Gasparo Contarini
| Gasparo Contarini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. okt. 1483[1][2] Venezia | ||
| Død | 24. aug. 1542[2][3] (58 år) Bologna[4] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1537–), skribent, katolsk biskop (1538–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Gasparo Contarini (født 16. oktober 1483 i Venezia, død 24. august 1542 i Bologna) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Contarini stammet fra en venetiansk adelsfamilie, Contarini. Etter skolegang i Venezia studerte han fra 1501 til 1509 fagene gresk, matematikk, filosofi og teologi ved universitetet i Padova. Etter studieavslutning vendte han tilbake til Venezia.
I Republikken Venezias tjeneste
[rediger | rediger kilde]Han ble så medlem av republikkens store råd, og ble betrodd et embeder som hadde ansvar å forvalte statsgjelden.[trenger referanse] Han ble også en av republikken Venezias diplomater, og deltok blant annet på Riksdagen i Worms i 1521, dog uten å se eller møte Martin Luther.
Han var i 1523 medvirkende ved fredsslutningen med Karl V, som han deretter ledsaget på han reiser til Nederlandene, England og Spania.
I 1525 kom han tilbake til Venezia og overtok et embede som savio for terraferma, den del av republikken som lå på det nordøstitalienske fastland. I 1527 representerte han republikken i Den hellige liga av Cognac, et forbund som søkte å demme opp for keiserens bestrebelser på å utvide sin makt og innflytelse. Forbundet mislyktes i og med Sacco di Roma.
Ved fredsslutningen mellom keiseren og Republikken Venezia i januar 1530 i Bologna var Contarini en ledende aktør. Deretter hadde han en rekke høye embeder i Venezia.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt til kardinal i mai 1535 av pave Paul III under hans annet konsistorium. Han var da lekmann, men ble raskt både preste- og bispeviet. Han ble biskop av Belluno, men arbeidet for det meste i Den romerske kuries tjeneste. Han skiftet tittelkirke tre ganger. Ført var han tildelt Santa Maria in Aquiro, og etterhvert innehadde han San Vitale, Santa Balbina og til sist Sant'Apollinare.
Han satt i en rekke kommisjoner som arbeidet for den katolske kirkereform og forberedte et reformkonsil. Han var formann for en kommisjon som utarbeidet forslag for innenkirkelige reformer. Blant de andre medlemmer av kommisjonen var kardinalene (den senere pave Paul IV), Giovanni Morone, Reginald Pole, Pietro Bembo, Peter Martyr Vermigli og humanisten Marcantonio Flaminio. Kommisjonens dokument Consilium de emendanda ecclesia av 1537 rådet paven til ikke å misbruke sin makt, og føre et bedre tilsyn med biskopene, deres bispedømmer og deres presteskap. Anbefalingene løp stort sett ut i sanden.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
- Pave Paul III (1468-1549) *1519
- Kardinal Gasparo Contarini (1483-1542) *1538[5]
Verker
[rediger | rediger kilde]
- De magistratibus et republica Venetorum
- De potestate Pontificis, 1529
- Confutatio articulorum seu quaestionum Lutheri, nach 1530
- Tractatus seu Epistola de iustificatione, 1541
- De magistratibus et republica veneta, Paris 1543
- De sacramentis christianae legis et catholicae ecclesiae, Florenz 1553
- Opera, Paris 1571
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 2550, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 123668376, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ katolsk hierarki ID contar[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org contar.html, lest 8. januar 2022
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «CONTARINI, Gasparo, Staatsmann und Kardinal» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1119–1120.
- Beccadelli: Vita del Cardinal Gasparo Contarini. Venedig 1832.
- Claus Arnold: Die römische Zensur der Werke Cajetans und Contarinis (1558-1601). Grenzen der theologischen Konfessionalisierung. Ferdinand Schöningh, Paderborn 2008. ISBN 978-3-506-76437-9
- Elisabeth G. Gleason: Gasparo Contarini: Venice, Rome, and Reform. University of California Press, Berkeley 1993.