Gjøvikblå
Gjøvikblå ble etablert som et begrep etter at Gjøvik Glassverk i perioden 1810–1817 økonomisk sett hadde hatt stor fremgang.[1][2] Tyngden i produksjonen ved verket var drikkeglass og karafler av klart eller farget glass. Det ble også fremstilt finere glassarbeider – og fra 1825 spesialiserte verket seg på produkter med den svært særpregede blåfargen som senere ble oppkalt etter byen der glasset med denne fargen ble produsert. Glassverket, som i 1804 ble grunnlagt av Caspar Kauffeldt, har hatt en omskiftende historie. Det ble nedlagt i 1844, men driften er senere gjenopptatt – og Gjøvik glassverk er i dag en levende bedrift med tilhold i Brennerigata 1-3, Gjøvik sentrum.
Blåfargen som glassverket benyttet kom fra koboltgruvene til Blaafarveværket på Modum.[2]
Glassverksgata i Gjøvik er oppkalt etter den tradisjonsrike bedriften.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Om Gjøvik - Gjøvik kommune». www.gjovik.kommune.no. Besøkt 16. mars 2021. «1807 - Norges første privateide glassverk, Gjøvigs Glasværk, starter produksjon av vindusglass, senere krystall- og hvittglassproduksjon, samt butelje- og apotekerglass. Fra 1825 produseres farget glass. Fargen gjøvikblått er knyttet til produktene fra Gjøvik - mest kjent er potpourrikrukkene. Blåfargen er i dag representert i Gjøvik sitt byvåpen.»
- ^ a b «Historien». Gjøvik Glassverk. 19. august 2014. Besøkt 16. mars 2021. «Gjøvikverket er kanskje mest kjent for det blå glasset. Kobolt fra Blaafarveverket på Modum ble blandet i glassmassen og ga en fin dypblå farge. Blåfargen var moderne fordi den passet godt sammen med de mørke treslagene og bronsen som var populære materialer på den tiden.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hjemmesiden til Gjøvik Glassverk Besøkt 17. mars 2021.