Hopp til innhold

Haavard Hedde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Haavard Hedde
Født1758Rediger på Wikidata
Død1802Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Haavard Folkesson Hedde ble døpt 16. juli 1758[1] i Valle prestegjeld i Setesdal og begravet på kirkegården på Austad i Bygland 27. august 1802.[2] Haavard er kjent fra folkevisen Eg heiter Håvard Hedde, og han kom fra Heddemone, Helle sør i tidligere Hylestad kommune.[3] Helle uttales Hedde eller Heddi på vallemål.[4]

Av fanteslekt eller ikke?

[rediger | rediger kilde]

En tolkning av at han tas med i Eilert Sundts telling fra 1865 (63 år etter hans død) går ut på at han var fant eller tater av opprinnelse. Dette stemmer trolig dårlig, siden både faren Folke Torjusson Helle[5] og farfaren Torjus Såvesson Helle var født og oppvokst på Helle.[6] I Valle kommune I: Gards- og ættesoge Hylestad sies det tydelig at en ikke er helt sikre på hvor Torjus kom fra, men han kan muligens være en av Såve Gunnarssons sønner. Slik kan ætten føres tilbake til den første bosetningen på bnr. 4, Rishaug. Denne bosetningen strekker seg tilbake til tiden før 1600[7]. Det som er bekreftet i kilder fra Haavards egen tid, er at han levde et omstreifende liv sammen med Aslaug Skouen, som han fikk datteren Alov og sønnene Haavard og Torjus med.[2] At uhell i kjærlighet skal ha fått Haavard til å bli rotløs, støttes i Gamalt or Sætesdal, der det sies at «...Han kom på so gale eit styre. Der var ei gjente på Lanjei som narra han. Då slo han seg i fanteflokken».[8]

Militærtjeneste

[rediger | rediger kilde]

I de militære rullene etter det 2. råbyggelagske kompani i det 1. vesterlenske infanteriregiment står Haavard Folkesen innskrevet i en rulle datert 10. mai 1787. Her angis det at han ble innrullert i 1778 og hørte legdsmessig under gården Austad i Bygland men bodde på «Rølfstad» i Hylestad sogn (Valle). Ifølge en rulle datert 2. mars 1789 deserterte han 19. september 1788.[9] Etter ti år forlot Haavard kompaniet for å drive med skogsarbeid i Kragerø, uten kapteinens tillatelse. Kompaniet skulle da marsjere til Sverige for å delta i tyttebærkrigen. Stiftamtsmannen sendte under rettssaken i 1792 en henvendelse til militæret for å avklare hvem som hadde jurisdiksjon over Haavard, men han var da for lengst utskrevet fra rullene.[10]

Dom og soning

[rediger | rediger kilde]

I januar 1792 ble Haavard arrestert i Tvedestrand, og 30. januar ble han forhørt i Albrekt Nilsens hus. Albrekt Nilsen var den fornærmede part, han hadde avvist Haavard da han kom og ba om et sted å overnatte. Haavard hadde da spurt ham om det ikke var klokere å gi ham husrom enn at huset skulle brenne ned i nattens løp, og dessuten truet med å fysisk skade Albrekt. Vitnene sa at han «skieldede og bandede» og «… ikke kunde gaae og var næsten uden Sandser», mens han på sin side tilstod at det nok kunne «… hænde sig at han gav nogle onde Ord i sin Drukkenskab».[10]

Etter politiavhørene oversendte fogden saken til stiftamtmannen, som ga sorenskriveren i Nedenes amt ordre om at rettssak (ekstrarett) skulle avholdes. Denne ble holdt 12. mars 1792 og dom avsagt. I denne uttalte dommeren at trusselen Haavard hadde kommet med mot Albrekt Nilsen ikke var mer enn «… Kaadmundenhed, som gierne følger med et af Brendeviin ophidset Sind …», og dermed ikke et straffbart forhold. Det som var straffbart, etter forordning av 9. august 1754, var Haavards reising mellom flere sogn uten pass og hans betleri, og han ble dømt for omstreiferi og tigging. Haavard vedtok dommen, som ble på to måneders tukthusarbeid. Han sonte dommen i tukthuset i Kristiansand fra 29. mars til 29. mai 1792.[11]

Ifølge muntlig overlevering druknet Haavard Hedde da han var på vei til å besøke jenta han en gang fridde til, som valgte en annen over ham. Etter at hun giftet seg, skulle hun ha bosatt seg på Sordal i Bygland. Gården ligger på østsiden av Otra mellom Langeid og Austad, så at han ble begravet på Austad gamle kirkegård støtter tradisjonen om at han druknet nord i Bygland.[2] Reisekonen hans, Aslaug eller Åslaug, skal ifølge Johannes Skar ha sagt at «Håvår min bleiv, ovanpå me Sòrdal» når emnet kom opp.[12] På setesdalsdialekten har verbet «å bli» betydningen å dø.

Folkevisen

[rediger | rediger kilde]

Etter hva som står skrevet på arkivverkets sider om Haavard skal den ha blitt utgitt første gang i M.B. Landstads Norske Folkeviser som ble utgitt i 1853. Om Haavard selv skrev eller sang noen av versene er ukjent, men den daterer seg til tiden før 1850. I en fotnote til sangen skrev Landstad at «Visen beskriver en sand Tildragelse. Håvard Helle, en Sæbygg, tog sig saa nær af at hans Elskede foretrak en Anden for ham, at han siden, som der fortælles, blev et ulykkeligt Menneske».[13]

Ulike versjoner

[rediger | rediger kilde]

Det er flere versjoner av visen, med vekslende antall vers. Visen som Johannes Skar gjengir den i Gamalt or Sætesdal har fire vers, og han skrev om den at «Dei sette upp ei vise um Håvard»[14], noe som kan bety at den ikke ble til før etter hans død. Det første verset i Skars bok skiller seg fra senere versjoner:

Eg heite Håvår Heddi;
eg bur på Odden kvass.
Der hev eg gjengje sett meg um
å rudt meg upp a plass.

I Mads Bergs Skulesongbok fra 1966 er det første verset slik:

Eg heiter Håvard Hedde;
og er så ven ein kar;
no vil eg bort og gifta meg
og rydja meg ein gard.

Nylig bruk

[rediger | rediger kilde]

Folkevisen har òg blitt brukt av metalband som SunnO))), Storm og Sovereign[trenger referanse].

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ arkivverket.no: «Håvard Hedde Oppvekst/Barndom» Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 23. januar 2014)
  2. ^ a b c arkivverket.no: «Håvard Hedde Familieliv/Håvard dør» Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 23. januar 2014)
  3. ^ Ryningen, Alfred: Valle kommune I: Gards- og ættesoge Hylestad – «Bnr. 26, Åsheim - Heddemone» s. 173 ff. Utg.: Valle kommune 1985, ISBN 8299133408
  4. ^ Talemålet i Valle og Hylestad: «Søkjeresultat for heddi (4 treff)» (besøkt 23. januar 2014)
  5. ^ Ryningen, Alfred: Valle kommune I: Gards- og ættesoge Hylestad – «Bnr. 26, Åsheim - Heddemone: Folke Torjusson Helle» s. 173 ff. Utg.: Valle kommune 1985, ISBN 8299133408
  6. ^ Ryningen, Alfred: Valle kommune I: Gards- og ættesoge Hylestad – «Bnr. 9, Der sør: Torjus Såvesson Helle» s. 145. Utg.: Valle kommune 1985, ISBN 8299133408
  7. ^ Ryningen, Alfred: Valle kommune I: Gards- og ættesoge Hylestad – «Bnr. 4, Rishaug» s. 114 ff. Utg.: Valle kommune 1985, ISBN 8299133408
  8. ^ Skar, Johannes: Gamalt or Sætesdal, bind 1, s. 302. Lokalhistorisk forlag 1997, ISBN 8274041003.
  9. ^ arkivverket.no: «Håvard Hedde Ungkarsliv» Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 23. januar 2014)
  10. ^ a b arkivverket.no: «Håvard Hedde Straffesak/Håvards forklaring i politiavhør» Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 23. januar 2014)
  11. ^ arkivverket.no: «Håvard Hedde Straffesak» Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 23. januar 2014)
  12. ^ Skar, Johannes: Gamalt or Sætesdal, bind 1, s. 302. Lokalhistorisk forlag 1997, ISBN 8274041003.
  13. ^ arkivverket.no: «Håvard Hedde Kilder/Muntlig tradisjon» Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 23. januar 2014)
  14. ^ Skar, Johannes: Gamalt or Sætesdal, bind 1, s. 302. Lokalhistorisk forlag 1997, ISBN 8274041003.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]