]

Dette tilkjennegis ved debatten rundt byens fødselsdag som ble heftig diskutert; Sverre Meling mente at kjøpstadsrettigheter[16] må regnes som byens fødselsdato,[17] mens andre mente at ladestedsrettighetene symboliserer Haugesunds fødedag.[18] Argumentasjonen for ladested kom seirende ut, men bystyret innvilget siden ved ordfører Arne-Christian Mohn allikevel dagen for kjøpstadsrettighetene 3. mars som offentlig flaggdag på byens rådhus.[19]

De fykende måker

[rediger | rediger kilde]

Ærestegnet «De fykende måker» er en hedersbevisning som siden 1931 har blitt delt ut til personer som har gjort noe for Haugesund by.[20] Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn.

Tildelinger i 1931

[rediger | rediger kilde]

Tildelinger i 1949

[rediger | rediger kilde]
  • Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og fru Anna Knutsen
  • Hagearkitekt Eyvind Strøm
  • Billedhugger Nils Flakstad
  • Stenhugger Sigvart Sivertsen
  • Overrettssakfører Sigurd Lie
  • Rådmann B. Gundersen
  • Underfogd Nils E. Nilsen
  • Redaktør Einar Osland

Tildelinger i 1950-årene

[rediger | rediger kilde]
  • 1951: Direktør Fr. Sinding Larsen
  • 1956: Ordfører Karl Sørensen[22]
  • 1957: Stadsfysikus C. Magne Rønnevig[23] – fru Gudrun Krosby – fru Lilly Meling
  • 1958: Fru Elisabeth Stange Nygård – direktør Rasmus Bakkevig – fghv. underfogd Ingvald Førre – maskinmester Andreas Gull Haugen – kjøpmann Peder Bjordal

Tildelinger i 1960-årene

[rediger | rediger kilde]
  • 1960: Soussjef Gunnar Helljesen – skipsreder Thomas Christian Haaland
  • 1964: Disponent Stener Askedal
  • 1965: Sokneprest Hans Steensnæs – skipsreder J. Odland S.S.
  • 1966: Høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland – lektor Reidar Østensjø
  • 1967: Skipsreder Trygve Eriksen – kjøpmann Sjur Lothe
  • 1968: Formannskapssekretær Aslaug Monclair – bokhandler Georg Skogland – teknisk direktør Olav Torp
  • 1969: Sunniva Hakestad Møller – Karl J. Brommeland

Tildelinger i 1970-årene

[rediger | rediger kilde]
  • 1972: Disponent Olle J. Eriksen – skolestyrer Peder Sætre – disponent Adolf Sirnes – adm.dir. Sven Sandve
  • 1973: Museumsbest. N. H. Thuestad – advokat Svein Steinsnes – overformann Karl Lien
  • 1975: Direktør Nic. Erlandsen – kontorsjef Johan Møksvold – stortingsmann Geirmund Ihle – skolestyrer Anders Velde
  • 1977: Telekontrollør Ole Samuelsen – disponent Johan Vikse
  • 1978: Lektor Ola Foldøy – apoteker Leif Bendix Jørgensen
  • 1979: Øyelege Odd M. Vallersnes

Tildelinger i 1980-årene

[rediger | rediger kilde]
  • 1980: Lege Brynjulf Østensjø
  • 1982: Sorenskriver Kåre Gåsvatn – avdelingssjef Magne Løvvik
  • 1983: Banksjef Ivar Folgerø – branninspektør Harry Risanger
  • 1984: Skipsreder Sverre Meling – advokat Arne Lothe
  • 1985: Disponent Hilmar Bastholm – lege Ole Andreas Sydnes
  • 1986: Stortingsrepresentant Marit Løvvig – fru Jenny Strøm – disponent Johannes Østensjø
  • 1987: Gabriel Lund Valen – Gunnar Johan Løvvik
  • 1988: Edvard Ringen jr.

Tildelinger i 1990-årene

[rediger | rediger kilde]

Tildelinger i 2000-årene

[rediger | rediger kilde]

Tildelinger i 2010-årene

[rediger | rediger kilde]
  • 2010: Kristian Magnus Vikse – Jakob Hatteland
  • 2011: Gro Steensnæs Håvåg – Lasse Skjoldal – John Erik Hagen
  • 2012: Inger Birkeland – Bjørn M. Toft
  • 2013: Herdis Stokka
  • 2014: Harald Dale – Osmund Hamre
  • 2015: Bjarne Housken d.y.
  • 2016: Petter Steen jr.[20]
  • 2017: Biskop Erling Pettersen og rektor ved Høgskulen Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt[24]
  • 2018: Arve Kambe – Tordis Rasmussen – Terje Emil Johannessen[5]

Tildelinger i 2020-årene

[rediger | rediger kilde]

Kjente haugesundere

[rediger | rediger kilde]

Band

[rediger | rediger kilde]

Skoler i Haugesund

[rediger | rediger kilde]

Haugesund kommune har ti kommunale barneskoler og fem kommunale ungdomsskoler. Tre av skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler.[29]

Barneskoler

[rediger | rediger kilde]

Ungdomsskoler

[rediger | rediger kilde]

Videregående skoler

[rediger | rediger kilde]

Private skoler

[rediger | rediger kilde]

Dialekt

[rediger | rediger kilde]
  • Haugesund, kvinne 19 år: Stedsnavn ikke nevnt
  • Haugesund, kvinne 19 år: Stedsnavn nevnt
  • Haugesund, eldre kvinne: Stedsnavn ikke nevnt

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyene, med unntak av Emden, har gater oppkalt etter seg i søndre bydel.

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ a b «Dette trekløveret fikk "De fykende måker"». Karmøynytt. 6. januar 2018. Arkivert fra originalen 9. august 2021. Besøkt 9. august 2021. «Tordis Rasmussen fikk hederstegnet for sitt store engasjement for lokalsamfunnet, da spesielt Røvær. Der har hun gjennom en årrekke drevet forskjellige aktiviteter som har støttet opp om det lille øysamfunnet. | Kveldens andre mottaker var mangeårig journalist og tidligere politiker Terje Emil Johannessen. Foruten hans journalistiske karriere har han vært varaordfører for Arbeiderpartiet i Haugesund og har siden ungdommen vært engasjert i samfunnslivet i Haugesund. (---) Det tredje æresbeviset gikk til tidligere stortingsrepresentant og mangeårig bystyrerepresentant for Høyre, Arve Kambe.» 
  6. ^ a b «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ «Sjøfartsdirektoratet». Forvaltningsdatabasen. Arkivert fra originalen 10. juni 2015. Besøkt 7. september 2015. «Regjeringen foreslo i Stortingsmelding nr. 17 (2002–2003), "Om statlige tilsyn", å flytte Sjøfartsdirektoratets hovedadministrasjon fra Oslo til Haugesund. Stortinget vedtok 6. juni 2003 å støtte Regjeringens forslag. Sjøfartsdirektoratet skal være på plass i nytt kontorbygg fra 1.11.2006. | 12. september 2005 blir det bestemt at hovedkontoret skal flyttes fra Oslo til Haugesund. | Sjøfartsdirektoratet er et av mange statlige tilsyn som flyttes fra Oslo til ulike landsdeler. 1. november 2006 åpnes dørene for det nye kontoret i Smedasundet 50.» 
  8. ^ «Omsetning i varehandel, 2. termin 2015». Statistisk sentralbyrå. 2. september 2015. Besøkt 7. september 2015. 
  9. ^ ««Ni overdosedødsfall så langt i år» - Haugesunds avis». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 6. april 2019. 
  10. ^ ««Trafikken "sprenger" telleapparatene» - Haugesunds avis». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 6. april 2019. 
  11. ^ Ek, Bent (1964-) (1998). Fabrikken ved Hellefossen: Borregaard Hellefos 1898–1998. Hokksund: Borregaard Hellefos. s. 29. 
  12. ^ valgresulat.no
  13. ^ «Møte i bystyret den 18.10.2023». Haugesund kommune. 
  14. ^ «Åpnet internasjonalt informasjonssenter». Kystverket.no. 8. november 2010. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 30. september 2014. 
  15. ^ «Varehandel». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 9. august 2021. 
  16. ^ «HAUGESUNDS 25-ÅRS BYJUBILEUM». 
  17. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 7. september 2023. 
  18. ^ Haugesund, Tor Inge Vormedal (4. februar 2016). «Melings «konfirmasjons-jubileum»». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 7. september 2023. 
  19. ^ «FLAGG OG BANNERPLAN FOR HAUGESUND KOMMUNE» (PDF). 
  20. ^ a b c d Olaisen, Arnstein (4. januar 2020). «(+) Hva har Vamp, Petter Steen og FKH felles?». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 9. august 2021. «Disse personene og organisasjonene er siden oppstarten i 1931 blitt tildelt Haugesund bys hederstegn «De fykende måker»:» 
  21. ^ «Minneord : Olaf Risøen». Haugesunds Avis. 4. juli 1953. 
  22. ^ «Ordfører Karl Sørensen tildelt Haugesunds ærestegn "De fykende måker"». Haugesunds Avis. 2. januar 1956. 
  23. ^ «"De Fykende Måker" overrakt C. Magne Rønnevig søndag». Haugesunds Avis. 26. mars 1957. 
  24. ^ «Biskopen tildelt "Fykende måker"». Haugesund kirkelige fellesråd. Besøkt 1. november 2021. 
  25. ^ Olaisen, Arnstein (4. januar 2020). «(+) 114-åring får De fykende måker – byens befolkning får skattelette». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 9. august 2021. «– Det er en stor glede for oss å gi De fykende måker 2020 til Haugesund sanitetsforening. | Hederen er delt ut på ordførerens årlige nyttårsmottakelse i Festiviteten lørdag kveld.» 
  26. ^ Sele, Nils-Tore (15. juni 2021). «Haugesund heidrar bømling». Bømlo-nytt (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 9. august 2021. Besøkt 9. august 2021. 
  27. ^ Klyve, Vilde A. Drevland (19. februar 2022). «(+) Disse to hedres av Haugesund kommune». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 26. mai 2022. ««De fykende måker» ble tildelt Tor Kyvik og Astri Furumo. – Det er to personer som har bidratt på svært mange og ulike arenaer.» 
  28. ^ «De fykende måker» (PDF). Haugesund kommune. 2022. Arkivert fra originalen (PDF) 8. desember 2021. Besøkt 26. mai 2022. «Kyvik hedres for å fremme byens historiske arv som sildabyen. Furumo har hatt nærmere 40 politiske verv og har vært ordfører kandidat. Furumo har også vært engasjert i Sanitetskvinnene, både som styremedlem og styreleder.» 
  29. ^ «Grunnskoler - Haugesund kommune». www.haugesund.kommune.no. Arkivert fra originalen 2. februar 2020. Besøkt 2. februar 2020. 
  30. ^ «Haugesund har fått en ny venn». h-avis.no. 11. september 2009. Besøkt 11. september 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Haugesund&oldid=24819480»